1 av 8 studenter sliter med rus

Pilsen tappes for fulle mugger i kjelleren på Eilert Sundts Hus ved Universitetet i Oslo. Første mandag etter fadderuka var det arrangert pub-til-pub for studentene. På et bord sitter Sebastian Undrum (26) og Martin Lillehaug (30) som har inntatt første stopp under kveldens pub-til-pub-arrangement.

– Unge folk forventer at alkohol skal være involvert når de skal sosialisere med andre på deres alder, sier Lillehaug når han blir konfrontert, med halvliteren stående på bordet, med ferske tall knyttet til studentenes bruk av rusmidler.

12,3 prosent av studenter har hatt en rusbrukslidelse det siste året. Det kom frem under Arendalsuka 17. august. Funnene ble presentert av Shot-undersøkelsen (se faktaboks). 

Gir innblikk

Rusbruklidelser er et samlebegrep som omhandler psykiske lidelser som oppstår ved problematisk og skadelig bruk av alkohol, legemidler eller narkotiske stoffer. Også rusrelaterte utfordringer som helseproblemer, misbruk, avhengighet og skadelige rusmønstre inngår i tallene.

Lege og helseadministrator Kari-Jussie Lønning har ledet Shot-undersøkelsen. Ifølge henne gir tallene et innblikk i hvordan studenttilværelsen er, og kan brukes som utgangspunkt for fremtidige strategier.

– Tallene er fra den første kartleggingen Shot har gjort av ruslidelser. Sammen med kunnskapen vi har samlet inn i Shot-undersøkelsene kan det fungere som temperaturmåler og kompass, sier Lønning.

Overrasker ikke

Undrum og Lillehaug synes tallene er alvorlige, men de er ikke overrasket.

– Tallene er høyere enn de burde være, sier Undrum og forklarer at pressedekningen knyttet til økt kokainbruk blant unge er bekymringsverdig.

– Det medfører en del psykiske og fysiske plager vi burde vært foruten.

Lillehaug tenkte at tallene kanskje skulle være enda høyere, og peker på ensomhet som forklaring på at studentene tyr til alkohol og annen rus. I tillegg peker han på en utpreget drikkekultur.

– Det har noe med kultur å gjøre, sier Lillehaug.

Ifølge han føles det unaturlig å invitere folk til å drikke brus eller te, selv om man gjør det i andre sammenhenger.

Ute etter alternativ

Shot-hovedrapporten fra i fjor viser at seks av ti studenter etterspør alkoholfrie aktiviteter. Mange vegrer seg fra å delta på sosiale arrangementer fordi det er alkohol involvert.

– Det kan jo forstås som et drikkepress, sier Lønning.

Hun peker på at det vil være hensiktsmessig å holde arrangementer med rusfritt fokus. 

– Kan man for eksempel appellere til kreativiteten og finne på morsomme ting uten alkohol? spør hun.

Både Lillehaug og Undrum ser at det allerede er gode alternativer til ruspregete arrangementer. Foreninger og organisert idrett kan tilby sosiale arenaer uten at alkohol nødvendigvis er i bildet, mener de.

– Men da må man kanskje se bort i fra bryggeriforeningen, sier Lillehaug.

Glimt av håp

Lønning håper at kunnskapsgrunnlaget i rapporten som ble framlagt i Arendalsuka kan sette grunnlaget for god beslutningstakning for å ta tak i dette problemet.

– Det finnes allerede mange initiativ som utfordrer ruskulturen, for eksempel Lykkepromillen og tiltak gjort under fadderuka av universitetene, høyskolene og studentsamskipnadene. 

Poenget med rapporten, ifølge Lønning, er å vise at folk ikke er alene om rusproblemer og psykiske lidelser.

– Det er ofte tabu- og skambelagt, og denne kunnskapen kan vise mer åpenhet om temaet. Vi har alle en psykisk helse, på lik linje med en fysisk, som vi må ivareta.

For Undrum, som har vært på fadderuke, var det tydelig beskjed fra Psykologisk institutt (PSI) om at drikkepress ikke er greit. 

Han opplever at situasjonen på fakultetet er åpen og inkluderende i møte med studenter som ikke drikker.

– På PSI så har jeg ikke opplevd drikkepress i det hele tatt. Jeg har verken opplevd det da jeg var fadderbarn eller fadder som jeg var sist uke. Mitt inntrykk av PSI er at folk som ikke drikker er med på sosiale arrangementer, og at det virker som at det blir akseptert.

Kartlegg forbruket

Jennifer Syddall er klinisk sosionom ved SiOs rådgivningstjeneste. Dersom alkoholkonsumet blir for stort, mener hun det er viktig å få kartlagt forbruket.

– Hvis man selv begynner å tenke i de baner så er det viktig å få oversikt over hvor mye du ruser deg og hvorfor.

Hun forklarer at ulike motiver kan ligge bak og at et kritisk blikk på dette er nødvendig.

– Man må spørre seg selv om dette er et forbruk som er greit eller om det er for mye slik at det får negative konsekvenser i hverdagen.

– Hva gjør man dersom man har en venn og lurer på om vedkommende har et usunt forhold til rus?

– Da er det først og fremst å snakke med vedkommende og formidle den bekymringen man har. Man skal ikke anklage noen, men sette ord på hvorfor man er bekymret, sier Syddall.

I tillegg forklarer hun at det være lurt å konsentrere seg om endringer i personens oppførsel, men understreker at man bør holde seg til endringer i positive egenskaper hos den det gjelder.

– For eksempel at man ser at vedkommende er mindre glad nå enn før.

Syddall forteller at SiO Helse har flere tilbud til de som trenger hjelp, men at fastlegen er den første man bør gå til hvis man er bekymret for eget forhold til rus. 

SiOs gratis rådgivningstjeneste et annet alternativ. Syddall trekker også frem RUSinfo på telefon 91508588 som et lavterskel- og anonymt tilbud.