Frykter militante ateister

I nevnte land er religionsdebatten sterkt framtredende i fjernsynets debattprogrammer, gjennom foredrag, og i litterærere bestselgerutgivelser. Anført av den berømte zoologen Richard Dawkins, essayisten og journalisten Christopher Hitchens, nevroforskeren Samuel Harris, samt filosofiprofessor Daniel C. Dennet, preges den religionskritiske fløyen av hardcore ateisme, med mål om at samfunnet en dag skal være fri for religion. Sistnevnte gjestet Norge og Litteraturhuset for omtrent en måned siden med foredraget «The evolution of why».

– Destruktiv og unødvendig

– Jeg tror iherdig at man kan leve et vel så lykkelig liv med fornuften som religion, uten å leve i skyggen av overtro og barnslige eventyr som forgifter alle deler av samfunnet. Jeg tror og håper at religion er en sykdom verden en gang er i stand til å overkomme, sa Dennet til stormende applaus fra en sal fullsatt av akademikere, studenter, presse og andre interesserte.

Dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, mener det er all grunn til å tro at denne debatten er på vei til Norge.

– Ja, og jeg ønsker absolutt en debatt velkommen. Men jeg er bekymret for at den får samme intolerante og autoritære tone som i USA og Storbritannia, sier han.

Dennet er for eksempel sterk tilhenger av at ateister skal bruke termen «brights» («de opplyste») om seg selv for å understreke deres fornuft og vitenskapelige syn på verden. Wyller mener begrepet er destruktivt.

– Jeg tror en term som «brights» er utrolig negativ for dialog og debatt. Ved å bære en slik krone impliseres det at man har en innsikt som religiøse ikke har, som bare kommer til å øke avstanden mellom troende og ikke-troende, sier han.

Vil likestille religion og astrologi

Da Universitas snakket med Dennet i forkant av foredraget, benyttet han anledningen til å tråkke hardt på mange religiøse tær.

– Religiøse ledere og tilhengere, især de kristne, får rett og slett ikke nok av å spille på sine sårede følelser. Men en slik debatt er absolutt nødvendig, siden vi uunngåelig kommer til å triumfere i lys av vår fornuft og beviser. Målet er å likestille religion med for eksempel astrologi.

Trygve Wyller sier Dennet går mer enn langt over streken i sine uttalelser.

– Å angripe kristendommen for sin mangel på fornuft blir helt urimelig, sier han og peker bak seg til en bokhylle, pakket rad på rad med filosofiske verk.

– Han glemmer tydeligvis at kristendom praktiseres av mennesker som ser på livet som en gave, og utelukker ikke fornuften på noen måte. Jeg kunne ikke vært dekan om jeg ikke hadde viet meg til fornuften, sier han.

I Storbritannia og USA er motsetningene mellom de ateister og religiøse langt tydeligere enn i Norge. Barneskoler i begge land har blant annet forsøkt å utelukke Darwins utviklingslære fra pensum. På bakgrunn av dette er det ikke behov for den samme militante retorikken i en norsk debatt, hvor striden om utviklingslæren ble avsluttet for 120 år siden, mener Wyller.

– Nordmenn har fortsatt et nært forhold til religion, selv om det er færre mennesker som aktivt går i kirken. Men jeg tror ikke det kan la seg sammenligne med for eksempel USA. Innflytelsen i politikk er for eksempel en helt annen, og det er ingen stridigheter om utviklingslæren. Det er disse faktorene som har dannet grunnlaget for denne militante nyateismen.

Økt bevissthet blant studenter

Wyller ble nylig kontaktet av Kulturstyret ved Det norske studentersamfund, som oppfordret ham til å være med å arrangere «religionsdager» på Chateu Neuf etter nyttår. Opplegget vil bestå av forelesninger, debatter og aktuelle forfattere. Dette initiativet, samt den økte oppmerksomheten om Dennet og hans kompanjonger, vekker oppmerksomhet i fakultetets korridorer. Førsteårsstudent Daniel Brändle, ønsker i likhet med sin dekan, en debatt velkommen.

– Ja, jeg tror for eksempel religionsdager med debatt hadde vært en veldig positiv ting. Jeg føler allerede at det er mye debatt hos oss, spesielt om forholdet mellom de forskjellige religionene. Vi snakker også om ulike trosformer så vel som grader av tro og levemåter. Det er veldig viktig for oss at vi ikke bare sitter med nesa i en bok, men også at vi praktiserer og lufter våre synspunkter.

Derimot mener han retorikken som brukes av Dennet, er intet annet enn destruktiv for en debatt.

– Jeg tror ikke det bringer debatten videre. Det har vist seg så ofte at hvis man går hardt ut, blir man ikke saklig, og etter hvert blir det bare elendighet heller enn faktisk debatt.

Nøkterne sosialhumanister

Men hvem er de potensielle igangsetterne av en slik «militant» ateisme i Norge? Hva med Sosialhumanistene, den raskest voksende studentforeningen ved UiO?

– De premissene som ligger til grunn i USA, er nok ikke til stede samme grad her. I USA har det tross alt ikke vært stuerent å stå fram som ateist, sier Leik-Endre Hoflandsdal, organisasjonsseksretær i Sosialhumanistene.

Han mener debatten dermed ikke blir en like stor brannfakkel i Norge.

– Men vi trenger den likevel, for å tydeliggjøre at visse religiøse krefter som står sterkt i kurs ikke er direkte forenelige med de demokratiske verdiene vi ønsker å ta vare på i et moderne samfunn, sier Hoflandsdal, som forteller at gruppens neste framstøt er en video som skal provosere gjennom å pirke borti islam og kvinnesyn.

Han ønsker imidlertid ikke å gå like langt som Dawkins & co.

– Faren er nemlig at slike frontalangrep bare skaper steilere fronter og nærer oppunder sterkere fanatisme.