Fra klein komikk til overprodusert film
Folkerike åpningsseremonier er blitt til strømmede videoproduksjoner. Universitas har anmeldt de digitale debutene.
Folkelig høytid på gresset
I stedet for å trappe opp på Universitetsplassen får vi i år gleden av å stige ned over Blinderns grønne plener mens «Hellig er studentens kall» ringer studiestarten inn. Direktesendingen utenfor Georg Sverdrups hus ledes av NRK-reporter Martin Giæver, som like så godt begynner med å lufte tanken om at du kanskje kommer til å gifte deg med den du sitter ved siden av. Men ikke noe press, altså!
UiO-rektor Svein Stølen hentes snart inn for å gi en appell til de nye studentene, han er tydelig komfortabel på hjemmebane. Han rekker imidlertid ikke å si mye mer enn at det gjelder å være nysgjerrig og ta vare på hverandre, for denne halvtimen skal få plass til både Abid Raja, Marianne Borgen, Jens Stoltenberg og mange flere. Etter at Raja har fortalt om hvordan han i sin studietid var «festgeneral nummer én» og brukte Villa Eika som klinehjørne, tusler Giæver rundt og intervjuer et knippe studentforeninger; han kan ikke få sagt det nok: Studietiden kan være de viktigste årene i ditt liv, så ikke la den gå til spille!
Les om årets faddervaktordning: Fra hveteboller til meterstokk
Ingen tidsriktig sending uten noen ord om smittevern — Stølen er blitt glad i sine studenter og ønsker å se så mange av dem som mulig på campus, og da må meteren til enhver tid være på plass. Men han er optimist, med karismatiske Giæver ved siden av seg er han i det hele tatt en folkelig pappa denne høytidsdagen, som han selv kaller den. Giæver på sin side lener seg inn i kamera og vinker farvel idet sendingen avsluttes med «Se ilden lyse» fremført av et samstemt Zoom-kor.
Høyprodusert business
I skarp kontrast til sine offentlige motparter har Handelshøyskolen BI skrudd produksjonsnivået kraftig opp for sin velkomstsending, med alle triks som en forhåndsinnspilt video tillater. Ingen ringere enn Christian Mikkelsen farter rundt på campus, og han er en lettbeint type i ekstase over å kunne lede deg — ja, akkurat deg! — gjennom høyskolens korridorer. Rektor Inge Jan Henjesand tar tidlig ordet med en dramatisk gest på en av inngangspartiets broer. Han fremstår imidlertid som innøvd, med en monoton talemelodi. Uten den ekstravagante musikken i bakgrunnen hadde nok keiseren stått uten klær.
Etter at direktørene ved BIs læresteder rundt om i landet har kommet med sine relativt intetsigende innlegg, tar Mikkelsen oss med til biblioteket — og skryter litt av hvordan alle BI-bygg er miljøsertifiserte, lekre verk. Blant bokhyllene serveres vi det BI liker aller best: et eksempel på hvor vellykket man er dømt til å være etter eksamen. Anna Knudsen studerte seg ferdig to år siden, med fire bedrifter nå under sin kappe, og innen fem år bør omsetningen runde femten millioner. Dere nye, det er bare å glede seg til å erobre verden!
Hva gjør regjeringen ved en ny nedstenging? Les her: Regjeringen har ingen plan
Fadderullan er ville saker — i hvert fall pleier det å være det. En snutt som ikke gjør stort for å justere studentenes forventninger etter omstendighetene, viser hvor fett ting var mens vi ennå ikke hadde et innspåslitent virus blant oss. Deretter avsluttes sendingen med noen flere minutter med rektor Henjesand. Han skulle gjerne tatt deg i hånden og på den måten inngått en kontrakt, men spør i stedet pent om du ikke kan generere et bilde av deg og ham sammen, og vær så snill og del det med vennene dine. Takk.
Småkleint på taket
Storbyuniversitetet tar imot sitt nye kull direkte fra takterassen i Pilestredet, hvor Daniel Kvammen først står for stemningen bak gitaren. Selve sendingen ledes av P3-komiker Martin Lepperød. I dag har han tatt på seg den litt fjollete masken, det er uvisst om han faktisk er usikker der han står, eller om det bare er slik han velger å fremstå. Han skyter inn noen engelske ord om at seremonien foregår på norsk, før han sender ordet til rektor Curt Rice. Like greit.
Blant Oslos rektorer er nok Rice den som høyest uttrykker sine smittevernbekymringer, både på og utenfor talerstolen. Etter å ha kommet gjennom de vanlige ordene om viktigheten av å bygge et samfunn og tenke kritisk vier han mye av talen til hvor avgjørende det er at vi tar vare på hverandre i krevende tider: «Vi følger smittevernreglene av omsorg for hverandre.» Det hele er troverdig, og han er oppsiktsvekkende original med å snakke såpass direkte om pandemien.
Kan årets fadderuke gjøre studenter ensomme? Velkommen, fadderbarn! I fire timer.
Etter talen forsøker komikeren og rektoren seg på en runde med dillemmaer — en ny lek for Rice. Lepperød får omsider trukket ut av ham at han med skam nyter ananas på pizza og aldri har hørt om Game of Thrones. Ubehaget virker å være gjensidig.
Videre kjører Lepperød igang en fnisete kviss med en fadder og et fadderbarn. Han runder av med en liste over ti personer du ikke bør være under studietiden. Om han hadde hatt et fysisk publikum som kunne respondert, hadde det kanskje vært vellykket.
Anmeldelser
Velkommen inn til Sveins varme stue - Svein Stølen
Overgangen fra Universitetsplassen til Blindern er en svært vellykket en. Stølen tar ikke mye plass, men han er i sitt ess når han får stå blant sine kjære små og motta lure blikk fra en gøyal, solbrun journalist — han ser oppriktig ut som om dette er en dag kun slått av julaften. I alt er UiOs seremoni en som våger å blottlegge seg, det er studenten som står i fokus, og skuldrene henger lavt. Universitetet er til for å lage mennesker, er budskapet man sitter igjen med.
Karakter: A
En stakkato oppvisning - Curt Rice
Oslomets åpningsseremoni er i det store og det hele en mildt flau forestilling som aldri helt får kommet seg i flytsporet, men rektor Rice fortjener noen lovord for sin tydelige innstilling til krisen vi står i. Han skiller seg overraskende nok fra sine rektorfeller på denne fronten, og selv om han ikke leverer talen på det mest spennende viset, får man inntrykk av at han har hjertet på rett plass.
Karakter: C
Om det bare var Mikkelsen som var rektor - Inge Jan Henjesand
Som et produkt er BIs velkomstsending av beste sort, den hadde nok solgt bra på det frie marked. Om Henjesand er en god ambassadør for høyskolen sin, derimot, er mer usikkert. Man får ikke inntrykk av at han har spesielt lyst til å være til stede, der ordene dras ut av ham, muligens med manus hengende bak kamera. De fleste studenter som ser på, er nok — forhåpentligvis — også innforstått med at det ikke er Christian Mikkelsen de kommer til å treffe på høyskolen, så da hjelper det lite at han ellers hever sendingen.
Karakter: E