Kort­sik­tighet og lang­sik­tighet i VT-tilde­lingen

Den 31.oktober er det duket for det årlige tildelingsmøte i Velferdstinget. På dette møtet fordeler tilskudds-potten fra Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Søkere er studentdemokratier, kulturinstitusjoner, medier og vanlige studentorganisasjoner. For året 2012 var den totale potten på 13,754 millioner kr. Dette er indirekte «alle studentene sine penger».

Hensikten med dette innlegget er ikke å kritisere årets tildelinger, eller legge noen føringer for neste år. Det jeg ønsker å si noe om er hvordan tildelingene foregår, og hvordan tildelingen kan skape incentiver for mottakerorganisasjonene. De fleste verv i en studentorganisasjon har perioder på 1 år, og «pampe»-produksjonen er til tider høy. Det handler ofte om å gjøre mest mulig i løpet av sin tid i vervet, og hva som skjer neste år er det ikke like stort fokus på. De årlige tildelingene fra Velferdstinget kan bidra til å forsterke denne kortsiktige tankegangen.

Alle organisasjonene på tildelingslisten er svært forskjellige. I både størrelse, virkemåte og hensikt. Noen av disse organisasjonene er avhengig av varige driftsmidler for å fungere. Disse driftsmidlene må av og til fornyes, noe som krever investeringer. For å finansiere investeringen er man nødt til å søke om ekstraordinær støtte dette ene året. Denne ekstraordinære søknaden skaper usikkerhet internt i organisasjonen. I tillegg kan søknaden få konsekvenser for de andre organisasjonene som søker om tildeling. Kanskje er det også flere organisasjoner som søker om ekstraordinære midler dette ene året?

En enkel løsning er jo selvfølgelig å spare. Man kan ha en langsiktig strategi om la organisasjonen gå i overskudd, for å bygge opp egenkapital. Så lenge organisasjonen øremerker de oppsparte midlene, og ikke bruker de opp på en kjempefest det ene året, kan man unngå fremtidige ekstraordinære søknader og redningsaksjoner.

Men oppsparte midler i sparegrisen i form av egenkapital, kan også slå uheldig ut for en studentorganisasjon. Når en organisasjon har spart i noen år, så er det alltid risiko for at man kan bli «straffet» ved tildelingen for å ha for høy egenkapital. Den generelle oppfatningen er at en studentorganisasjon ikke skal gå i store overskudd eller ha en høy egenkapitalandel.

Dette er ikke en ny problemstilling i studentorganisasjoner, men er noe som kanskje kjennetegner hele offentlig sektor: forholdet mellom kortsiktighet og langsiktighet. Dere har kanskje hørt at militæret alltid skyter mye mer i månedene november og desember? Det gjelder å bruke opp krutt og kuler før neste budsjettsøknad, hvis ikke får man jo mindre midler til neste år.

Jeg tror det er tid for en revidering og debatt om hvordan dagens tildeling fra Velferdstinget fungerer. Er det mulig å dele tildelingsmidlene i flere kategorier? Kan det være mulig å opprette et eget media-fond, hvor det er mulig å søke for flere år av gangen? Hvordan er mulighetene for å dele tilskuddet i to deler: En pott for generell driftstøtte, og en pott for sparing og investering? Jeg ønsker uansett alle søkere og representanter i Velferdstinget lykke til på årets tildelingsmøte.

Innlegget er forkortet.