Slående tall for studenthelsen

Forrige uke kom en fersk rapport fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Den viser at over én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Farmasistudent Edvin Kerikorian (23) er en av dem. Han har tilbakevendende depresjon, som han forteller er et resultat av at han både har ADHD og autisme.

Kerkorian sitter sammen med tre venner fra Nevrodivergens-studentene, en studentforening for personer med en form for nevrologisk variasjon.

Kerikorian var også student før hans diagnoser ble stilt, da uten noen form for tilrettelegging. Nå får han ekstra støtte fra Lånekassen, samt utvidet tid på eksamen – utover dette er det ingen annen form for tilrettelegging. Han tror at universitetets mangel på fleksibilitet kan være en fallgruve for mange.

– Det mangler en forståelse for studenter med utvidet behov. Disse tallene gjør det tydelig at det gjelder mange. Det er for eksempel ingen forelesninger som blir tatt opp, ei heller samtaler om tilrettelagt behov.

Nå er Kerikorian diagnostisert, men det etter 6 måneder på venteliste til Distriktspsykiatrisk Poliklinikk for Spesialhelsetjeneste (DPS) og ytterligere et år med utredning. Han mener det er et stort behov for å øke kapasiteten i psykiske helsetjenester betraktelig.

– Dersom man skal få tilrettelegging i studiene må man ha en diagnose. Jeg tror mange lider under lange ventelister og utredningstid. 

Overrasket?

Økt støtte til lavterskeltilbud er blant de politiske tiltakene flere av partiene foreslår etter å ha blitt fore- lagt tallene fra undersøkelsen. Selv om mange av politikerne Universitas har vært i kontakt med beskriver seg som overrasket eller sjokkerte, peker flere på at utviklingen ikke er noe nytt.

For siste Shot-undersøkelse er ikke den første i rekken av nedslående tall for studenthelsen. I Shot-undersøkel- sen fra 2022 opplyste hver femte student å ha en psykisk lidelse. 28 prosent av respondentene i undersøkelsen omtalte seg som ensomme og 22 prosent slet med selvmordstanker.

Sammen med Kerikorian sitter Mathilde Borgen (22), som er musikkvitenskapstudent og aktiv deltaker i Nevrodivergens-studentene. Hun nevner økonomi som en sentral faktor i studentenes dårlige psykiske helse.

– Å studere i seg selv kan være veldig utmattende. Skal man i tillegg jobbe på siden kan det for mange fremstå som uoverkommelig.

Både Kerikorian og Borgen er lei av at studenters psykiske helse snakkes mye om, men gjøres lite med.

– Vi trenger færre lovnader og flere konkrete endringer, sier Borgen.

En varslet krise

Med slående tall kommer også reaksjoner fra politikere.

Abid Raja, stortingspolitiker fra Venstre, er sjokkert, men ikke overrasket:

– Dette har vi blitt advart mot lenge. Vi har sett en negativ utvikling i studenters psykiske helse i flere år.

Raja hevder at Venstre i regjering fikk gjennomslag for å gi ekstra støtte til å bedre det psykiske helsetilbudet for studenter. Videre sender han et stikk til dagens regjering, og påpeker at de i 2021 kuttet i støtten til samskipnadene og studiestedene som skulle gå til å bedre studentenes psykiske helse.

– Det er den studentfiendtlige politikken som regjeringen fortsatt fører, og som studentene dessverre blir skadelidende av, sier Raja. 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) kjenner seg ikke igjen i Rajas beskrivelse.

– Studentfiendtlige? Nei, det kan jeg ikke skjønne. Regjeringa har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse for hele befolkninga, også for studentene. Regjeringa har fått opp takta på bygging av studentboliger og har hatt den største enkeltøkningen i studiestøtta på 15 år.

Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning Kari-Anne Jønnes mener tallene er svært bekymringsfulle.

– Høyre har lagt frem en plan for å bedre psykisk helsehjelp – den inneholder en rekke forslag til å styrke forebygging, øke behandlingskapasiteten, redusere ventetidene og bygge et tilbud rundt den enkeltes behov.

Jønnes mener økonomi også bidrar til studentenes psykiske uhelse. 

– Høyre mener at studentene som ønsker det skal få mulighet til å øke studiestøttens låneandel med opptil 40.000 kroner i året.

Ap kontrer

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Elise Waagen mener tallene er svært alvorlige og at utviklingen må snus. Hun forteller at Ap sammen med Senterpartiet har en plan for psykisk helse, og skal bruke tre milliarder kroner på feltet i tida som kommer:

– Det skal blant annet sikre lavterskeltilbud nær der man bor, hvor man kan få hjelp uten henvisning, forteller Waagen.

Spørsmål om det kommende statsbudsjettet ønsker imidlertid ikke Waagen å svare på, men understreker at hun er glad for økningen de fikk til i august i fjor.

Nestleder i MDG Ingrid Liland er i likhet med Venstre kritisk til regjeringen og mener Ap og Sp ikke forstår alvoret.

– Når studenter i årevis har blitt nedprioritert innenfor studiestøtte, helsetilbud og sosial tilrettelegging på universiteter og høgskoler, blir også resultatene negative, sier Liland.

Hun mener økt studiestøtte, bedre botilbud og at regjeringen reverserer sine kutt i satsinger på rusforebygging hos studenter kan bidra til å bedre studentenes psykiske helse.

Utdanningspolitisk talsperson for SV Grete Vold stemmer i. Hun mener vi bør lytte til studentene og deres behov, men tror selv at mye handler om økonomi og bosituasjon:

– Derfor må vi øke studiestøtten og bedre bosituasjonen til studentene.

Løfter om økt studiestøtte i det nye statsbudsjettet vil ikke Vold gi. Men hun håper på tiltak som vil bedre studentenes situasjon.