Disse to kniver om å bli storbyuniversitetets nye rektor

Av totalt 13 søknader, fra ti menn og tre kvinner, har innstillingskomiteen plukket ut tre finalekandidater til den gjeve jobben som rektor: Nina Waaler, Christen Krogh og Pål Barkvoll.

I en tekstmelding til Universitas forklarer Barkvoll at han ikke lenger er aktuell til stillingen, ettersom han tiltrer som president i Association for Dental Education in Europe på nyåret. Vi har slått på tråden med de to gjenværende for å bli kjent med dem, og finne ut hva de vil gjøre om de blir ansatt ved Oslo nest største studiested.

Les også: Får fem millioner fra kommunen til nytt studenthus

Nina Waaler

• Nåværende stilling: Fungerende rektor, Oslomet
• Alder: 61 år
• Utdanning: Doktorgrad i idrettsvitenskap, i tillegg grunnfag i fransk og kriminologi

– Hvorfor burde Oslomet ansette deg over de andre 12 kandidatene?

– Fra før av har jeg allsidig og lang erfaring. Som dekan ved Oslomet hadde jeg et spesielt fokus for å utvikle og styrke forskningsaktiviteten. Jeg har også god kjennskap til utdanningsbiten, og jeg har jobbet nasjonalt, internasjonalt og opp mot andre institusjoner, arbeidslivet, og myndighetene. Jeg har de lederkvalitetene og -egenskapene som er viktige for å utvikle Oslomet de neste årene. Jeg er lyttende, tydelig, jeg setter mål som jeg når, og jeg er god på å samhandle med mennesker.

– Hvordan vil studentene merke at akkurat du har blitt rektor?

– Jeg vet at studentene ved Oslomet allerede har erfart at jeg er tett på dem. Jeg involverer studenter i viktige prosjekter og møter dem jevnlig. Studentene må også involveres mer i virksomheten, for eksempel som assistenter i grupper. Bidrag fra studentene er viktige for å øke kvaliteten og relevansen for for utdanningene.

– De siste årene har Oslomet gjennomgått en prosess der skolen har blitt et universitet. Hva er dine ambisjoner for de kommende årene?

– Jeg vil fortsette satsingen på forskning. Vi har satset mye på det de siste årene, og kvalitet og tilskudd fra blant andre Forskningsrådet har økt. Vi må legge til rette for forskerne slik at de får mer tid til faglig utvikling.

– Vi må også styrke oss internasjonalt, blant annet ved å bruke digitalisering til å samarbeide og samhandle med studentgrupper i andre land med felles prosjekter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hvis Oslomet fikk 50 millioner kroner i hendene mens du var rektor, hva ville du brukt dem på?

– Umiddelbart tenker jeg at disse midlene må gå til å styrke utdanningen og forskningen vår. Det kan være noe så enkelt som å bruke det på flere stillinger innenfor fagområder vi vil satse på. Det kan også gå til flere studieplasser.

– Hva ville du gjort om du fikk være forsknings- og høyere utdanningsminister for en dag?

– Jeg hadde tatt vare på og styrket tilliten til universitetene og de ansvarlige der og lyttet til sektoren. Jeg ville også jobbet opp mot de andre statsrådene for å legge til rette for enda bedre vilkår for utdanning og forskning. Og, kanskje det mest avgjørende: kjempet i de politiske kampene om ressurser.

– Kan du peke på noen utfordringer for studenter i dag og si noe om hva en rektor kan gjøre for å hjelpe med å løse dem?

– Studenter har flere både faglige og psykososiale utfordringer. En rektor kan blant annet jobbe politisk for å ivareta studentenes interesser innenfor finansiering, for eksempel. Man bør også jobbe opp mot samskipnaden for å styrke deres tilbud. Det er også viktig å sikre at vi har gode rutiner og systemer på Oslomet som sørger for at studentene blir ivaretatt og hørt.

Les også: Reagerer på norsk vaksinestrategi: UiO-forskar er imot tredje dose til friske

Christen Krogh

• Nåværende stilling: Prorektor, Høyskolen Kristiania
• Alder: 56 år
• Utdanning: Doktorgrad i filosofi, i tillegg sivilingeniør i datateknikk

– Hvorfor burde Oslomet ansette deg over de andre 12 kandidatene?

– Jeg har en bred og variert faglig bakgrunn, både som leder og fagansatt på ulike institusjoner og i arbeidslivet. Dette mener jeg styrker mitt kandidatur fordi jeg både har jobbet med Oslomets kjerneoppgaver, men også jobbet på der hvor studenter på Oslomet kommer til å ende opp – altså i arbeidslivet.

– Hvordan vil studentene merke at akkurat du har blitt rektor?

– Studentene må prioriteres og settes i sentrum fordi utdanning er det første og viktigste ved ethvert universitet. Vi må sikre dem gode læringsmiljø med gode vilkår for faglig sosialisering. Som rektor må man lytte til studentene gjennom gode, åpne prosesser. Dette må gjøres både i dybden der studentene er til daglig, på det enkelte emnet, og i bredden av organisasjonen, på institutter og fakulteter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– De siste årene har Oslomet gjennomgått en prosess der skolen har blitt et universitet. Hva er dine ambisjoner for de kommende årene?

– Utdanningene må prioriteres, og institusjonen må spille på lag med studentene, som jeg har vært inne på. Oslomet må også fortsette å satse på den gode forskningen. Ethvert universitet bør ha forskning av høy kvalitet som et kjennetegn. Men forskning er også breddeidrett, og man må satse på det på alle nivå. Det er viktig å sørge for at et universitet er fremragende, men man kan ikke lykkes om man kun har noen få fremragende miljøer. Det er også dessuten viktig å ta vare på forholdet mellom universitetet og samfunnet. Det man finner ut av på et universitet må gjøres kjent i samfunnet, og man må ta del i samfunnsdebatten.

– Hvis Oslomet fikk 50 millioner kroner i hendene mens du var rektor, hva ville du brukt dem på?

– Da må vi selvsagt diskutere det og finne ut av hvor de best kan brukes for å oppnå det som er formålet med universitetet. Og så burde man bruke dem der.

– Hva ville du gjort om du fikk vært forsknings- og høyere utdanningsminister for en dag?

– I møte med utfordringene verden står overfor i dag, står utdanning og forskning i særposisjon til å bistå samfunnet med å løse dem. Det ville jeg hatt i bakhodet som minister. Universiteter og høyskoler bør gis bedre muligheter til å bidra til verdiskapning og innovasjon i samfunnet. Som minister ville jeg sørget for at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som revideres nå, blir en langtidsplan for forskning, høyere utdanning og innovasjon.

– Kan du peke på noen utfordringer for studenter i dag og si noe om hva kan en rektor gjøre for å hjelpe med å løse dem?

– Studenter har flere utfordringer, for eksempel til studiefinansiering og i det siste med koronapandemien. Overgangen til en normalitet må gjøres så bra som mulig. Utdanningsinstitusjonene må spille på studentenes lag når det kommer til det som er viktig for studentene. Vi trenger ikke alltid være enige, men det er viktig at studenter blir hørt og at de står i sentrum.

Les også: Ingen økning i studiestøtten i budsjettforliket: – De holder studentene for narr