Tjener mindre på privatskoler

Det samlete overskuddet for alle private høyskoler var i fjor på 140 millioner kroner, viser tall fra Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning. Det er en nedgang fra 2010, hvor tallet lå på 213 millioner.

Handelshøyskolen BI står for hele nedgangen alene.

Marius Eriksen, direktør for strategisk økonomistyring ved BI, sier årsaken til nedgangen i driftsresultatet er store investeringsprosjekter.

– BI opplever ikke at det er blitt mindre lønnsomt å drive privat høyskole. BIs årsresultat har de siste fem årene vært meget tilfredsstillende, og over budsjettert nivå hvert år. At resultatet svinger, er forventet, sier Eriksen.

Han legger til at BI er fornøyd med den statlige finansieringsordningen.

– En større bevilgning kan fort bli en sovepute som reduserer behovet for å gjennomføre strategiske grep innenfor utdanningssektoren. Svaret ligger ikke alltid i å øke bevilgningene, men å prioritere ressursene bedre, forteller han og legger til at BI ikke vil be om økt tilskudd til neste år.

Privat nettverksbygging

Eksludert BI ligger driftsresultatet for de private høyskolene samlet på omtrent 40 millioner, med mindre svingninger de siste årene. Sekretær for Nettverk for private høyskoler, Arne J. Eriksen etterlyser politisk vilje til å ruste opp private skoler før de forfaller én etter én.

– Tallene viser at det ikke er noe overskuddsfenomen å drive privat høyskole i Norge, sier Eriksen.

Han har regnet seg fram til at kun 3,5 prosent av utdanningsmilliardene går til private høyskoler, mens 14 prosent av studentene går på privat høyskole – og mener det er et paradoks.

– Det har blitt dyrere å bygge og drifte private skoler etter kvalitetsreformen. Større kompetansekrav med økte lønnsutgifter og økte kostnader til infrastruktur belaster driftsbudsjettene, sier Eriksen.

Statlig motgang

En av skolene som har slitt mest de siste årene, er Høgskolen for ledelse og teologi i Bærum. I 2012 gikk skolen med et underskudd på 1,2 millioner kroner.

– Per dags dato er eierne nødt til å skyte inn midler for å finansiere underskuddet, skriver rektor Kai Tore Bakke i en e-post til Universitas.

Han etterlyser mer likeverdige forhold til de statlige høyskolene fordi han frykter at de kan miste studietilbud som ikke er tilstrekkelig markedsrettet.

Rettferdig konkurranse

Avdelingsdirektør i Universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet, Rolf Larsen mener finansieringssystemet er rettferdig både for private og offentlige læresteder og at det stimulerer til økt resultatoppnåelse.

– Den betydelige veksten i tilskudd de siste årene er et viktig bidrag til rammevilkårene for å drive privat høyskoleutdanning i Norge, skriver Larsen i en e-post.

Utdanningsbusiness

Anthon B Nilsen utdanning AS (ABNU) er den største aktøren innen privat høyere utdanning som er privateid, i motsetning til for eksempel BI og Campus Kristiania Markedshøyskolen – som er stiftelser.

ABNU-skolene er også blant de mest lønnsomme. Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH) og Westerdals høyskole – som alle tilhører ABNU – gikk samlet med over 26 millioner kroner i overskudd i fjor.

Administrerende direktør i ABNU, Lars Eric Onarheim, mener de økonomiske vilkårene er tilfredsstillende og forutsigbare.

– Ønsker dere økt basisbevilgning?

– I utgangspunktet ikke, svarer en kortfattet Onarheim.