Frustrert over manglende rettshjelp

Fri rettshjelp sto på plakatene denne uken da jusstudentene i Jussbuss aksjonerte utenfor Stortinget. De aksjonerte for at alle skal ha lik tilgang til fri rettshjelp og en advokat, og ville formidle dette til alle forbipasserende. De mener det er feil at de selv som frivillige skal ha et så stort ansvar for folk som trenger hjelp.

I dag er det ikke slik at alle har rett til fri rettshjelp, og ifølge Magnus Skarvøy i Jussbuss merker de at behovet er stort.

– Vi har svært mange som kommer innom Jussbuss, og vi behandlet i fjor 5700 saker. Nå har sakstilfanget vært så stort at vi ikke greier å behandle alle sakene, sier han.

Den 25 år gamle jusstudenten forteller at Jussbuss vanligvis har en behandlingstid på to uker, men at de ikke lenger greier å overholde den tiden.

– Noen av grunnene til det, er at det ikke havner under fri rettshjelp. Siden de ikke får gratis hjelp fra advokat.

– Står stille

I dagens situasjon er det vanskelig å få gratis hjelp i de aller fleste sakstyper dersom du tjener mer enn inntektsgrensen på 246 000 kroner. Det samme gjelder samboerskap om de tjener mer enn 369 000 kroner, eller hvis man har over 100 000 kroner i formue. Jussbuss mener at mange ressurssvake havner mellom to stoler, siden inntektsgrensen i liten grad har fulgt den generelle kostnadsveksten, og fordi advokatbistand er dyrt.

– Dette er noe som ikke jobbes med og står stille. Det er problematisk at man ikke i alle fall har lagt inn en justeringsventil i loven, sier 25-åringen.

Skarvøy poengterer at alle arbeidstakere som for eksempel ikke mottar lønn, overtidsbetaling eller feriepenger fra arbeidsgiveren sin, ikke har mulighet til å få gratis advokatbistand. Man har derimot rett til det i saker som gjelder oppsigelser, om man tjener mindre enn inntektsgrensen – en grense Jussbuss mener er for lav.

Studenter overrepresentert

I husleiesaker forteller Skarvøy at man kun har krav på fri rettshjelp hvis man blir kastet ut av boligen, eller skal tviste om oppsigelsen av husleieavtalen.

– Resten er noe vi må hjelpe folk med, uansett hvor ressurssvak du er, sier han.

Jussbuss jobber mye med husleiesaker, og her er spesielt studentene høyt representert.

– De er overrepresentert i husleiesakene våre, noe som også har ført til at vi ikke greier å behandle sakene. Studenter har ikke ressurser til å gjøre dette selv, eller betale en advokat.

Les også: Lånekassetrøbbel for Jussbuss

– Et paradoks

Mathias Stang i Husleie -og gjeldsrettsgruppen på Jussbuss mener det er et rettsstatsprinsipp at man skal kunne ha fri rettshjelp.

– Det er et paradoks at staten skal ha ubegrenset med midler mot borgeren, mens borgeren ikke får hevde sin rett overfor staten. Staten gjør ofte feil overfor borgeren og det er mye som er galt i praksis. Som borger må man ha et vern mot myndighetsmisbruk fra staten og mot utnyttelse fra private institusjoner.

Stang forteller at Jussbuss ved budsjettforhandlingene for Oslo denne uken, ble foreslått en økning i tilskuddet opp til 700 000 kroner. Han er skeptisk til hvilken tanke som er bak det økte tilskuddet.

– Man bør stille seg spørsmålet om visse politikere ikke ønsker å utvide rettshjelploven fordi det er billigere å drifte frivillige rettshjelptiltak som Jussbuss, sier 24-åringen.

Det mener statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, må være et utsagn basert på misforståelse, og sier de skal være fornøyde med at Oslo kommune ser arbeidet de gjør.

– Den fri rettshjelpsordningen med advokater, som Justisdepartementet har ansvaret for, har ikke Oslo kommune noe med, sier han.

Statsbudsjettet rundt hjørnet

Skarvøy forteller at Jussbuss for mange blir den eneste plassen å gå, og han mener det ikke er riktig at et frivillig tiltak skal ha et så stort ansvar.

– Vi synes det er forferdelig. Vi ser så mange skjebner, og vi ser så mange klienter hos oss, som kommer innom, som kun har oss å komme til. Vi merker frustrasjonen av en motpart som er veldig vanskelig å forholde seg til, om det så er en arbeidsgiver eller en huseier, sier han.

Ifølge Brein-Karlsen er det en avveining om hvor inngripende det er for folk at enkelte områder ikke er dekt av en fri rettshjelpordning, og at de må veie det opp mot de ressursene de har tilgjengelig.

– Nå er det et nytt statsbudsjett som ligger rett rundt hjørnet. Jeg kan ikke si så mye om innholdet, men det prioriteres høyt og ganske mange millioner for fri rettshjelp. Både for rettshjelptiltak som Jussbuss og tilsvarende, og så øker vi også for fri rettshjelp ved advokat.

Mener folk har råd

Hva med de som faller utenfor kriteriene for å få fri rettshjelp, og som ifølge Jussbuss ikke har råd til advokat?

– Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på. De aller fleste har tilgang til advokathjelp på en eller annen måte. De over inntektsgrensen må betale selv, og da har de råd til en viss hjelp i alle fall, mener han.

Brein-Karlsen forteller at de har hatt god dialog og fått mange gode innspill fra Jussbuss.

– De har gode begrunnelser, og husleiesaker er noe av det de har spilt inn for oss. Vi vurderer fortløpende når vi skal ta det opp igjen, men vi opplever for tiden et veldig høyt trykk på andre områder, sier han.

Skarvøy mener at Justis- og beredskapsdepartementet skal prioritere fri rettshjelp nå, fordi det er blitt et så stort problem.

– De har det siste året prioritert andre områder innenfor justis, særlig flyktningesaken og politi, og da har rettshjelpsarbeidet bare blitt lagt i skuffen og nedprioritert, sier Skarvøy, som med aksjonen vil at planene skal tas opp igjen.

– Selvfølgelig noe vi må se på

Blant de forbipasserende utenfor Stortinget onsdag var nestleder Per Sandberg i Fremskrittspartiet, som kom ut for å ta seg en kaffepause i Stortingsparken. Ingrid Kverneland Mogstad i Jussbuss satte seg ned med ham og diskuterte lenge om rettshjelp. På spørsmål om de var enige om det Jussbuss ønsker å få til, svarte han:

– Vi er enig om noe, og så er vi uenig om en del også. Nå får jeg oversendt noen tall, og hvis det viser seg at den delen som har behov for fri rettshjelp, stadig blir mindre og mindre fordi bevilgningene ikke følger med, så er det selvfølgelig noe vi må se på.

Sandberg er klar på at rettsikkerheten uansett ikke er god nok i dag.

– Jeg var leder i justiskomiteen gjennom fire år, og rettsikkerheten i Norge er uansett ikke god nok. Den blir faktisk dårligere og dårligere. Særlig når du har lav inntekt og skal kjempe imot det offentlige på en eller annen måte, så er rettsikkerheten nesten fraværende, sier han.

Skeptisk til fast økning

Kverneland Mogstad spør den erfarne politikeren om de ikke kan løse problemene med inntektsgrensen ved at den steg fast, jevnt og trutt med samfunnets utvikling. Det er ikke Sandberg enig i.

– Jeg er alltid skeptisk til å knytte støtteordninger, enten det er en prosent til bistand over statsbudsjettet, eller en prosent til kultur, eller 10 prosent til kulturutsmykning. Jeg er veldig skeptisk å knytte rettigheter opp til en basis. Jeg tror det finnes andre løsninger som er mye bedre, sier han og fortsetter:

– I de aller fleste budsjettforhandlingene jeg har vært med på, har summen økt på bevilgning, men ikke nok. Det kan være flere årsaker til det. Du får flere saker, flere ber om hjelp, og det kan bety at noen saker er litt mer kompliserte, og da blir det ikke nok penger til det, sier han.