Kampen mot minnene

– Det gjorde mye med meg, men jeg trodde først jeg hadde det fint.

Inne på en kafé i et oransje hus i Ås sitter Karsten Nordal Hauken (27). Røyken fra kaffekoppen stiger opp i ansiktet og dugger lett på brilleglassene. Han har lenge båret på en hemmelighet som gjorde det umulig å studere. I den nye NRK-serien «Jeg mot meg», som viser åtte unge menneskers psykiske utfordringer, står Karsten endelig fram.

På vei hjem fra en Karpe Diem-konsert i 2009 møtte han en mann som voldtok ham. Han anmeldte voldtekten, men veien tilbake til det normale livet var lang og tung.

Vendepunktet

Kaffen begynner å bli kald. Karsten strekker seg etter snusboksen og tar forsiktig ut den posen fra leppen.

– Det tok lang tid før jeg forsto hvordan jeg reagerte. Jeg begynte å røyke hasj og den ble del av hverdagen, sier han alvorlig og klemmer kaffekoppen mot brystet. Rusen hindret ham fra å være sosial og seg selv.

– Den ble en måte å skru av følelsene på, forteller han.

For Karsten var det foreldrene som ble avgjørende for å komme seg opp igjen.

– De sendte en bekymringsmelding til fastlegen min, fordi de så at jeg ikke hadde det bra.

Karsten begynte å gå i faste samtaletimer med legen og etterhvert til samtaler med psykolog. I 2013 tok han en pause fra studiene.

– Da jeg var helt nede virket alt med skole skummelt, sier han med blikket stivt ned i kaffekoppen.

– Jeg var alltid redd for at jeg hadde gått glipp av noe, en frist eller en eksamensdato, forklarer han.

Tilbake til livet

I dag har han klart å slutte helt med hasj.

– Jeg gikk i terapi lenge og behandlet de traumene jeg hadde, og jeg fikk god hjelp til å slutte med hasj, forteller han. Etter NRK-serien klarte Karsten å ta hånd om sitt eget liv.

– Jeg hadde et mål om å søke på skole igjen når jeg sto fram på TV, forteller han med et smil.

Serien har vært med på å dytte ham i riktig retning.

– Ofte når man er nede sier man at man skal gjøre så mye, men så skjer det ikke. Når jeg sier det til hele Norge kan jeg ikke si «nei, det ble ikke noe av», sier han og ler.

Etter innspillingen av «Jeg mot meg», bet han tennene sammen, logget seg inn på Samordnet opptak og søkte på skole.

Han begynte å studere igjen i fjor på en Bachelor i biologi på Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) i Ås. Det var rett etter innspillingen var ferdig. Og han er ikke redd for å ha gått glipp av noe lenger.

Ny giv

– Jeg følte lenge at jeg svevde på en sky, fordi alt gikk så bra. Jeg trodde ikke at det kunne være så bra, forteller Karsten med et bredt smil. Skuldrene har senket seg. Han svelger den siste skvetten av kaffe og forteller at han er tilbake til en mer normal hverdag.

– Nå har jeg vanlige bekymringer som en student skal ha og ikke en tung sky som aldri letter.

Han tar noen vanskelige fag og de største bekymringene er å komme seg igjennom eksamen.

– Jeg har eksamen i slutten av mai, så nå er det selvstudie og noen forelesninger det går i, forklarer han og mener han har et helt annet syn på studiene enn det han hadde sist gang han var student.

Studentmiljøet på Ås er sterkt, og han er medlem av linjeforeningen ved institutt for Plantevitenskap og Miljøvitenskap, «Hemulen».

I morgen skal han ut å observere fugler, og det før frokost. Søvnen er han ikke så bekymret for. Det å møte andre mennesker som har samme interesse har gitt han en ny giv.

– Jeg føler meg som en helt ny person! Jeg er sosial og jeg trives og gjør det bra på skolen, sier han med et smil.