Trak­tor­dekk­trek­kern

HVEM: Erling Kagge

STUDERTE: Jus (Oslo) og filosofi (Cambridge)

NÅR: 1985-1990 og 1995

AKTUELL MED: Polfarer og redaktør av diktsamlingen Dikt for gutta

–⁠ Du trenger ikke være spesielt tøff for å dra på ekspedisjon, men de fleste velger å være flink student og bidra til brutto nasjonalprodukt i stedet.

Det mener polfarer og forlegger Erling Kagge. I fem år var han selv jusstudent.

–⁠ Jeg likte jussen. Det er en fin allmennutdannelse. Og så var det veldig fritt med lite obligatorisk oppmøte. Ikke engang utdelingen av vitnesbyrd krevde at jeg var der.

Kagge selv glemte hele greia, og var ute og trente mens de nyutdannede studiekameratene tok imot diplomet sitt. Det var én eksamen per avdeling der man måtte møte opp, ellers var det fritt. Det passet polfareren perfekt. Dermed kunne han reise som han ville, som for eksempel en ti måneders seiltur til Antarktis.

–⁠ Vi seilte fra New York, via Bermuda, Jamaica, Panama, Cocos Islands, Galápagos, Peru, Chile, via Falklandsøyene til Antarktis, og så rundt Kapp Horn tilbake igjen.

Til tross for kontrasten til de store ekspedisjonene, syntes ikke Kagge det ble kjedelig med forretningsjus og paragrafpugging. Lesedagene hjemme i Oslo var lange, men interessante. Lesingen ble enda tøffere av Kagges dysleksi. Men til tross for de åpenbare ulempene tror Kagge dysleksien har hjulpet ham å tenke kreativt.

–⁠ Som ordblind må man gjerne snu litt på problemstillingene og tenke annerledes for å komme gjennom skoleårene.

Kagge foretrekker det mer dyslektikervennlige «ordblind» framfor «dyslektisk».

«Jeg var langt opp i 20-årene før jeg lærte meg å uttale ’dyslektisk’. For dyslektikere er det jo et umulig ord å si.»

–⁠ Jeg var langt oppi 20-årene før jeg lærte meg å uttale «dyslektisk». For dyslektikere er det jo et vanskelig ord å si.

Kagge hadde en strukturert hverdag når han ikke var på tur:

–⁠ Jeg leste på hardt på dagen, ringte sponsorer i pauser, og trente på kvelden og natta.

Dette var før mobiltelefonens tid, så sponsorene til ekspedisjonene ble oppringt fra telefonkiosken i kjelleraulaen på jussen.

Treningen gikk ut på å forbedre pulktrekkingevnene. Derfor kunne man på kvelds- og nattestid ofte se en skikkelse trekke traktordekk på strekningen opp Slemdalsveien fra Majorstua til Voksenkollen.

–⁠ Det er klart, det var ikke høystatus å trekke traktordekk på rulleski. Det var nok ingen som syntes det så kult ut, og jeg unnskyldte meg med at det var utdrikningslag.

Men treningen funket: Kagge ble god til å trekke pulk. Faktisk så god at han det året han avla sin siste juseksamen ble førstemann sammen med Børge Ousland til å nå Nordpolen uten hunder eller snøscooter.

Kagge tror ikke han har noe mer utfartstrang enn andre, bare at han ikke har latt oppdagertrangen bli undertrykket.

–⁠ Så godt som alle vi mennesker er født oppdagere. Akkurat her tror jeg knapt jeg har utviklet meg siden femårsalderen.

På og mellom turene ble det tid til sjekking av damer. Kagge påstår at han hadde omtrent like mange kjærester som andre studenter. Men noe utskiftning ble det.

–⁠ Når man drar ut på tur, har man én kjæreste, og på en eller annen merkelig måte har man en ny en når man kommer tilbake.