1 av 3 studenter kan ha en psykisk lidelse

Én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Det konkluderer en fersk rapport fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som står bak tallene.

– Av de 10.460 studentene som har svart, så oppfyller nesten 34 prosent av studentene kriteriene for en psykisk lidelse, sier Kari-Jussie Lønning.

Hun er styringsgruppeleder for Shot, og beskriver tallene som «en solid undersøkelsesdatabase». I tillegg har rapporten blitt publisert i artikkelformat hos det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther understreker likevel at det er knyttet usikkerhet til all forskning. 

– Jeg lener meg på den metodeundervisningen jeg selv har hatt som student, og mener at det også er noe som skal belyses.

Konstituert leder ved FHI Gun Peggy Knudsen er derimot trygg på at tallene er representative for studentmassen.

– Overraskende

Shot og FHI har kartlagt hele åtte ulike diagnosegrupper innenfor angst-, depresjons- og rusbrukslidelser. Lønning forklarer at det er stor forskjell på psykiske plager og psykiske lidelser.

– En lidelse betyr at du har psykiske plager av en intensitet, varighet og påvirkning av ditt daglige liv i en så stor grad at du fyller kriteriene, sier Lønning og viser til et eksempel:

– Hvis du har alvorlig depresjonslidelse, så har du tilleggssymptomer som går på nedstemthet, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, du kan ha mistet appetitten din, du kan være redd for å gjøre ting du ellers har likt.

Lønning beskriver tallene som overraskende høye. Likevel mener hun tallene også representerer en trend de siste ti årene som viser at studentene ikke har hatt det bra.

– Men at det skulle være så høye tall som dette, det var vi ikke helt forberedt på.

FHI trygge på tallene

Shot-tallene ble presentert av Lønning på Oslomet tirsdag. Etter fremleggelsen var det duket for en panelsamtale. NSO-leder Oline Sæther brukte en betydelig del av sin taletid på å understreke at tallene kan ha usikkerheter knyttet til seg. Fra FHI er det imidlertid en annen lyd fra pipa. De er trygge på at tallene er representative for studentmassen og har ikke indikasjoner på det motsatte. 

– Er det riktig forstått at du ikke er enig i det?

– Jeg mener at ved enhver type forskning så er det en viss usikkerhet knyttet til de konkrete tallene. Dette er en ikke-validert undersøkelse, men det er en undersøkelse som illustrerer de samme trendene som vi ser i andre undersøkelser, sier NSO-lederen og legger til at hun ikke betviler funnene fra Shot.

Tomhendt Borch?

Shots tilleggsundersøkelse ser ikke på årsaker til tallene. Ei heller foreslår de tiltak. Fra politisk hold er det imidlertid mange som mener noe om hva som bør skje på tiltakssida. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) mener tallene gir grunn til bekymring. Hun mener tallene bekrefter bildet av en ung generasjon under prestasjonspress fra tidlig alder. Derfor mener hun at tiltak bør komme fra flere sektorer. 

– Nettopp derfor har regjeringen satt av 3 milliarder til en opptrappingsplan for psykisk helse, sier statsråden til Universitas.

– Men det går på den øvrige befolkningen. Trenger man ikke mer spissede tiltak?

– Jeg mener at alle har et ansvar for den sektoren man er i. Når det gjelder studentene så er det klart at universitetene, høgskolene, fagskolene og samskipnadene har et ansvar også, i tillegg til meg som forsknings- og høyere utdanningsminister, sier Borch og legger til at hun er opptatt av at psykiske helseutfordringer ikke er begrenset til studentene, men at det utgjør en allmenn utfordring.

Samtidig sier hun at man bør være åpen for å diskutere større endringer i sektoren.

– Jeg tror ikke det er nødvendig å kaste 10 millioner hit eller dit uten at vi vet hva tiltakene skal være, sier Borch.

Mer penger

Styreleder i SiO Stine Johannessen sitter med hovedansvaret for studentvelferden i Oslo-området.

– Utviklingen vi ser i dag har skjedd på deres vakt. Hvorfor har dere ikke gjort mer for å forebygge? 

– Vi gjør så mye vi kan. Det vi ser i dag er en trend vi har sett over tid. Det er en trend vi prøver å gjøre alt vi kan for å jobbe mot, men vi har for lite finansiering, sier Johannesen.

Hun mener SiO blant annet trenger mer økonomisk forutsigbarhet for sine samtaletilbud. I tillegg legger hun vekt på andre forebyggende tiltak, som for eksempel studentfrivillighet og ulike kurs.

Karl Magnus Nyeng er leder for Velferdstinget (VT) i Oslo. VT er en interesseorganisasjon og øverste politiske organ i velferdsspørsmål for studentene som er tilknyttet SiO. 

Velferdstinget velger halvparten av styremedlemmene i SiO, inkludert lederen, som har dobbeltstemme. Velferdstinget velger også studentrepresentanter til alle andre råd og utvalg i SiO.

På spørsmål om hvilke konkret grep de vil jobbe for at SiO gjennomfører svarer Nyeng følgende:

– Vi kommer til å følge med når de utvikler inntaksmodellen (for samtaletilbud, journ.anm.) for å gi riktig hjelp til riktig tid. Så er det et stort ansvar for SiO å informere om tilbudet de har til alle studentene som er tilknyttet SiO.

– Men dette er noe som allerede var satt i gang før disse tallene kom. Har dere ingen nye tiltak som dere vil fremme for SiO som følge av disse dramatiske tallene?

– Det er jo å bygge videre på de tiltakene som allerede eksisterer, men for å kunne tilby mer, må samtaletilbudene ha mer tilskudd fra både stat og kommune.

Peker på økonomisk utrygghet

Sæther på sin side peker på lav studiestøtte og økonomisk utrygghet som årsaker til studentenes psykiske uhelse. Hun retter blikket mot et nært forestående statsbudsjett.

– Da forventer jeg at regjeringen prioriterer studentene og øker studiestøtten, og investerer i gode velferdstilbud, sier hun.

– Dette er kjente toner fra NSO. Men trenger man ikke større systemendringer for å bøte på en så alvorlig situasjon som at en av tre av studentene har en psykisk lidelse?

– Det er kjente toner fra NSO, men vi har ikke blitt møtt på bestillingene. Her trenger vi en studiestøtte på 1,5 ganger grunnbeløpet. Det er det viktigste tiltaket som hadde sikret en trygg studenttilværelse.