Roser Chavez’ utdanningspolitikk

For tre uker siden ble Nicolás Maduro valgt til ny president i Venezuela. Det tok lite av oppmerksomheten vekk fra kampen om ettermælet til avdøde Hugo Chávez. Få politikere har vært like mye diskutert etter tusenårsskiftet som den tidligere presidenten.

Chávez var en leder med store samfunnsendringer bak seg, også innen høyere utdanning. Han etterlot seg et system som er kraftig forandret fra da han tiltrådte i 1999. Ifølge UNESCO var det i 2009 over 2,5 millioner studenter i høyere utdanning. Da Chávez tiltrådte ti år tidligere, var det 650 000.

Sosiolog Maria Victoria Canino ved Instituto Venezolano de Investigaciones (IVIC), mener at Chávez’ endringer åpnet dørene for de brede lagene av befolkningen.

– Før Chávez, hadde de største offentlige universitetene i landet blitt institusjoner for de rikeste og for middelklassen. Seleksjonssystemer ekskluderte de med dårligst forutsetninger fra denne utdanningen, og mange gikk til private universiteter med lav kvalitet, forteller hun til Universitas.

Store skiller

Iselin Strønen er sosialantropolog ved Christian Michelsen Institute (CMI) og forsker på Venezuela. Hun støtter Caninos fremstilling av høyere utdanning i landet.

– Under Chávez ble det etablert nye utdanningsinstitusjoner rettet mot deler av befolkningen som tidligere ikke hadde hatt muligheten. I tillegg har det kommet nye stipendordninger, samt kveldsklasser for folk som har jobb på dagtid, forteller hun.

I 2003 etablerte Chávez det Bolivarianske universitetet i Venezuela (UBV) – et ledd i den overordnede «bolivarianske revolusjonen» som preget hans presidentperiode.

Venezuelanske Canino mener UBV har hatt sterke positive ringvirkninger for Venezuela, mye fordi det har lagt vekt på kritisk og aktivt samspill med samfunnet, samt utbredt arrangering av diskusjoner og seminarer.

Strønen forteller at de bolivarianske institusjonene har tette bånd til regjeringen.

– Dette viser seg blant annet i at studieløpene legger vekt på sosial utvikling og fattigdomsreduksjon. Samtidig er de private institusjonene gjerne inspirert av nyliberale og amerikanske strømninger, og dominert av middel- og overklassen, sier hun.

Avviser frihetskritikk

Kritikk av manglende frihet og demokratiske rettigheter er ikke ukjent i sammenheng med Hugo Chávez. Ifølge statsviter Daniel Levy ved nettstedet Inside Higher Education, har kritikere pekt på endringene i høyere utdanning som angrep på nettopp dette.

Venezuelanske Canino har undervist i 17 år ved Universidad Central de Venezuela, og kjenner seg ikke igjen i denne fremstillingen.

– Universitetene har absolutt akademisk frihet, og pensum utvikles i departementene og blant de som underviser. Det er profesjonell frihet til å endre programmer og foreslå nye uten fare for at det gripes inn, sier hun.

Tviler på retningsendring

Den nye presidenten Maduro ble valgt den 14. april, og har tidligere vært utenriksminister og visepresident under Chávez. Canino tror ikke på store endringer under den nye presidenten.

– Dette var jo et regjeringsskifte, ikke et paradigmeskifte, med en president med samme politiske overbevisning som Chávez. Man kan forvente en fortsettelse av den bolivarianske revolusjonen, sier hun.