Hvem blir UiOs nye rektor?

Snart sparkes valgkampen i gang i det som blir det første rektorvalget ved UiO med mer enn én kandidat siden 2017. Både ansatte og studenter har stemmerett, men ansatt-stemmene vektes noe mer enn student-stemmene (se faktaboks). I 2017 gikk ti prosent av studentene til valgurnene.

– Ti prosent er bedre enn null, svarer Dag Michalsen, leder for årets søkekomité.

– Har studentstemmen reell påvirkning?

– En slik påvirkning er fullt mulig.

Michalsen viser til nylige dekanvalg ved det odontologiske og det medisinske fakultet, der studentstemmene hadde stor betydning for resultatene.

Universitas tar turen for å bli bedre kjent med de foreløpige kandidatene. Først ut er dekan ved det medisinske fakultet Hanne Flinstad Harbo.

Studenter nærmere forskning

 – Hvorfor burde studentene stemme på deg?

– Det er det flere grunner til. I kjerneprogrammet vi har gått ut med er to av fem punkter eksplisitt rettet mot studentene. Både det å skape et engasjerende og inkluderende læringsmiljø, og det å videreutvikle en studieportefølje av høyeste kvalitet, sier Harbo.

På spørsmål om mer konkrete tiltak svarer Harbo at de satser på involvering av studentene gjennom økt bruk av læringsassistenter og «hverandre-vurderinger» i undervisningen. 

Teamet har også planer om å knytte studenter nærmere forskningen som foregår på UiO. Harbo nevner også utvikling i ordningen med forskningsassistenter, der studenter kan delta i lønnet vitenskapelig arbeid.

Utfordringer

Den nye universitetsledelsen kan få litt av hvert å hanskes med. Universitetsøkonomien har igjen blitt aktuelt etter det nye statsbudsjettet.

– Hvordan forholder dere dere til regjeringens budsjettkutt?

– Vi er tydelige på at vi både er et universitet som driver med fremragende forskning på mange felt og et breddeuniversitet. Vi kommer til å jobbe for gode rammevilkår for universitetene, sier Harbo. 

Hun har forståelse for at alle må bidra for å få hjula til å gå rundt, men understreker at kutt i kunnskapssektoren er en utrolig kortsiktig prioritering.

Den nåværende ledelsen har fått mye kritikk for sin håndtering av situasjonen i Palestina. Dette kan også bli noe den nye ledelsen må ta stilling til.

– Hovedprinsippet blir å holde på den akademiske friheten og følge retningslinjene fra myndighetene, sier Harbo.

Hun fremhever den akademiske friheten og dialog mellom studentene og ledelsen. Som eksempel viser hun til medisinstudentene fra Gaza som fikk innvilget utvekslingsopphold ved UiOs medisinske fakultet tidligere i år.

– Det er et tilfelle hvor vi som fakultet fikk brukt vår akademiske frihet. Muligheten til å gjøre det vi mente var riktig, og tilby et utvekslingsopphold hos oss.

Nøklene til godt læringsmiljø

Turen går videre til Domus Juridica og rektorkandidat Ragnhild Hennum.

– Hvorfor burde studentene stemme på deg?

– Jeg kjenner jo studielivet veldig godt og har alltid vært opptatt av at studentenes stemme skal bli hørt, både som dekan her på fakultetet og tidligere som prorektor/viserektor for hele UiO.

Hennum vektlegger at fakultetene har ulike behov når det kommer til å forbedre læringsmiljøet. Hun beskriver sitt eget juridiske fakultet med et særs konkurransepreget miljø, der styrking av samarbeid fremfor konkurranse kan være en del av løsningen.

– Dette er likevel ikke endelige løsninger. Strukturelle tiltak som bygging av studentboliger og økt studiestøtte er nøklene til å muliggjøre heltidsstudenten, legger hun til.

– Du vil ta til orde for dette, dersom dere blir universitetsledelse?

– Ja.

Aktuelle debatter

Det siste året har flere professorer og studenter advart mot kunnskapsfall i universitetet. Hennum er uenig i at dagens studenter kan mindre, men medgir at utviklingen har gått i en retning som kan ligne mer på skole enn universitet.

– Det er det vår jobb å gjøre noe med. Vi må innrette det slik studentene kommer ut med evne til kritisk og selvstendig tenkning.

Angående «Palestina-spørsmålet» forteller hun at teamet ennå ikke har diskutert de aktuelle kravene fra studentbevegelsen (boikott m.m.), men at de uansett vil fordømme brudd på folkeretten.

– Saken er vanskelig og jeg synes nåværende ledelse har håndtert det godt.

Begge kandidater håper å nå ut til studentene når valgkampen kommer i gang.

– Vi kan oppfordre studentene til å stemme, men vi må også gjøre oss relevante for dem. De skal føle at det er noe poeng i å stemme, avslutter Hennum.

Det gjenstår å se om kandidatene klarer å blåse liv i studentengasjementet og om noen nye utfordrere vil melde seg før valgkampen i februar.