Studenter er lei valgkampen: – It's ridiculous

På en solfylt gressplen foran «food courten» på det verdensledende teknologiuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT), ligger Nora Kelsall (19) og Mayuri Sridhar (20) henslengt mellom pc-er og lærebøker. Når Universitas spør om årets presidentvalgkamp kan de ikke gjøre annet enn å le.

– Det er bare helt latterlig, sier Kelsall, og tenker spesielt på kranglingen mellom presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump. De er ikke særlig begeistret for noen av dem, men aller minst liker de kandidaten fra republikanerne.

– Jeg blir deprimert av å høre på Trump. Måten han snakker om kvinner, muslimer, meksikanere og innvandrere på er helt uforståelig, sier Sridhar.

Trøtte av debattene

Kelsall studerer til å bli maskiningeniør mens Sridhar, opprinnelig fra Singapore, studerer programmering. Hun immigrerte selv med familien til USA da hun var seks år og tar Trumps tøffe holdninger mot innvandring svært personlig.

– Dersom Trumps retorikk realiseres blir USA et land jeg aldri ville ha immigrert til. Årets presidentvalg er det verste jeg har opplevd. Forrige presidentdebatt orket jeg rett og slett ikke å se ferdig, sier Sridhar.

Kelsall fra Washington er oppvokst med politikk, men gikk lei av årets valgkamp for lenge siden.

– Den er altfor polarisert og personifisert. I stedet for å fokusere på politikken til kandidatene handler det bare om skandaler og mediesirkus. Det har sklidd helt ut av proporsjoner, sier hun.

Kompliserende formaliteter

– Kommer du til å stemme i årets valg? spør kjemistudenten Kathlee White (26) forbipasserende inne på «food courten». Hun spør også om de har registrert se for å stemme.

– I dag har vi registrert 16 nye stemmegivere, sier White, som hjelper dem med korrekt utfylling av stemmeskjema. Ifølge White glemmer mange dette.

Hver stat har sine egne regler for stemmegivning, noe som hever terskelen for å stemme blant studenter, tror White. Massachusetts´ frist for å registrere seg går ut på onsdag – etter det er det for sent.

– Hver delstat har egne deadlines, formelle krav og retningslinjer. Samlet sett er det mye informasjon og formalitetene virker overveldende på studentene. Det gjør nok at noen ikke gidder å stemme, tror hun. – Men vi må stemme fordet, mener hun.

– En sivil plikt

Ifølge Pew Research Center danner gruppen mellom 18-34 år, også kjent som «the millennials», 70 millioner potensielle stemmegivere. I 2008 stemte rundt halvparten av dem, og enda færre i 2004 og 2012. Stemmeraten er nede på 30 prosent blant de aller yngste.

White beskriver årets valg som et «special case» der flere studenter vil føle seg motivert til å møte opp foran valgurnene.

– Det er vår sivile plikt som amerikanske borgere å stemme. Selv har jeg allerede stemt. Valget var ganske enkelt, sier White og smiler, men vil ikke røpe hvem hun stemte på.

– Generelt er Massachusetts en liberal stat og studenter en liberal stemmegruppe. Og det er viktig at de unges stemmer representeres i større grad.

– Parodisk valgkamp

Fra MIT er det to stopp med metroen til eliteskolen Harvard. Det varme høstværet og oransje løvet lyser opp campus og de ærverdige, gamle og røde murbygningene. Utenfor Widener Library, selve hovedbiblioteket på Harvard, jobber PhD-studenten Jonathan Hampton (27). Han mener valget er blitt for polarisert og er direkte usunt for et moderne demokrati.

– Når land som Iran ler av TV-debattene våre vet du at det har gått for langt. Det vi er vitne til nå minner mer om et realityshow enn et presidentvalg. Mange unge synes det blir parodisk, slår Hampton fast.

Nesten gratis utdanning

Hampton tror Bernie Sanders kunne blitt denne valgkampens Obama, som i 2008 klarte å mobilisere studenter og unge i troen på «change». Sanders ble tidlig populær blant unge da han ville gjøre offentlig college gratis for alle. Clinton forsøkte å adoptere ideen i sommer, og foreslo gratis offentlig universitetstilgang for familier med under 85.000 dollar i årsinntekt – noe som dekker 80 prosent av amerikanske familier. Hun har også lovet å begrense nødvendigheten av å ta opp store studielån for å dekke bolig og studiemateriell.

Likevel har mobilseringen av «the millenials» vært svært beskjeden.

– Clinton skaper ikke entusiasme blant de unge. Hovedproblemet er at hun viderefører mye av Obamas politikk, og har få nye ideer. Her er Trump betydelig friskere, noe som forklarer deler av hans suksess, mener Hampton.

Minste av to onder

Tilbake på plenen foran MIT planlegger likevel Mayuri Sridhar og Nora Kelsall å stemme. Konsekvensene blir alvorlige om for mange lar være, mener de.

– Jeg kommer til å stemme Hillary, hun er det minste av to onder. Det er tross alt ekstreme forskjeller mellom kandidatene, sier Kelsall.

– Samme her. Hun har erfaringen som utenriksminister og er godt kvalifisert. Men aller helst skulle jeg stemt Sanders. Ellers hadde jeg gjerne gitt Obama fire nye år, sier Sridhar.