- SOM FORVENTET: UiO-rektor Ole Petter Ottersen mener plassen universitetet hans kom på på den nye rangeringen var som forventet, men er overrasket over at avstanden opp til de beste nordiske universitetene er såpass lang. Foto: Ragnar Trøite
–⁠ SOM FORVENTET: UiO-rektor Ole Petter Ottersen mener plassen universitetet hans kom på på den nye rangeringen var som forventet, men er overrasket over at avstanden opp til de beste nordiske universitetene er såpass lang. Foto: Ragnar Trøite

Univer­si­tetet i Oslo på 101. plass på ny rangering

Best i Norge, men kun på femteplass i Skandinavia.

Universitetet i Oslo (UiO) gjør et giganthopp på 76 plasser og lander på 101. plass på Times Higher Educations rangering av verdens 200 beste universiteter. Dermed er UiO rangert som det soleklart beste universitetet i Norge.

Det er særlig innen fagområdene Life Sciences og naturvitenskapelige fag at UiO har bedret seg i forhold til rangeringen i fjor. I Life Sciences har universitetet gått opp fra 187. til 112. plass og i naturvitenskapelige fag fra 175. til 122. plass. Det er likevel i humaniora og samfunnsvitenskapelige fag at UiO ansees for å være sterkest, hvor universitetet er rangert på henholdsvis 87. og 84. plass i verden.

Som forventet

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er glad for det store hoppet, og mener dette er noe universitetet kan bygge videre på.

–⁠ Det er gledelig at vi beveger oss oppover på listen, og det kan ikke tolkes som noe annet enn positivt at vi kommer så høyt opp.

Stemmer rangeringen overens med din egen oppfatning av UiO?

–⁠ Vi ligger nok omtrent der jeg forventet, men man må huske på at denne rangeringen er basert på noen få parametere mens bildet vi har av oss selv er basert på hundreder av parametere.

Han mener likevel at det store bykset universitetet gjør nok må tas med en klype salt.

–⁠ Det nok mange tilfeldigheter inne i bildet her, i og med at det legges stor vekt på akademikeres subjektive oppfatning av de ulike institusjonene. Uansett håper jeg at dette er starten på en trend hvor vi klarer å komme opp og etablere oss blant de 100 beste universitetene i verden.

Langt unna Nordens beste

Universitetet i Bergen (UiB), som er det eneste andre norske universitetet som har klart å komme med på listen, havner på 144. plass i år. Også det et kjempehopp fra i fjor da de kom på 227. plass.

UiO og UiB har likevel lang igjen før de kommer opp i eliteklassen av skandinaviske universiteter. Universitetet i København er med sin 51. plass på rangeringen Skandinavias beste universitet. Videre følger Aarhus universitet på en 63. plass, Lunds universitet på 67. plass og Uppsala universitet på 75. plass.

Hvorfor scorer ikke UiO bedre eller like bra som disse nordiske universitetene?

–⁠ Det er noe jeg ikke forstår helt ved denne rangeringen. Jeg mener at vi burde hatt en sterkere posisjon innad i Norden, og jeg ble overrasket over at vi ikke blir ansett som mer jevngode med de andre nordiske universitetene, sier Ottersen.

Blant de 200 beste har Sverige fem universiteter, mens Danmark har tre og Finland har ett.

USA dominerer

Som så mange år tidligere er det i hovedsak amerikanske og britiske universiteter som dominerer listen. Harvard University er rangert som verdens beste universitet for sjette år på rad. University of Cambridge er rangert som nummer to og Yale University er rangert som nummer tre. Blant de tjue beste universitetene er 18 enten fra USA eller Storbritannia. 54 av de 100 beste universitetene er amerikanske.

Bedre asiatiske universiteter

Noe annet som er verdt å merke seg er at asiatiske universiteter kommer stadig høyere på listene. Land som Japan, Kina, Singapore, Hong Kong og Sør Korea har alle universiteter inne blant topp 50.

Ifølge Philip Altbach, direktør for senter for høyere utdanning ved Boston College i USA, er det flere grunner til at de asiatiske landene kommer høyt opp.

–⁠ Disse landene har investert tungt i høyere utdanning de siste årene, og dette vises i bedret kvalitet ved deres beste institusjoner. De har også forsøkt å internasjonalisere universitetene sine ved å ansette flere i vitenskapelige stillinger fra andre steder i verden, og dette hjelper dem med å bedre deres synlighet internasjonalt, sier Altbach til Times Higher Education.