På med maska, opp med hånda!

Brenner du inne med et spørsmål i forelesning, men frykter 200 par øyne rettet mot deg i det du skjelvende forsøker å heve stemmen?

I hjertet av Studentsamskipnaden SiOs mest hellige utvikles for tiden morgendagens potensielle selvhjelpsverktøy for å få studenter i snakk, eller rettere sagt: å gripe ordet i forsamlinger. Ved å plassere studenten selv på forelesningspodiet eller skulder til skulder med sensor på muntlig eksamen, ønsker SiO Helse å ruste de som ellers ikke ønsker å bidra i undervisningen.

Men på en litt annen måte enn tidligere. I det brillene plasseres over øynene sitter Universitas’ utsendte plutselig i et auditorium som et tent (skole)lys. VR-teknologien sender brukeren rett ut i ildprøven. Universitas har vært blant de første til å teste prototypen. Er dette fremtidens psykologhjelp?

Studenter vil ikke ta ordet

For snaue tre år siden søkte SiO penger av Helsedirektoratet for å jobbe med prosjekter som kan svare på en del av problemstillingene studenthverdagen byr på.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2022 (Shot) viser at nesten halvparten av studentene synes det er vanskelig og krevende å ta ordet i store forsamlinger. Tallet har økt med ti prosent de siste ti årene. Dette gjelder én av tre gutter, og opp mot to av tre kvinner.

En del apper og et stykke markedsføring på nye sosiale medieplattformer senere, viser direktør i SiO Helse Trond Morten Trondsen stolt frem prototypen av det de nå håper kan kurere studentenes deltakelsesvegring.

– De fleste studensamskipnadene har hatt ulike fysiske kurs der man kan øve på å holde innlegg og ta ordet. Dette tenkte vi kunne være spennende å gjøre noe med videre, sier Trondsen når Universitas møter ham i SiOs lokaler på Blindern.

Prosjektet er et samarbeid på tvers av studentsamskipnadene i hele landet. Med VR-briller på skal studentene eksponeres og få mengdetrening i å holde innlegg og befinne seg i forsamlingssettinger der man ellers egentlig ikke ville gått opp på talerstolen.

Man kan laste opp egne presentasjoner og legge dem frem i både store og små auditorium, intime møterom, foran én eller flere tilskuere. Vanskelighetsgraden kan også justeres. Spillet er fremdeles under utvikling. Per nå er tilskuerne, eller botene, gjennomgående blendahvite, mimikkløse og lite mangfoldige i forhold til resten av studentmassen. Dette skal utbedres før lanseringen, som er førstkommende oktober, sier prosjektleder Katrine Willumstad.

– Det gjenstår en finpuss. Tanken er at botenes mimikk skal være en del av vanskelighetsgraden man velger. Forhåpentligvis ikke alt for slemme, men samtidig utfordrende.

Angstdemping uten resept

Willumstad mener et slikt spill ikke kan utgjøre mirakler, men være med på å senke frykt og angst man kan oppleve i settinger der man blir faglig vurdert.

– Har man en iboende angst, ikke nødvendigvis en påvist diagnose, men frykt for å ta ordet i en forsamling, kan eksponering gjennom et slikt verktøy jobbes med. Det blir et «første steg» i eksponering.

Kurset «Ta ordet» blir vanligvis holdt fysisk rundt semesterstart. Nå har SiO kjøpt inn hundre VR-briller. De blir til utlån gjennom den nye kursordningen, slik at studentene kan eksponeres, også på soverommet.

– Det høres ut som en kul idé, men kunne man ikke fortsatt bare med kursene dere allerede har?

– Det handler både om terskelen og for å kunne ta kurset til en setting der det ikke kun er påmeldte og engasjerte kursdeltakere, sier Willumstad.

Til nå har prosjektet kostet om lag fem millioner kroner.

Ønsker å nå ut til gutta

I spillet kan det legges til komponenter der publikum fremstår uinteresserte og hvisker seg i mellom. Boter som scroller på mobilen, sender mindre vennlige blikk og potensielt skaper ubehagelige, men høyst realistiske omgivelser.

Slike elementer vil gi en bredere eksponering enn det som er tilfellet på fysiske kurs, der de fleste møter opp med en holdning om å hjelpe hverandre, mener Willumstad.

På kursene er det dessuten flest kvinner som dukker opp.

– Vi ønsker å nå flere gutter. Vi ser at det gjennomgående er flest jenter som deltar. Med en slik spennende teknologisk komponent håper vi å nå ut til flere.

Rører ikke rota

Den virtuelle verden har stort potensial, men vil det fungere i praksis til det formålet SiO ønsker? Nja, skal vi tro psykologspesialist Claire Prendergast ved Universitetet i Oslo.

På spørsmål om hvordan VRverktøy kan hjelpe i behandling av pratevegring, viser hun til positive, men kortvarige resultater ved bruk av såkalt kognitiv atferdsterapi. Det brukes til å behandle kognitive dysfunksjoner hos individer ved å skape nye vaner.

«Flere argumenterer for at slike behandlingsmetoder ikke tar tak i roten av problemet, men kun skraper i overflaten», skriver Prendergast i en e-post til Universitas.

Hun understreker at det er mange ulike og dype kulturelle og individuelle aspekter i hvert enkelt behandlingstilfelle. I en post-pandemisk kontekst kan klasseromstilværelsen være overveldende. Prendergast mener VR-verktøy kan hjelpe å distrahere fra slike tanker i øyeblikket der og da, men at det ikke nødvendigvis fikser det underliggende iboende problemet.

«Når vi outsourcer slike teknologiske tjenester ser vi på det som en slags stedfortreder for den ekte og håndfaste varen. Litt som å spise kalorifattig mat når man er veldig sulten. Ja, du spiser, men det erstatter ikke følelsen av den ekte varen.»

Hun presiserer at hun ikke har kjennskap til det spesifikke SiO-prosjektet. Likevel påpeker hun positive funn i forskningen på menneskelig respons og virtuelle verktøy, men oppfordrer til å vise aktsomhet.

«Det er høyt nivå av validitet når vi bruker VR i hypotesetesting, altså at det kan ha ekte implikasjoner i det virkelige liv hvis det er godt utformet. Det menneskelige belønningssystemet reagerer ofte på slike verktøy fordi de er designet til å ‘be om’ reaksjoner fra den delen av hjernen der dopamin skilles ut.»

Dopaminrush eller ikke, prosjektleder Willumstad har stor tro på prosjektet og viser til tidlige tilbakemeldinger fra testing og fokusgrupper.

Riktig bruk av ressurser?

Universitas har tidligere skrevet om utfordringene med lange køer til psykisk helsehjelp og kutt i SiOs tilbud. Med fem millioner kroner til nye virtuelle leketøy, mener direktør i SiO Helse Trondsen at dette er et spennende verktøy som kan få stor innvirkning på dagens helsekurs.

– Etter pandemien har vi sett en stor pågang av studenter til våre tjenester fra cirka 15.000 konsultasjoner hos psykolog og rådgiver per år, til om lag 24.000. Fra rundt hundre deltakere på våre ulike kurs til rundt fire tusen. For å møte studentenes behov prøver vi å tilby ulike typer tilbud.

Trondsen håper VR-redskap kan avlaste lange ventetider på behandling og oppfølging hos SiO helse.

– Det er veldig ressurskrevende med én-til-én-oppfølging hos rådgiver eller psykolog. Studenter er en veldig ressurssterk gruppe, og vi har jobbet systematisk i flere år med hvordan én behandler kan nå ut til flere studenter gjennom kurs og gruppetilbud. Dette håper vi kan bidra.