VARSKO: Professor Ottar Brox advarer mot konsekvensene av at stadig flere tar høyere utdanning.
VARSKO: Professor Ottar Brox advarer mot konsekvensene av at stadig flere tar høyere utdanning.

Advarer mot over­ut­dan­ning

Sosiologiprofessor Ottar Brox mener altfor mange tar høyere utdanning. Konsekvensene er svekket studiekvalitet og store økonomiske kostnader for samfunnet.

Stadig flere tar fatt på høyere utdanning, og med de store ungdomskullene som snart når studiealder, kommer utdanningsinstitusjonene til å fylles til randen i årene framover.

Sosiologiprofessor Ottar Brox synes utviklingen er uheldig. Ifølge ham kan kunnskap og ferdigheter i mange tilfeller tilegnes like godt på arbeidsplassen. De store studentkullene fører til dårligere kvalitet på undervisningen, og store økonomiske kostnader for samfunnet.

Undervurdert praksis

«Mye av det vi går år etter år for å lære på skolen, kan vi lære like godt på jobben.»

Ottar Brox, sosiologiprofessor ved UiO

–⁠ Mye av det vi går år etter år for å lære på skolen, kan vi lære like godt på jobben, sier Brox. som ser på den høye andelen som tar høyere utdanning som en konsekvens av en undervurdering av læringen som foregår på arbeidsplassene.

–⁠ Kompetansebygging starter i det øyeblikk man utfører oppgaver og løser problemer på arbeidsplassen. Veiledning og spesialiserte kurs vil i mange tilfeller kunne fylle det behovet som i dag pålegges universiteter og høgskoler, sier Brox.

–⁠ Men man trenger vel noen forutsetninger for å gjøre en god jobb?

–⁠ Det er utvilsomt viktig å ha med seg noen forutsetninger for kompetanseutvikling når man begynner å jobbe. Både allmenne kunnskaper i språk og matematikk, og yrkesspesifikke ferdigheter som bruk av fil eller stetoskop. Det er imidlertid ikke bare slike kunnskaper og ferdigheter som vi forlanger av våre fagfolk, sier Brox.

Brox trekker frem arbeidsoppgavene i de ulike sosialetatene som eksempel.

–⁠ Det burde være lett å se at det er på jobben folk blir fagfolk, i arbeid med konkrete mennesker i problemsituasjoner, under veiledning av kolleger med allsidig erfaring.

–⁠ Det samme gjelder jordmoryrket. Før krigen var dette et yrke man kunne praktisere etter ett års jordmorskole. En sentral del av utdannelsen gikk ut på å delta i fødsler, sammen med erfarne jordmødre. I dag kreves det to års jordmorskole på toppen av sykepleiereksamen, som forutsetter videregående skole. I dag kan en være nærmere 30 før en kan slippe til for fullt alvor.

Brox understreker at han ikke mener at jordmødre kan klare seg med mindre ferdigheter og kunnskaper.

–⁠ Poenget er at disse kunnskapene og ferdighetene også kan sikres ved at jordmødre kommer i praksis tidligere, i en eller annen form for lærlingsopplegg med veiledning av erfarne seniorer.

Overforbruk av utdannelse

Brox tror at antallet som tar høyere utdanning bunner i at få har lyst på dårlige betalte, helsefarlige og lite respekterte jobber. Og i motsetning til en god del andre land, er undervisningen gratis og utdanning økonomisk tilgjengelig for alle.

–⁠ Er det ikke positivt at alle har mulighet til å studere?

–⁠ Det er i og for seg en god ting, men det fører til overforbruk av utdannelse. For det første svekkes kvaliteten på lærestedene, fordi mange av studentene har for dårlige forutsetninger for et krevende studium. Det blir vanskelig å opprettholde en akademisk standard på universitetene, og studietilbudet svekkes.

For det andre frykter Brox at utviklingen på sikt kan føre til arbeidsledighet, også for de med høyere utdanning. Han påpeker at Norge hittil har vært skånet for stor arbeidsledighet blant dem med høyere utdanning, i forhold til mange andre sammenlignbare land.

– Økt arbeidsledighet er imidlertid uunngåelig med de store kullene som for tiden går på universiteter og høyskoler, sier Brox.

–⁠ På hvilken måte?

–⁠ Veksten i etterspørselen etter arbeidskraft med høyere utdanning kan umulig bli sterk nok. Mange blir overkvalifiserte.

–⁠ Hvordan kan det forhindres?

–⁠ Vi må prioritere forbedring av lønns- og arbeidsforhold i de minst attraktive, men høyst nødvendige, yrkene.

For å få folk til å jobbe som renholdsarbeidere, restaurantarbeidere eller taxisjåfører, mener Brox at man er nødt til å redusere lønnsforskjellene.

–⁠ Slik vil man også sørge for at en større del av våre ungdomskull slipper å tilbringe så mange viktige læreår på skolebenken.

Utdanning for lønnens skyld

Brox er kritisk til hvordan det settes likhetstegn mellom antall år i skole og de egenskapene som trengs for å være en ressurs på arbeidsplassen.

–⁠ På 1990-tallet hørte jeg en fagforeningsleder debattere hvordan man kunne finne en løsning på det store antallet som slutter i sykepleieryrket. Lederen foreslo å forlenge sykepleierutdanningen fra tre til fire år, slik at man fikk en lønnsøkning som gjorde jobben mer attraktiv.

Kostnadene for samfunnet ville blitt store, hevder Brox.

–⁠ Utdanner vi 3000 sykepleiere årlig, og hvert studentår koster det offentlige 100 000 kroner, vil dette unødvendige argumentet koste fellesskapet 300 millioner per år. Og i tillegg kommer studentenes kostnader.

Brox tror ikke det er vanskelig å finne flere eksempler på utdanning som bare forbedrer vedkommendes evne til å stille lønnskrav.

–⁠ Poenget er at utdannelsen, i dette eksemplet ett ekstra år for sykepleiere, ikke tilfører yrkesgruppen noen kompetanse som de ikke kunne ha fått både samfunnsmessig billigere og mer smertefritt i jobben.kulturredaksjonen@universitas.no