En åndelig virkelighet: Lea Forbes (22) er troende – ikke til en spesifikk gud, men til de krefter det blotte øye ikke kan ense.

Flertallet av studentene er ikke-religiøse:

– Ingen gud har føltes riktig for meg

Unge troende er i sterkt mindretall, viser undersøkelse. Hvem er de få som tror?

Publisert Sist oppdatert

Anser du seg selv religiøs/ spirituell?

Spirituelle:

- Ja: 14%

- Nei: 78%

- Vet ikke: 8%

Religiøse:

Ja: 19%

Nei: 68%

Vet ikke: 11%

Vil ikke svare: 2%

Hvis religiøs, hvilken religion: Kristendommen: 68%

Islam: 25%

Hinduismen: 2%

Buddhismen: 1%

Jødedommen: 1%

Annet: 3%

1002 studenter svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen ble utført mellom 26.september og 12. oktober 2022.

Kilde: Sentio, NSO og Universitas

– Hvis folk sier de er spirituelle, så har jeg inntrykk av at de tror på noe mer, de tror på en åndelig virkelighet, men så vil de liksom ikke velge en religion, sier den kristne studenten Sondre Hofstad (25).

I en undersøkelse gjort av Sentio på vegne av Universitas og Norsk Studentorganisasjon kommer det fram at studenter som Sondre er i sterkt mindretall i Norge. Blant de 1002 studentene som deltok i undersøkelsen, anså 19 prosent seg for å være religiøse.

Kirken er knapt nok et sted man besøker på julaften lenger, og åndslivet i Norge er blitt langt mer pluralistisk, også på grunn av innvandring. Samtidig vokser det frem nye former for åndelighet. Ifølge undersøkelsen regner 14 prosent av norske studenter, nesten like mange som de religiøse, seg for å være spirituelle.

I april 2022 skrev Universitas om Thea Raudberg og Celia Pilskog Stasvik, som begge fikk en spirituell oppvåkning som følge av en frustrasjon grunnet storsamfunnets forventninger og rutiner. Stadig flere har begynt å legge håp i krystaller, og manifestering er blitt en hverdagsting. Men hva er forskjellen på religion og spiritualitet? Kan man være det ene uten å være det andre?

Solas fravær og Guds nærvær

Pilegrimsferden mot sannhetens kilde starter med et besøk til den Vitenskapelige Høgskole i Oslo (VID). Foran bygningens falmende mursteiner, under en himmel som hvelver over ethvert menneske på jorden – levende og døde – møter vi Sondre.

Han er student ved VID og går siste året på en bachelor i sosialt arbeid. Han strekker ut hånden sin, geleider oss vekk fra solen, og inn til skolens kapell. Det er ikke en tilfeldighet at vi er blitt ført inn i et hellig rom, for Sondre er selv religiøs.

– Jeg er kristen. Da går jeg vel under den kategorien, sier han. Å leve uten tro er en umulighet for Sondre, men han innrømmer at han har hatt perioder preget av tvil.

– Hvis det ikke er noen Gud, eller hvis alt bare er en tilfeldighet, da føler jeg at livet blir meningsløst. Da tror jeg det kanskje bare hadde handlet mer om meg, og at jeg skulle ha det beste mulige livet. Sondre ler av tanken på et liv uten Gud.

– Og så dør jeg, så er det ikke noe mer. Hva var det liksom?

Åndelig søken

Anser du deg selv som spirituell?

En stillhet senker seg i rommet. Spørsmålet er stort, og vanskelig å svare på da definisjonen til spirituell er nærmest subjektiv for hvert enkelt menneske, mener Sondre. Likevel er han klar til å svare.

– Det er kanskje litt sånn definisjonsspørsmål, hva som blir lagt i det. Men jeg ber, jeg tror på en åndelig virkelighet. Jeg tror ikke at det vi ser med øynene er alt det som finnes.

– Tror du at flere velger å kalle seg spirituelle, fordi det kanskje er lettere enn å vie seg fullstendig til en religion? Solen prøver å trenge seg inn gjennom vinduene, men gardinene sperrer den ute. En ny stillhet senker seg i det soltomme rommet.

– Jeg tror at vi mennesker har alle en slags åndelig søken, og at vi lengter etter noe mer, og da tror jeg at spiritualitet kan være en måte å møte det behovet på. Det kan være mer attraktivt å være spirituell, for da kan man selv velge hva man vil tro på, påpeker han.

Hvis det ikke er noen Gud, eller hvis alt bare er en tilfeldighet, da føler jeg at livet blir litt meningsløst

Sondre Hofstad (25), student ved VID

– Hvis du bestemmer deg for å dedikere deg til en religion, da sitter du mer fast. Kanskje det kan være en faktor? Men jeg vet ikke, sier Hofstad og smiler.

Vi smiler i lag, for hva er vel bedre enn å ha en åpen dialog.

Gud med stor G: Sondre Hofstad (25) er en av få studenter som definerer seg selv som religiøs.

Én mot mange

Men når én dialog slutter, er det tid for å starte en annen. Vi drar vekk fra den Vitenskapelige Høgskolen i Oslo, og tar turen opp mot Blindern. Utenfor en av dørene i Frederikkebygget, møter Universitas en jente som også tror, men hennes gud går ved navnet Allah.

En større mening: Uten Allah å forsone seg med, føler Bibi Fatima Musavi (24) at livet hennes hadde vært mer meningsløst.

– Jeg vet ikke om jeg hadde hatt like mye motivasjon til å gå gjennom dagen min hvis jeg hadde tenkt at verden bare er i dag og imorgen, så blir alt svart, sier Bibi Fatima Mosavi (24) og ser ut i luften.

Hun er enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo, og er blant de 25 prosent av studentene fra undersøkelsen som anser seg selv som muslimer. Bibi står utenfor det muslimske bønnerommet på Blindern, eller en mosalla, som det også heter. Det er bønnetid, og flere vil komme strømmende til snart, forteller hun.

Derfor velger vi å tre ut av rommet og sette oss i Frederikkekantinen. I skrivende stund er det ramadan, som betyr at Bibi har fastet den siste måneden. Lukten av pizza fra kantinen blir derfor muligens en utilbørlig fristelse, men Bibi betrygger Universitas´ noe usikre utsendte om at det går fint å sitte der.

– I begynnelsen var det vanskelig, men i morgen er det id, så det går bra, sier Bibi humrende. Under ramadan, når fasten opptar en så stor del av hennes hverdag, minnes Bibi litt ekstra på at han er muslim. Men til vanlig vier hun ikke mange tanker til at hun er religiøs.

– Vanligvis i hverdagen er det ikke sånn at jeg tenker på det. Selv om jeg går med hijab og er synlig muslim til enhver tid, så er det på en måte ikke sånn at jeg tenker over at jeg går med hijab, eller at jeg er muslim. Det er bare en del av hvem jeg er.

Tom mage, tunge tanker

Bibi er religiøs fordi hun føler at det gir livet hennes en mening. Den følelsen hadde kanskje ikke vært der uten en Gud å forsone seg med, tror hun.

Men det betyr ikke at jeg tror på en mann som sitter og kalkulerer alle mennesker, det gjør jeg ikke

Bibi Fatima Musavi (24), enkeltemnestudent ved UiO

– Jeg ser på det å være muslim som et stort ansvar. Det handler om at du velger religionen hver eneste dag. Jeg føler at det gir meg en grunn til å stå opp om morgenen.

I spørreundersøkelsen Universitas har gjennomført, kommer det frem at hele 68 prosent av studentene som svarte, ikke er religiøse, men altså er ateister. Bibi undrer seg over hvem alle disse studentene snakker med når de føler seg ensomme, da hun alltid har en å betro seg til:

– Jeg snakker alltid med Gud. Det står i Koranen at Gud er nærmere deg enn din egen pulsåre, og Gud vet alt du tenker og alt du føler. Og det er bare så deilig å vite at noen alltid vet.

Bare en person er troende, merker Bibi at det er lettere å knytte seg til dem. Gjennom hennes tro, hennes religion, blir livet hun lever del av noe større. Det må man selv ha en tro for å forstå, mener hun.

– For meg hadde det vært vanskelig å være spirituell uten å være religiøs, fordi jeg føler at det religiøse på en måte er festet til det spirituelle. Pizzalukten forsvinner, musikken blir høyere og klokken blir mer. Det er tid for bønn, så Bibi gjør seg klar for å gå ned i bønnerommet, og åpne seg for sin Gud i tilbedelse.

Å be eller ikke be: Bibi (24) er muslim, og for henne er bønn en del av hverdagen

Ingen passende gud

For oss går imidlertid ferden ut av byen, mot skogen. Ned en latterlig mengde trapper – nærmere og nærmere trærnes røtter – kommer vi fram til en leilighet. Her møter vi 22 år gamle Lea Forbes. Hun er student på Prosjektskolen, og anser seg selv som spirituell.

– Ja, hva tror jeg på? Jeg har tenkt mye på det. Jeg tror på alt og ingenting på en måte, sier hun.

Luften i leiligheten bærer hint av røkelse. Lea nipper til et glass te mens vi snakker. Alt har en betydning, samtidig som ingenting egentlig eksisterer, kommer hun frem til. Det er fordi spiritualitet, som et fenomen, er mye mer personlig. Når troen handler om hva som er riktig og bra for deg som individ, er man kanskje mindre tilbøyelig til å kategorisere den.

– Sånn, jeg kan tro på julenissen hvis det gir meg glede. Hvorfor ikke liksom? Du må bare tro på det som gjør deg glad, sier hun og ler litt.

For henne er tro helt individuelt, og det hele kommer an på ens egen spirituelle journey, og ens egen human experience.

– Men det er jo også en tro på universet, og at alt er koblet sammen, sier Lea.

Men hvorfor er du spirituell, og ikke religiøs?

Lea tar en sipp av teen, fulgt av en liten tenkepause.

– Ingen gud har føltes riktig for meg. Hun er opptatt av astrologi, forteller hun.

I det siste har hun lagt merke til noe spennende med planetenes plassering, som kanskje angår den bølgen spiritualitet som har skylt over landet. Pluto ligger for øyeblikket i steinbukken, et stjernetegn Lea forbinder med det rigide og kapitalistiske. Men snart er Pluto på vei inn i vannmannen, et stjernetegn som står for det ukonvensjonelle og kreative.

– Derfor er det så mange som har oppvåkning nå, spiritualitet begynner liksom å eksplodere litt overalt i samfunnet.

Jeg tror på alt og ingenting på en måte

Lea Forbes (22), student ved Prosjektskolen

En giftig Tiktok-bølge

Hun føler seg fort som en spåkone når hun snakker om slike ting, forteller Lea. Men det er fortsatt noe hun brenner for, og virkelig tror på. Feilinformasjon om spiritualitet, særlig det som spres på sosiale medier, kan bidra til uvitenhet hos folk, sier Lea.

– Det er mange dumme spørsmål, og det kan gjøre det ukomfortabelt for mange å snakke om hva spiritualiteten deres faktisk går ut på. Hun får ofte spørsmål som kan virke nedlatende, selv om de ikke er ment onde. Som hva man får ut av å klemme trær.

– Asså – klem et tre selv, da? Se hvordan det føles, ler hun.

Og som et avsluttende forsøk på å kartlegge studentenes åndelige liv, eller mangel på sådan, gjør vi nettopp det. Ute i skogen, slynget mellom trestammene, får Universitas utsendte en aldri så liten oppvåkning. Gudfryktige studenter gror nok ikke på trær lenger. Men religiøs eller spirituell, troende eller ikke – det Sondre, Bibi og Lea har til felles, er et ønske om å bli bedre mennesker, og finne en høyere mening med livet. Lea bifaller:

– Universet gir, og universet tar. Bare vær takknemlig, spre kjærlighet, og ha et ønske om indre utvikling.

Naturens krefter: Lea (22) flyttet nylig ut av sentrum og nærmere skogen for å komme i kontakt med naturen.
Powered by Labrador CMS