Dramastudenter uten publikum
Studenter ved Drama og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo ønsker mer praksis ute i skolen. De mener Den kulturelle skolesekken gjør det vanskelig.
– Det å ha praktisk erfaring med noe før man bestemmer seg for å ha det som jobben sin, kan være avgjørende. Når det er så vanskelig å skaffe seg den erfaringen, blir det jo mindre fristende, sier Marthe Isachsen.
Hun er student ved Drama og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo (HiO). Sammen med medstudentene Ina Bjørke Dypvik, Ole Hval og Stine Elverhøi tok hun faget Teater i undervisningen (TiU) høstsemesteret i fjor.
Studentene bruker semesteret til å sette sammen en forestilling for skoleelever som formidler et faglig innhold og som skal involvere publikum aktivt.
Men å få vist forestillingene for faktiske elever kan være alt annet enn lett. Både studenter og lærere mener en årsak til dette er at Den kulturelle skolesekken holder skolene så fullbooket at de ikke ser noen grunn til å ta imot studentene. Det statlige kulturformidlingsprogrammet Den kulturelle skolesekken er den eneste ordningen som formidler forestillinger til landets skoler, og det eneste organet å søke seg ut blant elever gjennom.
– Bare å få prøvespilt var vanskelig. Om vi ikke hadde gått via kontaktene til lærerne våre vet jeg ikke hvordan det skulle gått. Der vi forsøkte å gå via mer offisielle kanaler, var det helt håpløst, forteller Ina Bjørke Dypvik.
Ønsker bare profesjonelle
Etter avlagt eksamen i TiU ønsker en del av studentgruppene å fortsette å spille forestillingene sine for elever. Men å selge seg inn til Den kulturelle skolesekken er vanskelig, fordi ordningen i utgangspunktet bare støtter profesjonelle utøvere.
Astrid Holen, sekretariatsleder ved Den kulturelle skolesekken, mener det ligger i ordningens natur at det ikke er mye plass til studenter.
– Først og fremst ligger det i Den kulturelle skolesekkens mandat å gi elever møter med det profesjonelle kulturlivet. Da ville det blitt helt feil å bruke studenter. For det andre formidler vi kunst, ikke kunstutrykk som pedagogisk hjelpemiddel.
Lærer ved TiU Ane Bryn mener det er synd.
– Noen av forestillingene er svært gode, og fortjener å bli spilt for flere, gjerne gjennom Den kulturelle skolesekken, sier hun.
Holen understreker at ordningens oppgaver er vedtatt av Stortinget og regjeringen, men at skolene selv står fritt til å finne ut av hva slags kulturtilbud de ønsker for elevene sine.
Ikke lettere å gå utenom
Men å gå direkte til skolene er ikke noe lettere, mener studentene. Skolene har allerede fulle programmer med tilbud fra Den kulturelle skolesekken, og er sjelden interessert i flere innslag.
Åshild Vethal er studieleder ved avdeling for Estetiske fag, som har ansvaret for dramastudentene og TiU-faget. Hun tror det er flere grunner til at studentene ikke når gjennom til skolene.
– Før Den kulturelle skolesekken var ikke skolene fullbooket. Samtidig er det mindre penger i videregående skole – det er ikke noen heldig kombinasjon, sier hun.
Vethal trekker samtidig frem at studentene sjeldent satser på grunnskolen, og at mulighetene der kan være bedre.
Men Dypvik forteller at deres møter med grunnskolen heller ikke var spesielt fruktbart.
«Vi ble møtt med at de allerede hadde fullt opplegg og ikke var interessert.»
Ina Bjørke Dypvik, dramastudent ved Høgskolen i Oslo
– Da vi under prøveperioden i høst tilbød forestillingen gratis til barneskoler, ble vi møtt med at de allerede hadde fullt opplegg og ikke var interessert, sier hun.
– Dessuten passet opplegget vårt bedre på videregående skoler. Da vi spilte der, fikk vi helt andre svar enn på barneskolene. Det var et helt annet refleksjonsnivå som var mye mer interessant for det vi arbeidet med.
