Får ikke praksisen de har krav på

Store mangler for sykepleierstudentene. Verken tilstrekkelig praksis eller kvaliteten de har krav på. Dette er tilstanden som beskrives i en ny undersøkelse publisert i tidsskriftet Sykepleien forrige uke.

Blant annet oppgir kun 2 av 10 nyutdannede sykepleierstudenter at de har hatt obligatorisk pleie med barn og gravide, noe de har krav på under utdannelsen.

– Barn skal ha latterlige små doser. Regner du det som om det skulle vært en voksen, kan det være dødelig. Det sier Matilde Haddal Sivertsgård (23), snart er ferdig utdannet sykepleier ved Oslomet

Utrygg grunn

Universitas møter Sivertsgård og medstudent Julie Olsen (21) i kantinen til storbyuniversitetet i Pilestredet. Studentene kjenner seg igjen i mange av utfordringene undersøkelsen belyser knyttet til praksisopphold for sykepleierstudenter.

– Jeg hadde veldig lyst til å jobbe med barn da jeg begynte, men jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å jobbe med barn nå, siden jeg ikke har hatt så mye om det, innrømmer Sivertsgård.

Olsen sier seg enig. Hun merker at manglende erfaring gjør at man blir mer usikker og utrygg når man senere skal søke jobb. Selv har de gjennomført praksis i flere puljer gjennom studieløpet, men ingen av dem har jobbet innenfor verken pediatri-, svangerskaps- eller fødeavdelingen.

– Noen av dem som skrev at de ville ha praksis innenfor barneavdelingen fikk det ikke, mens noen som ikke hadde lyst til å være med barn ble satt til å være med barn, sier Sivertsgård.

Dette synes hun er beklagelig. Barn har helt annerledes normalverdier enn voksne når det kommer til blodtrykk og puls, påpeker Olsen.

– Hvis man plutselig kommer bort til et barn, og ser at de har respirasjonsfrekvens på 25 så blir man kjempestressa, men det er jo gjerne normalt for barn, forklarer Olsen.

Det at man ikke har erfaring med dette fra før av, kan gjøre det vanskelig å vite hvordan man skal håndtere uforutsette situasjoner, mener hun.

Ansett som arbeidskraft

Av respondentene i undersøkelsen hadde hele 85,2 prosent opplevd sykepleiermangel som et problem i praksisperioden. Flere beskrev hvordan de gikk alene og følte seg utnyttet som arbeidskraft. Også studentene Universitas har snakket med kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

– I min første sykehjemspraksis ble veileder med meg på et stell og sa «dette kan du», og observerte ikke videre. Det var ingen som ga meg tips til hvordan det skulle gjøres annerledes, så hvis vi har lært noe feil blir ikke det gjort noe med, forklarer Sivertsgård.

De forteller at de har opplevd at praksisstedene lar være å skaffe vikar til sykefravær dersom det er student tilstede. Duoen ønsker seg en tydeligere rolleavklaring fra skolen til praksisstedene.

– Det er underbemanning som er problemet, men vi skal ikke være noen avlastning for praksisstedene, sier Olsen.

Da veilederne kan stryke studentene i faget er det vanskelig å si ifra selv mener hun. Undersøkelsen viser at veilederne vanligvis er praksisveiledere første gang etter under to år som sykepleiere.

Alternative løsninger

Sigrid Husøy Larsen er leder av studentstyret til Norsk Sykepleierforbund (NSF). På telefon til Universitas sier hun at funnene i undersøkelsen ikke er overraskende.

– I en ønskesituasjon skulle alle hatt en fullverdig praksisperiode på en barsel eller svangerskapsavdeling, men når det er så mange sykepleierstudenter er det i realiteten umulig.

– Man kan jo møte gravide og barn i flere deler av helsetjenesten. Det at man ikke får erfaring i praksisperioden, er en utfordring, fortsetter hun.

Problemet er ifølge Larsen todelt. Det skyldes et knapt pasientgrunnlag, men også at det er flere ulike grupper som skal ha praksis. Da må for eksempel jordmødre prioriteres i køen. På spørsmål om hva man skal gjøre for at studenter sikres nok erfaring i praksis, presenterer Larsen alternative løsninger:

– Det handler litt om måten man ser på praksisen på. For eksempel kan hospitering under praksis være en løsning, eller man kan bruke simulering i større grad i sykepleierutdanningen, sier Larsen.

Uheldig trend

Kun 7,4 prosent av veilederne i undersøkelsen svarer at de har nok tid til å følge opp studentene. Studentene vi har snakket med hevder selv at de har fått for lite oppfølging i praksis.

På spørsmål om hvordan man skal gå fram for å få bukt med mangelen på tilstrekkelig oppfølging av veiledere, mener Larsen i NSF at økonomisk kompensasjon er veien å gå.

– Vi ser at betalt veiledning blir gjort i andre studieretninger. Når veiledningen ikke er betalt blir studentene sett på som en byrde snarere enn en ressurs til kunnskapsutveksling og læring.

Larsen forteller at dette er noe de jobber kontinuerlig med internt i NSF for å realisere.

– Det må gjøres grep i utdanningen for å sikre at de som er ferdig utdannet er rustet for det som møter dem ute i tjenestene. I tillegg må belastningen ned og lønnen opp for sykepleiere, slik at de ikke ser seg om etter andre jobber. 1 av 5 sykepleiere forlater yrket etter 10 år. Denne trenden må snus.