Lederboom ved universitetet

I 1998 fantes det 160 ledere og mellomledere ved Universitetet i Oslo (UiO). Fram til 2008 har det blitt opprettet ytterligere 104 lederstillinger. I disse stillingsgruppene inngår hovedsakelig avdelingsdirektører og underdirektører, avdelingsledere, kontorsjefer, seksjonssjefer, instituttledere og dekaner. Sammenliknet med antallet professorer, finnes det nå 31 ledere for hver hundrede professor. I 1998 var tallet 21.

– Vi ser overalt på UiO at det er ledelsen som styrkes, samtidig som de ansatte pålegges flere og flere arbeidsoppgaver. Å ansette flere ledere er en dårlig prioritering, når de som faktisk gjør jobben er overarbeidet, sier Ellen Dalen, leder i fagforeningen Norsk Tjenestemannslag.

Et ferskt eksempel på utviklingen finner vi i UiOs informasjonsavdeling. På tross av at det er innført ansettelsesstopp i avdelingen, ble ledelsen styrket med en assisterende kommunikasjonsdirektør, blant annet med ansvar for «samfunnskontakt». I tillegg har direktør Siv Nordrum fått 75 000 kroner i lønnstillegg. Hun skal nå konsentrere seg om «ekstern informasjon», ifølge ansattavisa Uniforum.

– Absurd

Ellen Dalen er provosert over omorganiseringen.

– Det er helt absurd at kommunikasjonsdirektøren får en stor lønnsøkning samtidig som hun blir fritatt for arbeidsoppgaver. Dessverre er styrkingen av ledelsen representativt for hele universitetet, sier Dalen.

Informasjonsavdelingen mener de har sitt på det rene.

– Det er et helt annet press på universitetsledelsen enn tidligere. Det har vist seg nødvendig at kommunikasjonsdirektøren skal bistå ledelsen med ekstern kommunikasjon til enhver tid, sier Bjørnar Sarnes, administrasjonssjef i Informasjonsavdelingen.

– Det ser jo ut som direktør og hennes assistent har svært overlappende arbeidsoppgaver?

– Det er ikke riktig at den assisterende kommunikasjonsdirektøren skal ha ansvar for samfunnskontakt. Denne stillingen handler i hovedsak om internt arbeid i forhold til faglig formidling og andre faglige spørsmål, sier Sarnes.

Bånnskrapt universitet

Økte ledelsesutgifter kommer i en situasjon der alle fakulteter kommer til å måtte kutte i studietilbudet. Universitas skrev 5.november at Det juridiske fakultet er nødt til å kutte i studentopptaket, seminarundervisningen ved SV-fakultetet vil bli redusert, og alle de andre fakultetene vil også merke nedskjæringer i studietilbudet.

– Det er mildt sagt merkelig å øke ledelsesutgiftene med den økonomiske situasjonen vi befinner oss i nå. Vi snakker her om at seminarundervisning kuttes og at studentene får dårligere sensurordninger, sier Heine Skipenes, leder for Studentparlamentet, og mener det er en uheldig kultur at lederstillinger opprettes for svært små seksjoner.

– Det virker som det lages lederstillinger uten at det finnes noen å lede, sier Skipenes, som tror at dette er en måte å presse opp lønningene på.

Kristian Mollestad, leder i Forskerforbundet ved UiO, er også bekymret.

– Forskerforbundet er utrolig skeptisk til økning i ledelsesstillinger. Det er altfor mye rapportering og kontroll i sektoren, helt ned på individnivå, og det er kan sees på som en form for mistillit mot forskerne. I tillegg er det svært ressurskrevende, både menneskelig og økonomisk, og jeg tror ikke det lønner seg, sier Mollestad.

– Ikke bevis for at det lønner seg

Mollestad mener også det foregår en prioritering av administrative oppgaver foran vitenskapelige.

– Administrative stillinger blir gjerne opprettet fordi en tenker at «dette er vi jo pålagt å gjøre», mens vitenskapelige stillinger er lettere å skalte med. Det virker som om ledelsen glemmer at vi også er pålagt å forske og undervise, sier Mollestad.

Dalen mener at det er viktig at dette ikke blir en kamp mellom administrativt og vitenskapelig ansatte.

– Jeg støtter ikke byråkratiseringen, men det er ikke byråkratene som er problemet her. Det er økningen i ledelse og tanken om at hele virksomheten skal kunne kontrolleres, som er problematisk. Det koster mye penger, og vi har aldri sett noe bevis for at det lønner seg å bruke så mye ressurser på ledelse og kontroll. Det har ikke vært noe tema, sier Dalen.

Større arbeidsbyrde

Rektor Geir Ellingsrud mener at økningen i lederstillinger kan forsvares.

– Dekaner og instituttledere har fått større ansvarsområdet i forbindelse med innføring av enhetlig ledelse. Med Kvalitetsreformen økte også arbeidsbyrden, og det ble innført en egen prodekan for undervisning på de fleste fakultet.

– Men har UiO blitt mer effektivt som følge av lederboomen?

– Mitt inntrykk er at vi for eksempel hevder oss langt sterkere på forskningsfronten enn for 15 år siden. Dette har selvsagt mange årsaker, men en god ledelsesstruktur tror jeg nok har spilt en rolle, sier Ellingsrud.

– Det koster jo mye penger med et stort ledelsesapparat. Er sterk ledelse en prioritert oppgave for universitetet?

– Det er ingenting som er så dyrt som en katastrofe, for eksempel i forbindelse med økonomistyring. Derfor prioriterer vi å være gode på ledelse, sier Ellingsrud.

Har kuttet i administrasjonen

Assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen peker på at også administrasjonsutgifter må skjæres ned på grunn av universitetets skrale økonomi.

– Sentraladministrasjonen har kuttet 10,5 millioner kroner i år, så vi oppfatter ikke situasjonen slik at vi prioriterer administrasjon og ledelse over forskning.

– Men dere prioriterer allikevel lønnsøkning og styrking av ledelsen i informasjonsavdelingen?

– Kommunikasjonsdirektøren har mangefasetterte arbeidsoppgaver, og for å kunne utføre disse tilfredsstillende ble en seksjonssjefstilling omgjort til assisterende kommunikasjonsdirektør etter en nøye vurdering av behovet. Lønnsøkningen til Nordrum kan jeg ikke kommentere, sier Karlsen.

Nordrum selv besvarte ikke Universitas´ gjentatte henvendelser på tirsdag.

Før var de sekretærer

Kristian Gundersen, professor ved Institutt for molekylær biovitenskap og leder i Akademisk forum, et debattforum for ansatte ved universitetet, hevder at økningen i ledere fører til økte krav om rapportering også for vanlige ansatte.

– Jeg tror det er en slags lovmessighet i at flere ledere fører til mer byråkrati for de ansatte. Alle lederne må jo ha noe å gjøre, og resultatet blir at de ansatte må rapportere mer til sine sjefer, sier Gundersen.

Han frykter nå for rekrutteringen til vitenskapelige stillinger på UiO.

– Universitetet har gått fra å være en serviceinstitusjon for studenter og vitenskapelig ansatte, til å bli en styringsinstitusjon. Før hadde vi gjerne sekretærer, men nå er de byttet ut med sjefer. De vitenskapelige ansatte er umyndiggjort samtidig som de administrative byrdene øker. Fundamentalt sett bør UiO styres nedenfra, og vi ser nå vanskeligheter med å rekruttere til forskeryrket på grunn av denne umyndiggjøringen, sier Gundersen.