Studentengasjementets blendahvite skyggeside
Flere studentorganisasjoner bidrar til å ekskludere minoriteter fra samfunnsdebatten, mener aksjonsgruppa #allwhitepanel.
– Vi er et nettverk som sier ifra når arrangementer ikke representerer mangfoldet i dagens Norge, forklarer student og aksjonist Morad Jarodi.
Sammen med et tyvetalls andre nettaksjonister poster Jarodi og medaksjonist Stine Sandnes kritiske innlegg på nettsidene til arrangementer der alle debattantene er hvite. Ikke alle aksjonistene kjenner hverandre, og hvert medlem går fram som han eller hun selv vil.
– Vi aksjonerer for å belyse en problematikk andre grupper forgjeves har forsøkt å ta tak i siden 1992 – at minoriteter føler seg snakket om, ikke snakket med. Det vi gjør nå, fungerer. Av de tjue organisasjonene vi har kontaktet, har syv endret på panelsammensetningen sin, forteller Sandnes.
Useriøs aksjonsgruppe
Sandnes og Jarodi kritiserte blant annet studentlitteraturfestivalen Sted for å utelate minoritetsstemmer fra festivalen forrige uke. Arrangørene av Sted, Julia Wiedlocha og Ola Mile Bruland, tar #allwhitepanel-kritikken til etterretning. De mener det er beklagelig at nesten alle paneldeltakerne hadde vestlig bakgrunn.
– Vi erkjenner at graden av mangfold i enda større grad burde vært en del av diskusjonen da vi planla arrangementet. Vi har lært mye til neste gang vi arrangerer, sier Wiedlocha.
Bruland mener likevel at Sted tok opp mange viktige tema – som skeiv litteratur og litteratur om grenser.
– Sted har kjempet flere kamper. Kampen for minoriteters stemme i samfunnsdebatten ble ikke tatt, men den er likevel en interessant debatt vi skal utforske i fremtiden, sier han.
Rettmessig kritikk
Studentforeningen Feministisk Forum (FF) har også fått kritikk av #allwhitepanel for dårlig minoritetsrepresentasjon. Etter kritikken endret arrangør Ingeborg Landfald paneldeltagerlisten på arrangementet «Språkets makt», som ble avholdt på Chateu Neuf 9. september.
– Vi mener kritikken er rettmessig. #allwhitepanel fikk oss til å innse at vi trengte et større mangfold i panelet. Vi er svært glade for at Samira Aminihajibashi kunne stille som innleder på kort varsel. Aminihajibashi var vurdert som en interessant stemme også forut for kritikken, men hun ble dessverre ikke invitert på grunn av svak planlegging over sommerferien, forteller Landfald.
Lanfald forteller at FF vil gå gjennom rutinene for debattplanlegging for å kunne sikre en bredere representasjon i framtida.
– Vi jobber for å ha et bredt perspektiv i panelene på våre arrangementer. De to neste debattene vi arrangerer i høst vil ha innledere med flerkulturell bakgrunn, sier Landfald.
Stine Sandnes fra aksjonsgruppa ser på FFs bruk av Aminihajibashi som et steg i riktig retning.
– Ekskluderingen av etniske minoriteter i dagens samfunnsdebatt ligner ekskluderingen av kvinners stemme på 80-tallet. Dette er en tendens Feministisk forum aktivt bør motarbeide, sier hun.
Bedriver geriljaktivisme
Mens Feministisk forum ønsker kritikken velkommen, mener Sted-arrangørene at det er vanskelig å ta #allwhitepanel-kampanjen seriøst som aksjonsgruppe. På arrangementstiden har aksjonistene blant annet postet innlegg arrangørene oppfatter som et hån mot apartheid.
– Måten de har kritisert oss på gir et inntrykk av lite samkjøring mot tilfeldige mål. Det virker som om de kritiserer i hytt og pine, mener Wiedlocha.
Sted-arrangørene understreker at de godtar innholdet i kritikken, men ikke måten den ble fremmet på.
– #allwhitepanel-gruppen kunne ringt oss eller sendt en e-post. Dessverre valgte aksjonsgruppen å bre seg ut i kommentarfeltene. Det som kunne vært en saklig kritikk begynte raskt å ta form som geriljaaktivisme. Måten kritikken har kommet fram på er ikke denne viktige debatten verdig, mener Wiedlocha.
Mer om litteraturfestivalen Sted: Litteratur, øl og sirkus
Tung prosess
Arrangørene av litteraturfestivalen beskriver prosessen som fulgte i kjølvannet av kritikken, som tung. Nå frykter de at festivalen bare vil bli husket for sitt blendahvite panel.
– Vi føler oss nærmest sjikanert, forteller Wiedlocha.
Jarodi og Sandnes ser ikke på aksjonsformen som problematisk.
– Det å påpeke fakta er ikke geriljaaktivisme. Jeg forstår ikke hva Sted mener er usaklig ved vår aksjon. Vi gjør folk oppmerksomme på et samfunnsproblem. Ingen ville anklaget kvinnene som ledet an i kampen mot det mannsdominerte samfunnslivet på 80-tallet for usaklighet, påpeker Sandnes.
På sikt håper aksjonistene at oppmerksomheten de skaper kan bidra til en holdningsendring i det norske samfunnet.
