Kampen om høyskolemakten

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høyskolen i Akershus (HiAK) er slått sammen, og ny rektor skal velges. Den nye rektoren får en fusjonsprosses preget av mye bråk i hendene, og står blant annet overfor utfordringen med å lede høyskolen mot universitetsstatus.

Professor ved HiO Frank Meyer har vært imot fusjonen med HiAk. Nå stiller han til valg som rektorkandidat og kan dermed bli leder for videreføringen av fusjonsprosjektet.

– Du har vært en uttalt fusjonsmotstander. Er det et problem nå når du stiller som rektorkandidat?

– Nei, det synes jeg ikke. Folk flest på HiO var jo kritiske. Jeg har også snakket med en rekke kolleger på HiAK som sier at de antagelig ville vært kritiske til fusjonen dersom de hadde vært ansatt på HiO. Det er åpenbart at utredningene ikke var gode nok, og at tidsprogrammet er hasardiøst.

– Er du bekymret over splittelsen?

– Ja, men jeg tror vi kan overkomme den. Vi har et felles mål i universitetssatsingen. Vi vil senke tempoet i prosessen framover, og gi de ansatte trygghet og ro til å arbeide med undervisning og forskning.

– Hvorfor skal studenter og ansatte på HiAk stemme på deg når du har vært motstander av fusjonen?

– Det var en reell interesseforskjell og jeg tror at mange på HiAk kan forstå at det var et så stort flertall på HiO som var skeptiske. Jeg var ikke skeptiske til folk på HiAk, men mot den måten prosessen ble drevet på.

– Stiller du til valg på grunn av fusjonsmotstanden?

– Jeg stiller til valg fordi det har vært for lite demokrati på HiO. Jeg vet at dette har vært annerledes på HiAk. Der har ikke folk opplevd å bli overkjørt i samme grad, fordi det har vært enighet om å bli tilknyttet HiO.

Frank Meyer

– Nevn én studentsak det haster å gjøre noe med.

– Vi må forbedre studiekvaliteten på flere bachelorutdanninger.

– Hvordan vil du håndtere leseplassproblemet?

– Renoveringen av Rikshospitalets gamle patologibygg vil nok hjelpe, men hvis det ikke monner må vi se oss om etter alternative bygg. Selv sto jeg iherdig på da vi manglet arbeidsrom for våre masterstudenter på Avdeling for samfunnsfag. Jeg vet hvor viktig det er med arbeidsplasser.

– Hvordan vil du forhindre at avstanden mellom foreleser og studenter blir større hvis høyskolen blir universitet?

– Ved å sørge for at det blir flere ansatte per student, spesielt i bachelorutdanningene. Da blir det mulig å gi raske og grundige tilbakemeldinger. Og det beste er at vi faktisk har råd til det.

– Hvilke utfordringer står høyskolen overfor nå som det skal bli universitet?

– Vi må ikke ikke gå i samme fella som Universitetet i Oslo. Der har man ansatt lektorer på bachelorutdanningene som ikke har tid til forskning. De videreformidler til studentene utelukkende det de selv har lært, og får ikke tid til å fornye seg.

Nina Waaler

– Nevn én studentsak det haster å gjøre noe med.

– Å sikre et godt studiemiljø. Det innebærer blant annet en oppfølging av studenten, varierte læringsformer, kvalitetsfremmende evalueringer og god plass til å lese, og steder hvor studentene kan sitte og diskutere.

– Hva vil du gjøre med leseplassproblemet?

– I løpet av de nærmeste årene vil Rikshospitales gamle patologibygg stå ferdig, hvor blant annet sykepleierutdanningen skal flytte inn. Det vil frigjøre lokaler vi har i dag.

– Hvordan vil du forhindre at avstanden mellom foreleser og studenter blir større hvis høyskolen blir universitet?

– Jeg tror ikke avstanden nødvendigvis vil bli større. Jeg ønsker å lage flere møteplasser mellom studenter og tilsatte. Det skal være faglige foraer, men også kulturaktiviteter utenfor undervisningslokalene eksempelvis konserter og film.

– Hvilke utfordringer står høyskolen overfor nå når den skal bli universitet?

– På veien blir det viktig å ha fokus på kvalitet ved alle nivåer: grunnutdanningen, bachelor, master og PhD. Å bli universitet vil også berike grunnutdanningen med blant annet økt FoU-basert undervisning.

Trine B. Haugen

– Nevn én studentsak det haster å gjøre noe med.

– Å ordne gode arbeidsforhold. Det skal være tilgjengelige arbeidsrom og leseplasser. Jeg tror det finnes en bedre kapasitet enn det vi har i dag, og dette skal utnyttes ved å bedre logistikken.

– Hva vil du gjøre med leseplassproblemet?

– Det å love å bygge ut kan bli dyre og urealistiske løfter. Det jeg raskt vil ta tak i er å se om vi godt nok utnytter de plassene vi har, eksempelvis om grupperom er booket unødvendig. Det kan finnes kreative løsninger vi kan se på.

– Hvordan vil du forhindre at avstanden mellom foreleser og studenter blir større hvis høyskolen blir universitet?

– På høyskolen er det en god kontakt, så vi starter ikke helt på scratch. Flinke forskere må møte studentene fra første året i utdanningen.

– Hvilken utfordringer står høyskolen overfor nå når den skal bli universitet?

– Det er mange, men hva det innebærer for utdanningene er viktig. Jeg tror man bør starte med å sikre at utdanningene har god nok kvalitet.

Kari Toverud Jensen

– Nevn én studentsak det haster å gjøre noe med.

– Det jeg hører studentene snakker om er romsituasjonen, altså lokaler og leseplasser. Vi bør få et system med bedre oversikt over hvor det er ledig. Problemet er reelt.

– Hva vil du gjøre med leseplassproblemet?

– Vi må kartlegge hva vi har og hva som brukes. Rom er vanskelige å oppdrive. I forbindelse med sammenslåingen må vi være fleksible og se alt under ett, for å kartlegge reell kapasitet.

– Hvordan vil du forhindre at avstanden mellom foreleser og studenter blir større hvis høyskolen blir universitet?

– Ved å ta med seg det som er av gode tradisjoner inn i den nye institusjonen. Det beste fra begge steder. Også er det kjempeviktig at studentene skal møte de beste formidlerne og forskeren tidlig i studiet. Dette motiverer for videre studier og deltakelse i forskningsprosjekter.

– Hvilken utfordringer står høyskolen overfor nå når den skal bli universitet?

– Å styrke forskningskompetansen, produksjonen og bachelorstudiene.