Flere studenter trenger psykologhjelp
... men 1 av 5 får ikke tilbud.
– Vi ser en økning i henvendelser hos den psykiske helsetjenesten, forteller styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), Øyvind Gjengaar.
Det psykiske helsetilbudet har lenge lidd under dårlig kapasitet, og situasjonen blir stadig verre. Det første halvåret av 2009 fikk hver tredje student beskjed om å ta kontakt på ny første mandag i neste måned. 80 prosent fikk til slutt time en gang i løpet av semesteret, mens én av fem ikke fikk hjelp, viser helsetjenestens egne tall.
Marit Eskeland, administrerende overlege i helsetjenesten for studenter, vedgår at de ikke klarer å hjelpe alle som henvender seg.
– Det er et kapasitetsspørsmål, sier Eskeland, som gjerne vil presisere at studenter som trenger øyeblikkelig hjelp, får det på dagen.
– Hver dag vier vi to timer til studenter som henvender seg til oss med behov om umiddelbar hjelp, sier Eskeland.
Velferdstinget har nylig vedtatt at de ønsker prioritering av psykisk helse i SiOs budsjett for 2010.
– Psykisk helse er et område vi mener kan og må forbedres, og det med relativt enkle tiltak, som for eksempel å gjøre det enklere å bestille time per telefon, sier Jenny Nygaard, leder i Velferdstinget.
– Underfinansiert og underbemannet
SiOs Øyvind Gjengaar er innstilt på å prioritere psykisk helse for 2010, men understreker at det må penger til.
– Hvorfor var det 1033 studenter som ikke fikk konsultasjon hos psykolog i 2008, og hvorfor må 20 prosent i 2009 vente i over ett semester på å få time?
– Fordi vi er underfinansiert og underbemannet. Slik situasjonen er i dag har ikke SiO kapasitet til å hjelpe de med tyngst problemer, men vi ønsker en ordning i fremtiden der vi kan formidle dem videre til en psykolog i det offentlige.
SiO har ennå ikke noen konkrete tiltak for å forbedre det psykiske helsetilbudet, men forteller at tjenesten skal fortsette å være gratis, det skal være fokus på forebyggende tiltak tilrettelagt for studenter, og terskelen for å kontakte helsetjenesten skal være lavest mulig.
– Hvordan planlegger dere å finansiere kapasitetsutbyggingen?
– SiO ønsker en økning i den finansielle støtten fra staten for å kunne prioritere psykisk helse, alle steiner skal snus for å få dette til. Helsetjenesten for studenter utfører oppgaver som i hovedsak er stat, kommune og helseforetaks ansvar, og fungerer som en avlastning for det offentlige. Problemet er at vi i noen tilfeller havner mellom to stoler og blir underfinansiert.
Bevilgninger i utakt
Det er Helseforetaket Helse Sør-Øst og kommunen som har ansvar for finansieringen av helsetjenesten til SiO. Helse Sør-Øst har ansvar for det psykiske helsetilbudet og bevilger i år seks millioner kroner til dette formålet.
– Det som er problemet er at summen ikke tar forbehold om økning av etterspørsel. Bevilgningen av midler har stått på stedet hvil, mens henvendelsene har blitt flere og derfor er det ikke mulig å lage et tilfredsstillende tilbud kun ved hjelp av semesteravgiften, sier Gjengaar.
Ønsker øremerkede midler
SiO brukte i 2003 2,7 millioner kroner av semesteravgiften for å dekke egenandelen på psykiske helsetjenester. I 2007 var de nødt til å spandere hele 6,3 millioner kroner for å vedlikeholde samme tilbud. For å bedre den finansielle situasjonen ønsker de at Helse- og omsorgsdepartementet skal øremerke midler til det psykiske helsetilbudet i sitt bestillingsbrev til Helse Sør-Øst, der styringskrav blir gjort rede for.
Viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst Bård Lilleeng presiserer at de er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
– Det er Stortinget som fastsetter rammene for vår virksomhet. Vår fordeling av budsjettrammen blir vedtatt etter at vi har fått formidlet budsjett og styringssignaler fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet.
Leder i helse- og omsorgskomiteen, Harald Nesvik (FrP) mener studenters psykiske helse er viktig, men er skeptisk til at SiOs ønske kan bli realitet.
– Det er lite sannsynlig, da helseministeren allerede står til halsen i køer i den offentlige psykiatrien. Det er mangel på fagfolk i psykiatrien, og om man skal gi mer personell til SiO, må man ta det fra et annet sted og da går det utover noen andre. Vi må se på den psykiske helsetjenesten som en helhet og gi hele systemet et løft med fokus på tilgjengelighet for alle.
Helse-og omsorgsdepartementet ønsker foreløpig ikke å kommentere ønsket fra SiO.
Fare for andre velferdstilbud
Om staten ikke legger penger på bordet, blir psykisk helse likevel et satsingsområde i 2010, ifølge Gjengaar. Dette til tross for at det foreløpig ikke er planer om å øke semesteravgiften.
– Da blir det omrokkeringer, for VT har vedtatt at dette skal prioriteres. Men da kommer det til å gå på bekostning av andre velferdstilbud som finansieres gjennom semesteravgiften, som for eksempel studentliv, karrieresenter, rådgivning og legetilbudet.