Regjeringen hardt ut mot avkriminalisering

Tre år etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet slo ned på Solberg-regjeringens forslag om å avkriminalisere brukerdoser med narkotika, lanserte de fredag første del av sin egen rusreform. Lovendringene som følger med vil ikke være ferdigstilt før påsken 2025, men Justisminister Emilie Enger Mehl er klar på en ting: så lenge Støre-regjeringen sitter i lederstolen, blir totalforbudet mot narkotika stående. 

Reformen har vakt splittede reaksjoner. Styreleder for Tryggere ungdom Emil Bjørnstad Belgau er misfornøyd. Han mener at den nye reformen opprettholder en kultur der folk som egentlig trenger hjelp, blir straffet. Formann i Foreningen for alle konservative studenter (FAKS), Herman Winther, er derimot positiv til den nye reformen, og mener at det er bra at regjeringen jobber for å ikke gjøre narkotika mer tilgjengelig. 

Avkriminalisering

Leder for AUF Gaute Børstad Skjervø ønsker en avkriminalisering av brukerdoser med narkotika og er frustrert over den nye ruspolitikken som moderpartiet har presentert. 

– Den norske ruspolitikken er faktaresistent. Ingen forskning viser at straff senker narkotikabruk. Senterpartiet og Arbeiderpartiet driver med den nye rusreformen en hardlinje mot rus som har blitt forsøkt i et halvt århundre uten å ha funket, sier Skjervø. 

Formann i FAKS Herman Winther er glad for at den nye rusreformen ikke inneholder en avkriminalisering av rusmidler. 

– Alt vi lovliggjør, oppfordrer vi jo implisitt folk til å drive med, hevder Winther. 

Styreleder i Tryggere Ungdom Emil Bjørnstad Belgau er for avkriminalisering og hevder at den nye rusreformen kan gi folk insentiv til å late som at de er rusavhengige, eller til å ruse seg mer. 

– Blir du tatt med en joint, er i prinsippet det mest effektive du kan gjøre å late som at du er avhengig. Hvis ikke kan du risikere straff helt frem til du er “syk nok” til å få hjelp. Det gir de som ruser seg grunn til å ruse seg mer, frem til de ikke lenger kan bli straffet for det. 

Sentralstyremedlem i Senterungdommen Dordi Lerum er ikke enig i at regjeringens ruspolitikk gir folk incentiv til å ruse seg mer.

– Hvis det er noe som vil gi de unge incentiv til å ruse seg, er det jo å sørge for at det blir mer narkotika i omløp, ved å avkriminalisere det. 

Bruker eller misbruker?

Høyesterett fastslo i 2022 at rusavhengige ikke skulle straffeforfølges for besittelse eller bruk av små doser narkotika. Regjeringen står ved at rusavhengige i hovedsak ikke skal straffeforfølges, men ønsker å tydeliggjøre distinksjonen mellom rusbrukere og rusmisbrukere.

Ifølge Tryggere Ungdoms styreleder Emil Belgau, er det umulig å sette definitive rammer for hvem som oppfyller kravene for å være en rusmisbruker.

– Forslaget til regjeringen viser hvor svart-hvit tilnærming de har til rusproblemer. Det er ikke sånn at enten så er noen rusavhengige eller så er de ikke det, sier Belgau. 

– Det vil mest sannsynlig være et krav om at man har brukt rusmidler ganske lenge for å kvalifisere som avhengig. Konsekvensen av det er at de aller fleste unge mennesker som ruser seg, avhengige eller ikke, fortsatt vil bli straffet og regnet som kriminelle, fortsetter han.

FAKS-formann Herman Winther er også skeptisk til å skille mellom rusbrukere og misbrukere, men av andre årsaker.

– Det er bra at regjeringen ønsker å hjelpe de rusavhengige, men det er naivt å tenke at en kan gi noen lov til å ruse seg uten at problemet da blir større. 

Sentralstyremedlem i Senterungdommen Dordi Lerum er ikke redd for at det vil bli vanskelig å sette en skillelinje mellom de som er rusavhengige og ikke. 

– Klart det er merkbar forskjell mellom tungt rusavhengige og unge som synes det er kult å ta kokain på fest. 

– En løsning på kokainproblemet. 

De siste årene har en økende forekomst av kokain blant unge vært mye omtalt i mediene. 

Ifølge Lerum er den mer liberale linjen som ble ført av Solberg-regjeringen, en viktig årsak til økningen. 

– Det er ingen tvil om at avkriminalisering fører til en økt forekomst av narkotika. Økningen av kokain som vi har sett de siste årene, skyldes tildels en holdningsendring som Solberg-regjeringen drev med, da de foreslo avkriminalisering i 2021.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø tar Solberg-regjeringen i forsvar. Han mener at en ikke kan peke på en mer liberal ruspolitikk for å forklare den økte forekomsten av kokain. 

– Det er noe tull. Økningen av kokain er absolutt urovekkende, men er noe vi har vært vitne til i hele Europa. Det er ikke noe belegg for å si at dette har noe med spesifikke reformer i Norge å gjøre, sier han.