Utnyttes i praksisordningen

For sykepleiestudenter utgjør halvparten av studiet praktisk opplæring ved helseinstitusjoner. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skriver på sine nettsider at studenter i utdanningspraksis ikke skal brukes som ordinær arbeidskraft. Likevel har en rekke studenter fortalt Universitas at de blir brukt som ekstra kapasitet der de har vært i praksis. Blant annet skal studenter ha blitt tilkalt for å erstatte syke ansatte. De færreste ønsker å stå frem med fullt navn.

Utnyttet som arbeidskraft

Julie Røstad Kvam går tredje året på sykepleien ved HiOA. Hun er en av få studenter som tør å kritisere utdanningspraksisen uten å være anonym. Kvam mener hun ble utnyttet av praksisstedet for at de skulle spare penger.

– Jeg følte at jeg ble utnyttet som arbeidskraft. Hvis det var rolig, noe det stort sett var, så sendte de ofte hjem de faste ansatte, fordi «studentene er jo der», forteller Kvam.

Da hun skulle ha praksisutdanning innen psykiatri, ble hun plassert på et alderspsykiatrisk sykehus. De sykeste pasientene, blant annet schizofrene, så hun aldri noe til, selv om hun var i psykiatrisk praksis.

– Det var stort sett mat og stell, forteller hun.

Både under sykehjemspraksis og psykiatrisk praksis kan hun fortelle om sviktende veiledning.

– Jeg gikk mye alene, og jeg hadde ansvaret for pasienten min alene i åtte uker, forteller hun. Kvam understreker at hun er svært fornøyd med sin nåværende praksisplass på Rikshospitalet.

Lærte ingenting

Line Jonassen går tredje året på sykepleien ved HiOA. Hun er heller ikke begeistret over praksisstudiene. Da hun skulle gjennomføre praksismodul i hjemmesykepleie, fikk hun i stedet plass på et sykehjem, hvor hun hadde vært i praksis året før.

– Hva lærte du om hjemmesykepleie i praksisen?

– Ingenting, jeg gjorde akkurat det samme som jeg gjorde første året i praksis. Det var ikke hjemmesykepleie i det hele tatt, det var en vanlig avdeling for et sykehjem, sier Jonassen.

– Man forventer jo å få de praksisplassene som det står i fagplanen at vi skal få, sier hun.

Jonassen frykter at mangelfull praksis kan gå ut over pasientenes sikkerhet.

– De studentene som fikk en relevant praksis for hjemmesykepleie, kan jo mye mer om hjemmesykepleie enn jeg kan. Det er skummelt å tenke på at man utdanner sykepleiere som ikke helt veit hva de gjør, sier hun.

Uklare roller

Normalt skal alle sykepleierstudenter i utdanningspraksis ha en veileder på praksisstedet som er ferdig utdannet. Da Jonassen var i praksis på sitt andre år, måtte hun selv være veileder for yngre studenter.

– Jeg fikk ikke tildelt veileder fra praksisstedet. Da var det vanskelig å vite hvordan jeg skulle bli vurdert i praksisperioden. Rollene var rett og slett uklare, sier hun.

– Pasientsikkerheten truet

Anna Mohn Sneve er leder for studentdelen av Norsk sykepleierforbund (NSF)og representerer over 10 000 sykepleierstudenter. Hun reagerer kraftig når Universitas forteller om studentenes erfaringer.

– Studentene skal ikke overta veiledningsansvaret som sykepleierne på praksisstedet skal ha, sier Sneve og viser til Rammeplanen for sykepleierutdanningen. Hun mener at dårlig oppfølging av praksisstudentene er et utbredt problem.

– Mangelfull veiledning fører til at studentene ikke lærer det de skal. Vi mener man bør ha vært sykepleier i minst to år før man får være veileder for sykepleierstudenter i praksis.

Lederen for NSF Student kan fortelle at dette ikke er unike enkeltsaker, men problemer som gjelder mange sykepleierstudenter.

– Vi ser at skolene gang på gang bryter rammeplanen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene får praksisplasser som er irrelevante, og veilederne fra skolene er ikke nok til stede, sier Sneve. Hun mener at mange nyutdannede sykepleiere derfor mangler den nødvendige kunnskapen de trenger i arbeidslivet.

– I verste fall går det ut over pasientsikkerheten, sier Sneve.