Psykisk syke får hjelp utenbys
Prosjektet Studier med støtte gir personer med psykiske lidelser hjelp til høyere utdannelse, så lenge de ikke befinner seg i Oslo.
– Jeg har alltid visst at jeg ville studere informatikk, men ikke hvordan jeg skulle komme i gang, eller klare å gjennomføre det, sier en informatikkstudent ved Universitet i Bergen.
Hun har en bipolar diagnose og er blant 35 bergensstudenter som i dag får støtte gjennom Studier med støtte (SMS) til å takle studenttilværelsen.
– Studier med støtte har vært helt fantastisk hele veien. De hjelper med alle de praktiske tingene, som å finne og fylle ut skjema for tilrettelagt eksamen, eller kontakte forelesere om utsatte frister for innleveringer. Ganske enkle ting, som kan være et helvete å ordne selv i en mørk periode, sier hun.
Ville gitt opp
Hun forteller at psykiske problemer, konsentrasjonsvansker og mangel på motivasjon har vært et problem siden ungdomskolen, men at det lenge gikk udiagnostisert på grunn av skoleflinkhet. Tiden på videregående var oppstykket med diverse linjer, fagbrev, strøjobber og sykemeldinger.
Hun mener hun hadde gitt opp for lenge siden uten støtten fra SMS.
– Det viktigste er den moralske støtten, fra noen som verken undervurderer eller overvurderer deg, og forstår alle de merkelige tingene som kan være vanskelig, sier hun.
Liten handlingsvilje i Oslo
Denne uken skal ledere fra alle Studier med støtte-prosjektene møtes i Bergen. Alle studentbyer er representert, bortsett fra Oslo.
– Vi avventer initiativ fra NAV, sier Marit Eskeland, leder i studenthelsetjenesten ved Studentskipnaden i Oslo (SiO).
Hun forteller at hun i utgangspunktet er positiv, men at man ved SiO ikke har midler til finansiering.
Utover at NAV skal finansiere alt og at SiO skal bidra med kompetanse, så er det ingen klare planer for hvordan dette skal organiseres for å få i gang ordningen i Oslo.
Hvor ligger ballen?
SiO, Studentparlamentet og universitetsledelsen var i november i fjor i dialog, etter at Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter registrerte en merkbar fremgang i studenter med behov for tilrettelegging på grunn av sosiale og emosjonelle vansker. Der kom man ikke til noen konklusjon om innføringen av prosjektet.
Ifølge Terje Tønnesen, fylkesdirektør i NAV Oslo, var det organisering, heller enn finansieringen som gjorde at man ikke kom videre, og at man valgte å prioritere eksisterende tilbud ved utdanningsinstitusjonene.
– Vi tar gjerne opp diskusjonen igjen, men den gangen kom vi ikke frem til en samarbeidsform som alle parter var enige om, sier Tønnesen.
Det er imidlertid liten vilje til å ta opp igjen tråden, da NAV mener de fikk nei fra SiO sist gang, mens SiO venter på et nytt initiativ fra NAV.