Christen Krogh er ny rektor ved Oslomet

Universitas har møtt den nyvalgte rektoren ved Oslomet, datateknikeren og filosofen Christen Krogh. Pandemien gjør at vi møtes gjennom digitale flater, men 56 år gamle Kroghs gode humør er likevel til å ta og føle på gjennom skjermen.

– Jeg ble veldig glad og beæret av å få jobben. Oslomet er en superviktig forskningsinstitusjon i Norge, åpner en entusiastisk Krogh med å si.

Krogh er stolt over å ha kapret den øverste stillingen til Oslos nest-største universitet. Han har klare visjoner for jobben som den andre rektoren for Oslomet, etter at Høyskolen i Oslo og Akershus tok steget opp og ble et fullverdig universitet i 2018.

– Det føles veldig godt, svarer Krogh når vi spør hvordan det var å vinne rektorkampen.

– Jeg gleder meg og er ydmyk, og ikke minst glad de valgte meg!

Krogh ble valgt til rektor av Oslomet av universitetsstyret i desember. Etter hva Universitas erfarer var det kun Krogh og motkandidaten Nina Waaler det stod mellom til slutt. Waaler har siden den tidligere rektoren, Curt Rices avgang, fungert som rektor ved Oslomet.

– Har du sett deg ut jobben lenge?

– Ingen forutså egentlig Curt Rices avgang, så nei. Men da den ble utlyst, så var det en for interessant og viktig jobb til at jeg kunne la være å søke, avslører Krogh.

Les også: Politihøgskolelærer valgt inn i internasjonal komité: – Vil endre avhørsmetodene i hele Europa

Krim og Kathmandu

Bakgrunnen til Krogh et bredt spekter av personlige og akademiske meritter. Han er både sivilingeniør og doktor i filosofi, og i 2014 gav Nittedølen ut krimromanen Kileskrift. Han er musikalsk og har også egen skrivestue på hytta.

– Er Kileskrift anbefalt litteratur for Oslomet-studenter?

– Hehe, nei. Anbefalt litteratur er knyttet opp mot læringsutbyttet for studiene, svarer forfatteren med et glimt i øyet, og kan avsløre at han har noen pågående skriveprosjekter han jobber med.

– Jeg mediterer også innimellom, bryter det ut fra ham.

– Jeg var backpacker på 90-tallet. Vi var i Kathmandu og snublet over noen som skulle på meditasjon. Vi fikk være med og ble busset opp til et kloster i åssidene og var der i ti dager. Vi spiste lite og snakket ikke, og mediterte.

Krogh forteller at han fortsatt mediterer irregulært for å koble ut.

– I tillegg til backpacking, hvordan var du som ung student?

– Jeg var veldig opptatt av å være student, med alt det innebærer. Jeg hadde verv i Ansa, bodde i bofellesskap med andre, og festet, innrømmer han og legger til:

– Likevel var jeg opptatt av å lære noe! Studietiden er en periode man sosialiseres. Det ligger mye dannelse i det å møtes sosialt fra ulike faglige perspektiver.

Krogh forteller også at han spiller piano for eget bruk.

– Er du flink?

– Jeg vil si jeg er helt ordinær. Men jeg har utrolig mye glede i det, svarer han.

Data + filosofi = kunstig intelligens

Kroghs akademiske karriere begynte ved Universitetet i Glasgow. Her ble han sivilingeniør i datateknikk, som han forteller at han føler lå nærmest interessen for science fiction. Krogh forteller også at han har vært interessert i filosofi helt siden han var ung:

– Jeg husker jeg fant en lærebok i exphil hjemme hos besteforeldrene mine, som jeg bladde i da jeg var ung gutt.

Krogh sier han valgte å ta et emne i moralfilosofi mens han var i Glasgow.

– Vennene mine tok heller spansk fordi de tenkte det var praktisk til ferie, humrer han.

Krogh jobbet deretter med informatikk i noen år, før han kom over en stipendiatstilling knyttet til flere fagfelt.

– Jeg fikk den og tenkte det kunne vært kult å ta en doktorgrad innen filosofi.

Det var i skjæringspunktet mellom datateknologi og filosofi at han fant sitt sanne fagfelt, kunstig intelligens:

– Det var nok denne sammenhengen som drev meg inn i kunstig intelligens som fagområde. Graver du dypt nok i kunstig intelligens, så kommer du til store, grunnleggende filosofiske spørsmål om kunnskap, forteller Krogh ivrig.

Les også: Oslomet-ansatt dømt for vold mot politiet: Tingretten kritiserer politiets opptreden

En visjonær med kortene tett til brystet

Selv om han overtar først i mars, har han klare planer for sin rektorgjerning.

– Hva er det første du skal gå i gang med 1. mars? Har du en 100-dagersplan?

– Jeg har ikke en ferdig plan for den første tiden, og den er jeg dessuten ikke beredt til å snakke om ennå, svarer Krogh alvorlig og fortsetter:

– Men det jeg kan si noe om, er områder som er viktige for meg.

Krogh går systematisk til verks når han ivrig lister opp sine poeng, og det er tydelig at han har hatt en klar visjon. Det er spesielt to ting som går igjen når han bretter ut om hvordan han mener Oslomet bør være:

– Utdanningen er den første og viktigste oppgaven for et universitet, så det første er at studenten skal stå i sentrum.

Fire ganger i løpet av intervjuet, nevner Krogh at på hans Oslomet skal studenten stå i sentrum.

– Hva betyr dette konkret?

– Her er det mulig å svare på to nivåer. Man kan liste opp konkrete tiltak, men man kan også svare på et litt høyere nivå. Jeg gjør det siste:

– Jeg ønsker at når vi jobber, så skal vi tenke igjennom: «Gjør dette at vi nærmer oss målet om å gjøre det så bra som mulig for studentene eller ikke?» Det er en måte å drive ledelse på som jeg skal jobbe med.

For det andre er Krogh brennende opptatt av at Oslomet skal være tett på samfunn næringslivet. Han forteller at han selv erfarte hva som skjedde når samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet sviktet:

– Jeg var en tid utviklingsdirektør i Opera Software som laget nettlesere. Og vi var ganske gode på å lage nettlesere til mobiltelefoner og spillkonsoller. Blant annet Nintendo jobbet vi med, forteller Krogh.

Opera hadde på et tidspunkt et behov for mange ingeniører på kort tid. Da det ikke var nok kompetanse på det norske arbeidsmarkedet ​​forteller han at de måtte flytte deler av utviklingen til utlandet. Han er han klar på hva som gikk galt den gang:

– Jeg burde vært tydeligere på mer samarbeid med utdanningsinstitusjonene, og de burde vært mer opptatt av det som var vårt behov.

Den erfaringen tar han med seg i den nye jobben. Krogh mener Oslomet har en svært viktig posisjon i samfunnet og tilbyr essensielle utdanninger for velferdsstat og verdiskapning.

– Man må ta den plassen i samfunnsdebatten man trenger som universitet, og ikke være redd for å snakke med de ulike aktørene i samfunnet.

Sikker på seg selv, men taus om Oslomets utfordringer

«Studenten i sentrum» har tilnærmet blitt Kroghs slagord. Og selv om Linkedin-profilen hans antyder at han for det meste har jobbet med den forskningsrettede delen i høyere utdanning, er han tydelig når han blir utfordret på dette:

– Jeg har faktisk jobbet med utdanningsrelaterte oppgaver også. For eksempel var jeg

ansvarlig for Høyskolen Kristianias satsing på livslang læring, samt at jeg utviklet et fellesemne for doktorgradsstudiene våre.

– Erfaringen min fra arbeidslivet og fra utdanningsinstitusjoner gir meg perspektiver jeg tror gjør det lettere å sette studenten i sentrum.

– Hva er de største utfordringene til Oslomet de kommende årene?

– Det er jeg ikke beredt til å gå ut og si noe om nå. Oslomet har en veldig viktig funksjon i samfunnet og det vil være veldig viktig for å fortsette å gjøre utdanningen og forskningen bedre.

– Avslutningsvis, vil du gi et godt råd til deg selv som rektor inn i jobben?

– Mitt gode råd til meg selv, er å være tilgjengelig og lytte til både ansatte og studenter om hva som skal til for at Oslomet skal bli en så bra institusjon som mulig, svarer Krogh etter å ha tenkt lenge, og skyter inn til slutt:

– Jeg ønsker at det er så mange studenter som mulig på campus i vårsemesteret!

Les også: Studentlederne raser: — SiO skyter seg selv i foten