Mot en ny religionsfrihet?

Forrige mandag vedtok universitetsstyret å opprette religion som et tverrfakultært fagområde ved Universitetet i Oslo (UiO). Universitetsledelsen har ventet på denne bestemmelsen siden i fjor, og får nå muligheten til blant annet å gjenoppta prosessen med opprettelsen av Senter for Islamske Studier (SIS), og et slikt vedtak trekker debatten videre. Det ligger nemlig et markant skille mellom det å utdanne studenter innen religion og det å utdanne religiøse ledere.

Shoaib Sultan er generalsekretær i Islamsk Råd Norge og tror at utvidelsen av islamske studier ved universitetet på sikt vil være et godt integreringstiltak.

– Det vil være veldig heldig for både det norske muslimske miljøet og også for forståelsen av islam i Norge, sier han.

Om senteret vil ha direkte innvirkning på dialogen, er ifølge Sultan vanskelig å si i første omgang.Men han tror at den eventuelle opprettelsen av SIS kan være med på å danne en basis for en imamutdannelse.

– Men på samme måte som at prestestudiet ved Det teologiske fakultet (TF) i dag ikke i sin helhet er lagt til universitetet, vil ikke en fullstendig imamutdannelse kunne legges dit heller. Men bredere og mer dyptgående studier om islam, både for muslimer og ikke-muslimer, er med på å danne et fundament for noe som kan bli deler av en mulig imamutdannelse. Det vil likevel være et problem å skulle velge hvilken av de muslimske retningene man skulle lage en utdannelse for, legger han til.

Akademisering

Trygve Wyller, dekan ved TF, er positiv til bredere religionsutdanninger ved universitetet. Han mener en økt akademisering av religion er nyttig for religionsutviklingen.

– Kristendommen har de siste to hundre årene vært gjenstand for en akademisk forskning som stiller spørsmål ved tolkningene av religionen i praksis, sier Wyller.

Han mener at det å bygge opp en akademisk tilnærming ved universitetene, til for eksempel islam, kan være med på å skape mer åpenhet og bedre kommunikasjon mellom de praktiserende muslimer og andre utenforstående.

Men ikke alle er like positive til å tanken om akademisering av religion. Hvordan man for eksempel skal legge inn islamske studier ved universiteter er et problem flere steder i Europa, og dette løses på forskjellige måter på forskjellige steder.

Wyller forteller at enkelte universiteter løser konflikten ved at man innlemmer representanter for islam i studieledelsen. På den måten blir man sammen enige om hvordan man skal drive det akademiske arbeidet. En slik løsning er Wyller selv imot.

– Det gir et inntrykk av at man så og si kjøper seg fred. Det er ikke spesielt tillitsvekkende, og det er ugunstig for både universitetet og studiet, sier han.

Sultan synes det er vanskelig å uttale seg om de utfordringene Wyller nevner i forhold til kritisk tolkning av skriftene.

– Det er et internpolitisk spørsmål ved universitetet, og man får ta de utfordringene når de måtte komme, sier han.

Ikke bare islam

Men bestemmelsen åpner også for andre religionsutdanninger enn de ved det mye omtalte SIS.

Pål Andre Bratbak ved den katolske kirken i Norge mener at det å utdanne katolske prester i sin helhet ved universitetet ikke vil være mulig.

– Store deler av utdannelsen består av ting man ikke kan lære ved et universitet, sier han.

Han mener at det i teorien ikke være noe problem å legge størsteparten av den akademiske delen av utdannelsen til TF eller UiO, men legger imidlertid til at det i fjor ble opprettet en katolsk presteutdannelse ved Menighetsfakultetet (MF), og han tror ikke det vil være behov for å åpne for en til ved universitetet i første omgang.

Hans Bertil Voll er kontaktperson for Buddhistisk Diamantvei Senter i Oslo. Han er også positiv til bredere utdanninger av flere religioner ved universitetet, men understreker at han ikke uttaler seg på vegne av trossamfunnet, men som privatperson.

– Nå opererer ikke vi med prester som har behov for en universitetsutdannelse, forteller han, og sier at det dessuten er så mange retninger innenfor buddhismen at det nok ville være altfor vanskelig å lage en god og helhetlig lederutdanning.

Han legger imidlertid til at det å studere er viktig for mange buddhister, og også er avgjørende for en god buddhistisk leder. Han ser ikke bort ifra at det ville være interessant dersom UiO kunne tilby mer utdannelse som var relevant for en buddhistisk leder i Norge.

– I alle tilfeller gir økt kunnskap bedre forståelse, og det ville være en god utvikling for buddhismen i Norge, sier han.

Vestlig uttrykk

– Utdanning av religiøse ledere eller ikke: En bredere akademisk tilnærming til andre religioner kan bidra til at ikke-vestlige religioner kommer til uttrykk på en mer vestlig måte, mener Wyller, og påpeker at det vil være en god ting både for dem som praktiserer religionene i vesten, og også for kvaliteten og mangfoldet, om religionene får innpass ved universitetene.