Mathea kjempet seg ut av rushelvetet – nektes praksis

– Jeg blir fortvilet og veldig oppgitt over at det går an å være så trangsynte. Det er helt på trynet. Alle kan gjøre feil. Men dette er faktisk skjebnen til folk, sier hun.

«Mathea» begynte på vernepleiestudiet ved HiOA i høst. For å unngå at navnet hennes dukker opp i søkemotorer vil hun være anonym. Rusfortiden med hasj og kokain er imidlertid ikke noe hun skjuler for venner eller bekjente. 28-åringen er åpen om fortiden, og er stolt over at hun har fått livet på fote igjen. I møte med Universitas er hun positiv og engasjert, samtidig som det er tydelig at utestengelsen veier tungt på skuldrene hennes.

Mathea slet med identitetsproblemer og selvbilde da hun ruset seg. I dag vet hun hva hun vil med livet -hjelpe de som har det vanskelig. De vanskelige problemene fra barne- og ungdomsårene har blitt styrker hun så frem til å bruke i vernepleien.

Har du opplevd noe lignende? Ta kontakt med oss på universitas@universitas.no

Straffet for tidligere feil

Sammen med medstudentene hadde hun gledet seg til å ha praksis denne våren, men så kom sjokkbeskjeden. På grunn av domfellelser for overtredelse av legemiddelloven og vegtrafikkloven ble hun utestengt fra praksis. Saken ble vurdert ved Klagenemnden ved HiOA på grunn av merknad på politiattesten.

– Det er utrolig frustrerende å komme seg på bena igjen og så ikke få sjansen. Og spesielt når jeg har blitt anbefalt. Jeg er ikke noe dårligere enn andre fordi jeg har gjort feil tidligere, sier hun.

Etter nederlag i Klagenemnden ved HiOA og Felles klagenemnd må hun sette livet på vent helt til 2020, når merknaden er borte. I mellomtiden må hun eventuelt finne et studie uten samme regler for praksis, noe Mathea ikke er interessert i.

Fått med deg? Studenter ruser seg til dårligere karakter

Begynte som 18-åring

Rusproblemene ble alvorlige i 18-årsalderen. Fra 2010 til 2013 hadde Mathea et vellykket opphold på behandlingsinstitusjonen Phoenix Haga, men hun klarte ikke å være rusfri etter at hun var ferdig. Hennes andre opphold på samme institusjon endte i desember 2015.

– Jeg har en fortid innen rus. Jeg ruset meg fra jeg var 17 til jeg var 21. Så klarte jeg meg i fire år, før det begynte å skli ut igjen. Da gikk det ganske fort nedover. Så valgte jeg å søke hjelp, sier hun.

Mathea følte ikke at familien fanget opp hennes problemer da hun var liten. Som 14-åring kom hun i kontakt med barnevernet da hjemmesituasjonen var vanskelig. Lovbruddene i 2014 ble en «vekker», som gjorde at hun selv igjen dro til behandling ved Phoenix Haga.

Heller enn å være en ulempe, tror hun hennes fortid som rusmisbruker er en fordel som vernepleier.

– Jeg kjenner systemet. Behandlingen jeg har fått handler om å gjøre erfaringene mine til noe positivt slik at jeg ikke fortsetter i de samme sporene. Du blir revet i filler og bygd opp som en mye sterkere person.

Rusfri i to år

I dag er Mathea totalavholds og har vært rusfri i over to år. Hun har hatt en fast helgestilling i et bofelleskap for mennesker med utviklingshemming, og har jobbet i full stilling der siden sommeren. Etter en hard indre kamp har hun klart å komme seg på beina igjen, men føler hun nå blir fratatt muligheten til å starte et nytt liv.

– Vi lærer jo at vi skal behandle alle likt, og så klarer de ikke å følge det selv. Det er sinnssykt at en feil skal ødelegge så mye, sier hun.

«Mathea» nektes: Statsvitenskapsstudenter får endelig praksisordning

Ble anbefalt

HiOA anbefalte Mathea til praksis til tross for merknaden på politiattesten. Høyskolen begrunnet det med at hun virker troverdig med hensyn til endret livsførsel og avstanden hun har tatt fra alle former for rusmidler. Hun har utelukkende fått gode referanser.

Faglig ansvarlig for behandlingsinstitusjonen fortalte til HiOA at studenten har hatt en vellykket rehabilitering. Studentens tidligere fostermor ble spurt som referanse og fortalte at studenten har endret seg totalt til det bedre de siste årene. Videre beskriver fostermoren henne som omsorgsfull, pliktoppfyllende og ressurssterk. En tredje referanse fortalte at det ikke er noen grunn til å ha bekymring i forhold til klinisk praksis under studiet.

Etter to nederlag i klagenemnder er neste instans for «Mathea» tingretten.

– Jeg vurderer å gå videre dit. Jeg har vært veldig frem og tilbake. Det er veldig demotiverende med hele greia, men jeg er innstilt på å gjennomføre dette.

Vektla lovbruddene

Til tross for alle anbefalingene var Klagenemnden ved HiOA nådeløse. De valgte å utestenge henne fra praksis og begrunnet det med at hun er dømt for alvorlige forhold, har sonet en fengselsstraff på to uker, har merknad på politiattesten til 2020, er ute på prøvetid, mottar behandling og har historie som rusmisbruker.

– Jeg synes jeg har blitt dømt uten at de har sett særlig på saken min. Det virker veldig firkanta, og du føler deg ganske maktesløs i denne situasjonen, sier Mathea.

Felles klagenemnd kom til samme konklusjon som klagenemnden til HiOA, og vektla i tillegg kombinasjonen av de forskjellige forholdene og synes ikke hun har vist stabilitet over en lang nok periode.

– Jeg har stått til rette og gjort min del. Jeg vil ikke bagatellisere det jeg har gjort, men det kan skje hvem som helst. Det er jo også det man gjør i helsevesenet, man hjelper folk.

Ville ikke svare

Ingen av klagenemndene ønsker å kommentere Matheas’ sak og begge svarer på generelt grunnlag. Universitas fikk ikke svar på spørsmål om hvorfor studenten ikke er egnet for praksis når hun bare får gode referanse og har vært rusfri i to år.

Ingen av de straffbare forholdene stenger henne automatisk ut fra praksisen.

– Formålet med reglene for politiattest er å beskytte mindreårige, slik at det blir ivaretatt av godt kvalifisert personell, sier Marianne Klausen, nestleder for Felles Klagenemnd.

De straffbare forholdenes karakter og antall, tiden som har gått siden de straffbare forholdene ble begått, studentens helse og kriminalhistorikk er blant de relevante momentene.

– I vurderingen har lovgiver lagt mer vekt på beskyttelsen av de sårbare gruppene enn på den enkelte students rett til å få velge hvilken praksis han eller hun ønsker å gå ut i.

Bengt O. Hermansen er leder for Klagenemnda ved HiOA. Han viser til psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven, som legger visse føringer for nemnda.

– Utestengning fra praksisopplæring er svært inngripende, og skal bare gjøres når det er absolutt nødvendig. Narkotikaforbrytelse er alvorlig, og beskyttelseshensynet og tillitshensynet overfor mindreårig tillegges avgjørende vekt, sier han.