Forskere kritiske til Shot-undersøkelsen

Blant annet overlege og professor ved Universitetet i Oslo Jan Ivar Røssberg tror undersøkelsen kan ha visse svakheter.

– Tallene fremstår som sjokkerende, og noe vi må ta på fullt alvor. Her må vi forskere være nysgjerrige for å finne ut hvorfor det er blitt så høye tall.

Røssberg mener at tallene kan være reelle, som en konsekvens av studentlivet med blant annet dårlig økonomi, mer ensomhet og høye krav til å prestere, men tilbyr også en annen forklaring:

– Det andre som kan være like sannsynlig, er at metoden som er brukt i undersøkelsen ikke nød- vendigvis gir et totalbilde av virkeligheten.

Trenger ikke nødvendigvis behandling

Røssberg trekker frem at undersøkelsen kan ha fanget opp mange med milde, forbigående psykiske plager, som ikke nødvendigvis trenger behandling. De har brukt et anerkjent instrument for å måle psykiske lidelser, men det er aldri brukt på denne måten før, understreker overlegen.

– Derfor må man være litt skeptiske til denne undersøkelsen til man får mer kunnskap om dette.

Han mener også det er mulig at de som sliter med psykiske lidelser i større grad har deltatt i denne undersøkelsen enn de som ikke sliter med psykiske lidelser.

– Mange studier viser en overrapportering ved digitale undersøkelser. Man stiller spørsmål på en annen måte, følger opp og har en konstruktiv samtale i et terapirom, i et nettskjema kan spørsmål bli stilt på en måte at mange kan kjenne seg igjen, uten at dette nødvendigvis er sant.

Røssberg tror ikke man klarer å fange opp hvordan plagene påvirker livskvaliteten og funk- sjonen digitalt på samme måte som i en samtale med lege eller psykolog. Samtidig vil han ikke undervurdere undersøkelsen:

– Det er imidlertid utrolig viktig at vi tar disse tallene på alvor, både ved å finne ut hvorfor studentene sliter, sette inn fore- byggende tiltak, samt gi gode behandlingstilbud.

Får medhold

Også psykologspesialist Jørgen Flor mener at undersøkelsen ikke nødvendigvis speiler virkeligheten. 

– Jeg er redd for at vi skriver historien om nåtidens studenter feil, sier Flor.

Han understreker at vi har et massivt problem dersom 50 prosent av studentene har hatt en psykisk lidelse i løpet av foregående år.

Han tror at språket har utviklet seg i en retning hvor psykiske lidelser blir brukt i dagligtalen, noe som kan føre til at flere omtaler hverdagslige problemer og forbigående psykiske plager, som angst, depresjon eller andre sykdommer.

– Dette kan være problematisk da det kan føre til at flere rapporterer om psykiske lidelser, uten at dette verken er årsaken eller problemet.

Flor trekker også frem metoden som en svakhet. Han tror at dersom en slik undersøkelse skal fungere må den gjøres mange år på rad, slik at man kan sammenlikne resultatene.

– Når man ser så høye tall må man stille seg spørsmålet om det er noe galt med metoden. Har man funnet det man faktisk ønsker å måle? I dette tilfelle tror jeg at undersøkelsen fanget opp flere enn kun de med en psykisk lidelse, forteller Flor.

Han tror det er viktig at vi snakker om hvordan studentene har det og hva vi kan gjøre for å få det bedre, uten å male dem opp i et hjørne ved å kalle problemene deres en lidelse.

– Det er utrolig viktig at vi har en debatt om hvordan studenter skal ha det fint, føle mestring, tilhørighet og ha et innholdsrikt og spennende liv. Og dette tror jeg må gjøres på andre måter enn i et terapirom.