– En av tre i faresonen

– Så mange som en av tre studenter er i faresonen for helseskader som følge av sitt alkoholforbruk, sier Ellen Marie Tefre, sosialantropolog og prosjektleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Hun har ledet prosjektet «Studenter og rusmidler» som offentliggjøres i dag. Rapporten viser at studentenes alkoholkonsum ved Universitetet i Oslo (UiO) har økt med 20 prosent fra 1997 til 2006, og at så mange som 13 prosent av de kvinnelige, og 16 prosent av de mannlige studentene har en alvorlig risiko for å få alkoholrelaterte skader.

– Hvis ikke disse studentene reduserer sitt drikkemønster over tid vil de kunne få helseskader og problemer med avhengighet, sier Tefre, men legger til at de fleste studenter generelt minsker sitt inntak av alkohol etter studiene.

Halvparten av studentene oppgir også at de har vært borte fra forelesninger på grunn av drikking dagen før.

– Dette er snakk om de mer direkte følgene. En tredjedel har også hatt blackout, en fjerdedel ubeskyttet sex, en av ti har vært utsatt for skader og ulykker, mens fem prosent har vært i slåsskamp. Men dette er kun det de har opplevd i studietiden.

Hele 56 prosent opplyser at de synes det drikkes for mye i studentmiljøet.

Flere kvinner drikker

Et oppsiktsvekkende trekk ved utviklingen er også at kvinnelige studenter i aldersgruppen 25-29 år drikker 42 prosent mer i dag enn i 1997.

– Dette er ulikt fra resten av samfunnet, hvor alkoholkonsumet generelt går ned etter fylte 25 år, sier Tefre.

Hun mener det er studentkonteksten som har mest betydning for drikkemønsteret, og ikke alderen. Grunnen til at akkurat denne gruppen drikker mer tror hun har å gjøre med at unge i dag etablerer seg senere.

– I tillegg har det vært en normendring som gjør det mer naturlig for jenter å drikke mye.

Totalt sett har kvinnelige studenter i alle aldersgrupper økt sitt alkoholkonsum med 28 prosent siden 1997, mens mennene har økt sitt forbruk med 23 prosent.

Selv om økningen er størst blant kvinnene, er det fortsatt de mannlige studentene som drikker mest, med et gjennomsnittlig forbruk på 400 halvlitere øl i året. Kvinnelige studenter drikker per i dag gjennomsnittlig 228 halvlitere i året.

For stor aksept

Rigmor Mogård er sjefspsykolog ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og en av initiativtakerne til undersøkelsen. Hun tror endringer i den generelle holdningen til alkohol er en av grunnene til den store økningen i alkoholkonsumet.

– Drikking av alkohol er en integrert del av studentkulturen, mener hun, og trekker frem begrepet «majoritetsmisforståelse».

– Dette går på at man tror gjennomsnittet drikker mer enn det faktisk gjør, og tilpasser sitt alkoholforbruk etter dette. Holdningskampanjer er i utgangspunktet lite effektive, men ved å holde debatten rundt studenters alkoholbruk varm vil man forhåpentlig kunne få folk til å tenke seg om selv, sier Mogård.

Politisk nestleder i Juvente, Eivind Marienborg, bekymrer seg for tallene som har kommet frem i undersøkelsen. Også han tror studentmiljøets toleranse har hatt mye å si for alkoholforbruket.

– Det er stor sosial aksept for høyt alkoholkonsum i studentmiljøet, og nærmest en forventning om å drikke mer, sier han, og legger til at han mener UiO kan gjøre mer for å snu trenden.

– Universitetet og studentorganisasjonene bør vektlegge alkoholfrie tilbud og alternativer, sier Marienborg.

– Å drive utvikling av forebyggende tiltak i samarbeid med studenter er også viktig, det hjelper ikke å tre tiltak som de ikke er interessert i over hodene deres.

– En alvorlig utvikling

Leder i Velferdstinget (VT), Stine Winger Minde, har ingen god forklaring på utviklingen, men synes tallene fra rapporten er stygge.

– SiO, UiO og studentforeningene bør gå sammen i tiltak for å dempe fokuset på alkohol på universitetet, sier hun.

Minde tror også at mange studenter ikke tar risikoen ved å drikke alkohol på alvor.

– For studenter er alkohol knyttet til moro og hygge. Det kan dermed være vanskelig å fange opp studenter med alkoholproblemer.

Minde sier et av tiltakene VT kan gjøre er å oppfordre UiO og kulturstyret til å ha en egen «gulrotpost» til rusfrie arrangementer.

– Dette er en alvorlig utvikling, men det er begrenset hvor mye man skal gå inn og detaljstyre studentene. Men selvfølgelig kan vi ikke bare overse de som har et skikkelig alkoholproblem.

Leder i Studentparlamentet (SP), Heine Skipenes, er enig. Både han og Minde bedyrer at de skal ta en stor diskusjon i SP og VT.

– Jeg skal faktisk i et møte med rektor på torsdag for å diskutere dette, og saken skal også opp i Læringsmiljøutvalget. Mye av ansvaret ligger hos studentene selv, men også studentforeningene og universitetet har et ansvar for hva slags signaler de gir ut og hvordan alkohol profileres.

Studentfrihet fører til drikking.

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud mener universitetet bør iverksette forebyggende tiltak for å minke mengden alkohol studentene tyller i seg. Noen konkrete planer for å redusere studentenes alkoholbruk, har imidlertid ikke universitetsledelsen utarbeidet ennå, men Ellingsrud trekker frem navnebyttet fra «Ølteltet» til «Festivalteltet» som et godt iverksatt initiativ.

– Det handler om hvilke signaler vi sender ut som akademisk institusjon. Vi har et institusjonelt ansvar for alkoholbruken, og er blant annet opptatt av at serveringen skjer på en seriøs og ansvarlig måte. Men til syvende og sist er det jo studentene som bestemmer hvor mye de drikker. De er voksne mennesker.

– 56 prosent av de spurte mener det drikkes for mye i studentmiljøet. Hva tenker du om det?

– Det er jo en god indikasjon på at noe må gjøres. På mange måter legger studiehverdagen opp til drikking. Det har noe med friheten man har som student å gjøre. Men selvsagt vil vi ikke at studenter skal oppleve drikkepress.

– Er det aktuelt med strengere restriksjoner for alkoholbruk ved universitetet?

– Det kan jeg ikke tenke meg. Men en høyere bevissthet rundt alkohol ville være fornuftig.