Juss-Buss anklages for regelbrudd

– Vi synes det er spesielt at byrådet velger å møte et økt behov for rettshjelp med kutt, sier Stian Bonnevie Arntzen. Han er daglig leder ved Juss-Buss, som drives av juss- og kriminologistudenter ved Universitetet i Oslo.

I fjor fikk 5069 personer fri rettshjelp av Juss-Buss, en økning på rundt 60 prosent fra 2005. Likevel foreslår Høyre/Frp-byrådet i neste års budsjett å kutte støtten med 60 000 kroner i forhold til i fjor. Fjorårets totale bevilgning var på 480 000, og den summen har ikke vært prisjustert på 14 år.

– Rike får hjelp

– Jeg reagerte på at fire av ti Juss-Buss-klienter tjener over 246 000 kroner, forklarer byrådssekretær Kai-Morten Terning (Frp), med henvisning til Juss-Buss’ årsrapport. Han mener Juss-Buss derfor bryter vilkårene for å gi fri rettshjelp, som ytes til personer med mindre enn dette i inntekt. Han legger også til at én av åtte Juss-Buss-klienter har over 400 000 kroner i årsinntekt.

Arntzen mener dette vitner om slurv med tall og fakta fra byrådets side.

– Terning tar både feil i sin vurdering av vår statistikk og i forståelsen om fri rettshjelp. Hans regnestykke er basert på en bruttovurdering, hvor gjeld, omsorgsbyrde og liknende forhold ikke tas hensyn til, mens man i realiteten må foreta en nettovurdering. Utspillet fra Terning viser hvor lite byrådet faktisk vet om tiltakene de kutter, sier Arntzen.

Terning på sin side sier at Juss-Buss må ta det med de som er ansvarlige for politikken.

– Rettshjelp er en statlig oppgave som Regjeringen har bestemt, derfor bør Juss-Buss heller henvede seg til dem for mer midler, sier Terning.

Han understreker likevel at Juss-Buss gjør en viktig jobb, og at de fyller et tomrom for de som trenger denne hjelpen, men mener de bør prioritere annerledes.

– Stor betydning for fattige

I fjor var det de største områdene innvandringsrett og arbeidsrett. Sistnevnte har hatt en økning på hele 40 prosent fra 2007-2008.

– Vi antar at i hvert fall deler av økningen skyldes stor pågang av utenlandske arbeidstakere, men at det også kan skyldes finanskrisa ved at det er mange som ble sagt opp i 2008, sier Arntzen.

Det foreslåtte kuttet vil ifølge Arntzen ramme de særlige utsatte gruppene som fattige, trygdede, de arbeidsledige og innvandrere, og potensielt studenter. Dette er personer med gjennomgående lav inntekt og som er i en vanskelig livssituasjon.

– Det er disse menneskene som har størst behov for rettshjelp, men det er også disse menneskene som er vanskeligst og ressurskrevende å nå. Derfor reiser vi rundt og møter disse der de bor. Dermed rammes de som trenger det mest, sier Arntzen.

Endelig avgjørelse faller når Oslo bystyre i desember vedtar budsjettet. Ettersom Høyre og FrP ikke har flertall alene i bystyret, er de avhengige av støtte fra andre partier.