Raser mot budsjettkutt

Senter for fremragende utdanning (SFU) foreslås skrotet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. SFU bevilger penger til sentre for utvikling og forskning på utdanning over hele Norge (se faktaboks). Ordningen har som mål å sette utdanning og studentene i fokus, og har jobbet for å heve nivået på utdanningen innad og på tvers av universitetene og høyskolene.

– Det er katastrofalt at en ordning som har betydd så mye for studentene og deres utdanning skal forsvinne, sier Ellen Mikaelsen Stabell fra Norges musikkhøgskole (NMH).

Hun har vært senterleder på Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE), og mener SFU har gitt gode resultater.

– Studentfiendtlig

– Mange studenter er kanskje ikke helt klar over hva SFU er og hva de gjør?

– Senter for fremragende utdanning ble etablert i 2012, og kom til for å likestille statusen til forskning og innovasjon, som allerede hadde egne sentre, forklarer Nasjida Noorestany (28).

Sentrene hun sikter til er Senter for fremragende innovasjon (SFI) og Senter for fremragende forskning (SFF). Disse består, mens SFU ryker. Derfor mener hun kuttet fører til skjevhet i forskningen.

– Tanken var at de vitenskapelige ansatte også skulle tenke at det er prestisjefylt å undervise, forteller hun.

Hun har selv vært studentprosjektleder i Senter for erfaringsbasert juridisk læring på juridisk fakultet (CELL), som mottar midler fra SFU-ordningen. Noorestany hevder at det ved mange utdanningsinstitusjoner er forskningen til professorene og institusjonene som blir lagt vekt på, heller enn selve utdanningen til studentene. 

Hun mener at arbeidet som har blitt gjort på juridisk fakultet gjennom CELL har bidratt mye til å heve nivået på utdanningen.

– Hvorfor burde studenter bry seg om dette budsjettkuttet?

– Kuttet gir et signal om at undervisning ikke er like viktig eller like prestisjefylt som forskning. For studenter vil det innebære at kun enkelte ildsjeler på frivillig basis innen forutsigbare rammer får jobbet med å utvikle kvaliteten på utdanningen og undervisningen. Uten SFU-er får man ikke gjennomført store reformprosesser for å heve kvaliteten på utdanningen, sier Noorestany og retter skyts mot regjeringen.

– I sum er dette Sandra Borchs fortsettelse av den studentfiendtlige politikken Ola Borten Moe drev.

Viktig for endringer

I løpet av pandemien hjalp CELL til med å koordinere digital undervisning, forteller Noorestany. 

Nesten 5000 undervisere benyttet seg av hjelpen fra CELL. CELL har også beveget undervisningen vekk fra tradisjonell lesing og skriving i retning av mer studentaktiv læring og ferdighetstrening.

Hun hevder også at SFU-ordningen ikke bare bidrar ikke til bedre kvalitet i hver enkelt utdanning, men at hele landet vinner på ordningen.

– Å få gjennomslag for endring på et fakultet som har eksistert siden 1811 har vist seg å være svært vanskelig. Det var først da CELL ble opprettet og fikk status som senter for fremragende utdanning at det har vært mulig å snakke om å drive med innovasjon i utdanningen og i undervisningen, sier Noorestany.

Stabell trekker også frem flere fordeler ved SFU. Blant annet at det har gitt en plass til studentene rundt bordet, og gitt de eierskap og råderett over utviklingen av egen utdanning.

– Vi har jobbet med å oppdatere musikerutdanningen for å gjøre den mer relevant, og bygge opp samarbeid mellom lærere og studenter og institusjoner, sier Stabell og legger til:

– Vi har også gjort mye på studentinvolvering ved å ha hatt studenter i ledelsen og som ansatte, slik som andre SFU-sentre.

– Katastrofalt

Stabell påpeker at institusjonene selv har gått inn med like mye penger på toppen av det staten har bidratt med. Derfor mener hun at staten har fått mye igjen for pengene.

– Det er katastrofalt at en ordning som har betydd så mye for studentene og deres utdanning, skal forsvinne, sier hun og er bekymret for konsekvensene.

Før ordningen kom på plass var det konkurranse mellom institusjonene for å heve kvaliteten på de ulike utdanningene. SFU har derimot heller mål om samarbeid. Stabell er negativ til at institusjonene gjør sport av utdanningskvaliteten.

– SFU har som mål å ikke konkurrere, men heller dele de gode erfaringene. Vi trenger at noen har mandat til å sette i gang samarbeid på tvers av institusjonene.

Noorestany stemmer i.

– Istedenfor at midlene skal gå til SFU blir de bare smørt tynt utover institusjonene. Man sitter igjen med ingenting. Det ender med at regjeringen legger opp til at arbeid med kvalitet i utdanningen blir utelukkende et dugnadsarbeid.

Undervisning blir nedprioritert

Leder for studentparlamentet ved UiO Elisabeth Hoksmo Olsen (24) er bekymret for regjeringens prioriteringer.

– Signalet det sender er at forsking og innovasjon er viktigere på universitetet enn utdanning. Utdanningsinstitusjonene skal jo være en balanse med likevekt mellom utdanning, forskning og formidling. 

Stabell stiller seg bak Olsens poeng.

– SFU har bidratt til å rokke med maktbalansen mellom ansatte og studenter, og skaper et eget rom til studenter for å prege hvordan utdanningen skal være. Uten studentene rundt bordet er det vanskelig å holde seg relevant.

Tillit grunnlag for skroting

Regjeringen svarer på e-post når Universitas spør om hvorfor SFU-ordningen skal bort og om de planlegger tiltak som kan erstatte rollen til SFU. 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) skriver at skrotingen henger sammen med den nye tillitsreformen i høyere utdanning. Midlene fra SFU skal deles mellom universitetene og høyskolene. 

Ifølge ham, har regjeringen tillit til at institusjonene selv kan prioritere prosjekter innenfor de områdene de selv ser de største behovene.

«Vi forventer at institusjonene involverer studentene i utviklingen av tilbudene sine, som en naturlig del av kvalitetsarbeidet», avslutter Hoel.