Alexandra (20) står mellom Trump og De Grønne: Frykter å kaste bort stemmen sin

Utenfor det prestisjefylte universitetet MIT i Boston sliter Daniel Kontoff, lokal frivillig for minipartiet The Green Party, med å sanke stemmer. Siden juni har partiets presidentkandidat Jill Stein ligget på rundt to-tre prosent på meningsmålingene.

– Jeg er smart nok til ikke å kaste bort stemmen min på dere, sier en forbipasserende og ler.

Kontoff tror alle er livredde for Trump og føler de må stemme på Clinton.

Plutselig stopper en ung syklist opp. Studenten Alexandra Radway (20) har akkurat handlet på bondens marked og lytter interessert til De grønnes frivillige. Hun er registrert republikaner, kristen, opptatt av miljø og forakter Clinton.

– Nå står jeg mellom Trump og Jill Stein. Jeg liker politikken til De grønne, men jeg frykter at en stemme til dem er en stemme til Hillary, sier Radway (20), som studerer til å bli miljøingeniør ved MIT.

Kaja trenger din hjelp: Tidligere i høst spurte Kaja Universitas´ lesere om hvem hun burde stemme på

Historisk upopulære

Avskyen mot årets presidentkandidater har ikke vært så stor siden den amerikanske borgerkrigen. Ifølge gjennomsnittlige meningsmålinger utført at Real Clear Politics er 60 prosent av den amerikanske befolkningen negative til Donald Trump, og 53 prosent til Hillary Clinton. Dette er godt nytt for de alternative tredjepartikandidatene, som nå kan spille en viktigere rolle enn tidligere.

Unge stemmer også oftest på et tredjeparti. En undersøkelse gjort av GenForward fra september viser at 12 prosent av dem mellom 18-30 støtter Gary Johnson fra Libertarian Party og fem prosent De grønnes kandidat, Jill Stein.

Kan bli størst

– De grønne vil fjerne all studentgjeld og gi mer gratis universitetsutdanning. De vil også legalisere marihuana, noe mange unge liker, sier Shawn Cain (30) med et smil.

Han studerer entreprenørskap på Bunkin Hill Community College utenfor Boston og skal stemme Stein.

– Sammenliknet med Hillary og Trump mottar ikke Jill Stein penger fra storkapitalen. Hun er ærlig mot velgerne og har en tydelig grønn visjon.

– Men har hun erfaringen som kreves for å bli president?

– Hun har jobbet som doktor i mange år og har evner og holdninger som trengs for å lede et land, sier Cain.

Selv om en grønn seier er utelukket i årets valg tror han de grønne på sikt kan bli ett av USAs største partier.

– Mer og mer forskningen støtter vår politikk, og som et lite parti avhengig av små donasjoner, hjelper sosiale medier og internett oss. I primærvalget hadde Bernie Sanders én prosent sjanse for å vinne Michigan, men vant likevel. Alt kan skje, sier Cain optimistisk.

Strategisk stemming

Til tross for USAs topartisystem har flere «underdogs» spilt sentrale roller. Det republikanske partiet startet opp som et tredjeparti i 1856 i konkurransen mot Demokratene og Whig Party. USAs første president, George Washington, stilte som uavhengig presidentkandidat i 1789 og vant to perioder på rad. I 1912 fikk Theodore Roosevelt 27 prosent av stemmene som uavhengig kandidat og ble nummer to.

– Men å være små kan også være brutalt. Mange stempler oss som hippier eller desillusjonerte. Til og med romkameraten min disser meg, sier Cain.

Selv om mange støtter politikken til de små partiene frykter de også å kaste vekk stemmeseddelen ved å stemme på en tredjekandidat, forteller Cain.

– Clinton-velgerne er egentlig anti-Trump-velgere. Dersom flere slutter å stemme strategisk, vil de store partiene tvinges til å endre politikken sin ettersom velgerne forlater dem. Derfor er det ikke bortkastet å stemme på et tredjeparti.

– Gud ga oss jorda

De grønne kjemper nå for å passere den magiske grensen på fem prosent, noe som vil gi dem ti millioner dollar i føderale valgkampbidrag i 2020 – et betydelig fotfeste som parti i USA.

MIT-studenten Radway tror flere ville stemt grønt om ikke alternativene var Trump eller Clinton.

– Veldig mange unge er opptatt av miljø. Som kristen føler jeg også et spesielt ansvar. Det er Gud som ga oss jorda, og da må vi ta vare på den. Kostnadene av klimaendringene kan bli ekstreme.

– Er det et paradoks å være republikaner og grønn?

– Det går an å være grønn og konservativ. Men topartisystemet gjør det vanskelig å stemme på grønne partier, ingen av partiene er ideelle, sier Radway.

Unge velgere er mindre partilojale

Mye ligger til rette for tredjepartikandidatene, men de når ikke sitt fulle potensiale, mener USA-ekspert Jan Arild Snoen.

Han er skribent for Minerva og en av Norges fremste eksperter på det amerikanske valget. Han mener unge velgere er mindre partilojale og mer idealistiske enn sine foreldre.

– Unge er ikke så opptatt av dette argumentet om bortkastede stemmer. Det er dermed ganske forutsigbart at tredjepartier gjør det bedre i denne gruppen. Årets kandidater er uvanlig gamle, noe som senker studentappellen deres, sier han.

– De to største presidentkandidatene har historisk nesten aldri vært mindre populære. Er dette tredjepartikandidatenes valg?

– Det er klart at mye ligger til rette for tredjepartikandidater når de to hovedkandidatene er så upopulære og noen stemmer i ren protest.

Vanligvis er tredjepartienes rolle for spesielt interesserte med en annen ideologi enn den som representeres av de to partiene, forteller Snoen.

– Av og til kommer det en bølge av misnøye mot de store partiene som gjør at en tredjekandidat kan få langt flere velgere, særlig dersom en karismatisk person stiller, som Ross Perot i 1992 og 1996. Men den mest populære tredjepartikandidaten i årets valg, Gary Johnson, er ikke spesielt god i intervjuer og på TV. Han når derfor ikke sitt fulle potensiale.