Halvparten mener allergien påvirker studiene

Sent i mai bestemmer franskstudent Torje Hommedal Knausgård (24) seg for å krysse Birkelunden på vei til Blindern. Det skulle han angre på.

– Jeg fikk plutselig vanskeligheter med å puste. Jeg kjente det i halsen.

Parken bugner av bjørketrær – et mareritt for en som er allergisk mot bjørkepollen.

Knausgård må nemlig leve på pollenallergiens premisser omtrent to måneder hver vår. Når bjørken springer i månedsskiftet mellom april og mai, begynner den tøffe tiden.

Og han er langt fra alene.

47 prosent av studenter med pollenallergi svarer at skolearbeidet blir påvirket av allergien, viser en undersøkelse Norstat har gjort på vegne av legemiddelselskapet ALK. 35 prosent av de 1000 studentene som svarte på undersøkelsen, oppga at de har pollenallergi.

Allergien sluker alt fokus

Flere av hverdagsrutinene som Knausgård har ellers, er vanskelige å opprettholde når pollenallergien står på som verst. I mai i år var han stort sett hjemme.

– Når pollen kommer, så kollapser alt. Jeg klør, blir veldig sliten, og får en rar døgnrytme. Jeg sliter med å sove, og har ikke så mye energi til å sette meg ned å lese eller gjøre ting.

Han forteller at han ofte våkner tidlig. Ansiktet er hovent, og han kommer ofte ikke i gang med lesingen før langt ut på ettermiddagen, om noe i det hele tatt.

Pollenallergien gikk hardt utover årets eksamensperiode for masterstudenten. Han venter ennå på resultatene, men tror resultatene kan ha blitt dårligere enn vanlig.

– I år hadde jeg bare semesteroppgaver som skulle inn i slutten av mai. Den skrivingen, alt havnet i pollensesongen. Det ble veldig kaotisk.

Tidligere har han hatt de fleste eksamnene og sluttvurderingene i slutten av april og før allergiplagene er på sitt verste. Han er usikker på hvordan det har gått med resultatene i år, fordi samtlige av semesteroppgavene skulle inn i slutten av mai.

– Når det først begynner å klø så klarer du ikke å slutte å klø. Du mister fokus på alt annet.

Antall allergikere øker

Ifølge øre-nese-halsspesialist ved Sørlandet sykehus Sverre Steinsvåg, stemmer tallene fra undersøkelsen godt overens med eksisterende forskningslitteratur: Omtrent hver fjerde nordmann har en form for pollenallergi. Og flere kan det bli.

– Jevnt over så ser vi at utbredelsen øker jevnt og trutt, sier han.

Økningen henger sammen med endringer i livsstilen til nordmenn.

– Vi har gjort masse tiltak i måten vi lever på som gjør at vi er mindre i kontakt med mikrober enn vi var før, og helt parallelt med det så har allergiproblematikk økt.

Mikrober omfatter mikroorganismer som bakterier og virus. Den reduserte kontakten med disse mikroorganismene, kommer blant annet av at vi renser drikkevann, pasteuriserer melk, og bruker mer antibiotika.

Kløe i øynene er symptomet som er det mest plagsomme for de fleste pollenallergikere. I tillegg kan oppleve både tett og rennende nese.

– Men også tretthet og uopplagthet er vanlig symptomer, som kan gå utover studier for eksempel, informerer Steinsvåg.

Allergier er en type betennelse, og som alle andre betennelser så krever den energi. Det fører til nettopp tretthet.

– Halvparten av de med pollenallergi har symptomer som vesentlig reduserer livskvaliteten deres. De får altså ikke tilfredsstillende effekt med de vanlige allergimedisinene, sier Steinsvåg, og legger til:

– Det er et kjempeproblem.

– Et scenario: Man er student og de første varme dagene i april står for dør. Studiegjengen tar initiativ til å dra ut å ta en pils i parken. Hva bør man gjøre som en typisk pollenallergiker?

– Hvis man plutselig skal ut å sitte på en plen, er det allergitablettene som kalles antihistaminer, som vil fungere best fordi de virker fortest. Men man burde ha kommet i gang med allergi-nesesprayer, som er det mest effektive vi har, før det, svarer Steinsvåg.

– Hjelper ikke det, så bør man snakke med legen sin om vaksinasjon.

– Så man skal kunne bli med å ta en pils i parken en gang i blant?

– Absolutt, det må man gjøre.

Få vet om effektiv behandlingsmåte

Steinsvåg mener det er både tiltak man kan gjøre på et individuelt plan, i tillegg til systematiske endringer, som kan gjøre livet enklere for pollenallergikere. Det aller mest effektive er å unngå kontakt med det man er allergisk mot.

– Det er ikke så lett når det gjelder pollen, men å følge tiltakene som Astma- og allergiforbundet anbefaler, i den grad det er mulig, er lurt.

Å bruke allergimedisin på riktig måte, er legens neste tips.

– Vi ser det er mange som slurver med bruk av allergimedisiner. Hvis man bruker dem riktig vil de være effektive, men det er mange som glemmer å ta dem.

Steinsvåg nevner også allergivaksinasjon som en annen behandling som bør prøves, om ikke allergitabletter, øyedråper og kortisonholdig nesespray, hjelper. Det er den mest effektive behandlingen for de som sliter mest med pollenplager, ifølge spesialisten.

– Omtrent 25.000 nordmenn får vaksinasjon i dag, og det burde vært hvert fall det tidoble. Der er det veldig mange som burde fått behandling, som ikke får det.

Ifølge Norstat-undersøkelsen er det under én av fire studenter som har hørt om muligheten til å forebygge pollenallergi ved behandling med allergivaksine i tablettform. Av de som har pollenallergi er det kun 8 prosent som faktisk benytter seg av behandlingsformen.

Andelen som benytter allergivaksinasjon øker, men det går sakte, mener Steinsvåg.

– Hvorfor det?

– Det lurer vi også veldig på. Det har nok både med at pasienter mangler kunnskap om det og etterspør det ikke. Men det er også mange leger som ikke er informert godt nok om allergivaksinen. Det er altfor lite kunnskap om allergivaksinasjon.

– Men det er vel ikke pasientens ansvar å google frem til alternativer de kan etterspørre hos legen?

– Det kan du si. Vi er stadig i kontakt med massemedia, spesielt i pollensesongen for å informere om at dette tilbudet finnes, og vi arrangerer kurs for allmennleger.

Ønsker tilrettelegging fra universitetet

Student Knausgård har hatt pollenallergi siden barndommen, men når sesongen er over for året, går plagene ofte i glemmeboka. Nå for tiden går han ikke på medisiner. Han glemte å skaffe resept fra fastlegen hjemme på Voss, før sesongen var i gang.

– Jeg burde egentlig få medisin, men jeg har glemt det før det er for sent å begynne å ta det. Jeg skal jo begynne å ta det før jeg får symptomer.

– Hvis man glemmer det så lett, er det egentlig så ille da?

– Det har bare gått i glemmeboka. Jeg har på en måte bare akseptert det. Men jeg tror også at det kommer an på hvor sterk allergien er, hvor man bor og hva slags allergi det er, sier han.

I Voss forteller Knausgård at pollensesongen starter senere enn i Oslo. Han har i flere år blitt overrasket over hvor tidlig han begynner å få plager. I tillegg er det de siste årene plagene har blitt verre.

– Det er når jeg først ble student at det begynte å påvirke hverdagen på ordentlig.

Han mener universitetet burde gjort en bedre jobb i å tilrettelegge for pollenallergikere.

– På videregående kan man søke om ekstra timer på eksamen på grunn av pollenplager. Det syns jeg ikke er kommunisert bra nok ved universitetet. Jeg kunne tenke meg en ekstra på hjemmeeksamen for eksempel, dersom den havner midt i pollensesongen.

– Da ville du stilt likt med andre?

– Ja.

Knausgård mener også Oslo kommune burde merke parker med hva slags vekster som finnes der.

– Jeg ser blader, grønt og trær når jeg går gjennom en park, ikke hvilke typer det er nødvendigvis. Det hadde vært fint med en liten advarsel, før jeg fikk pusteproblemer på Birkelunden.

Skilting av vekster i Oslos parker har vært forsøkt tidligere, men de har ifølge seksjonssjef i Bymiljøetaten, Tørres Rasmussen, blitt fjernet og tagget ned.

Det opplyser han i en e-post til Universitas. Rasmussen skriver videre at de har mer tro på digitale løsninger.

“Det finnes i dag flere apper som gjenkjenner planteslag og viser bilder av dem. Det er også gratisversjoner tilgjengelig av slike apper.”

Mener lærerstedene bør strekke seg

– Når så mange oppgir at de får problemer på grunn av allergi, er det noe universiteter og høyskoler må se på.

Det sier Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO, om tallene fra undersøkelsen. Organisasjonen har ingen politikk på studenter og allergi:

– Men vi har politikk på tilrettelegging og at universitetene skal tilrettelegge for studentene, så de får gjennomført på en måte som er tilpasset deres behov.

Hun viser til universitets- og høyskoleloven, som sier at studenter studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen.

– Det er klart at når studenter sliter på bakgrunn av allergi, er det absolutt noe som må sees på. Det betyr jo at det er en forskjell i hvilke muligheter man har til utdanning. Også studenter med allergi burde få mulighet til å gjennomføre studiene sine, på samme måte som andre.

– Det bør være gjennomførbart. Institusjonene bør strekke seg for å tilrettelegge de behovene studentene har, avslutter hun.

Ulik praksis

Likevel gir ikke pollenallergi i utgangspunktet grunnlag for ekstra tid på eksamen, ifølge UiO sine nettsider.

Det begrunnes i at allergimedisinene har god effekt, og at studenter dermed ikke har urimelig ulempe under eksamensperioden. Derav behandles allergien som en akutt plage eller sykdom med påfølgende tilrettelegging, og vurderes ut fra studentens dokumentasjon.

I en e-post til Universitas skriver studiedirektør ved UiO Hanna Ekeli at alle studenter med vesentlige ulemper, som pollenallergikere, i eksamensperioden kan søke om tilrettelagt eksamen, med dokumentasjonskrav.

“Hva slags tilrettelegging studenten får, avhenger av de konkrete behovene og blir vurdert individuelt”, skriver Ekeli.

Praksisen er noe ulik Oslomet sin. Der er det mulig å søke om utvidet tid på skriftlig skoleeksamen, på bakgrunn av allergien.

Det opplyser Martin Halvorsen, seksjonssjef i seksjon for opptak og vurdering ved Oslomet, i en e-post.

Det kan innvilges for perioden 1. mars til 1. sept, og krever en legeerklæring.

“Man vil kunne få 30 min utvidet tid på eksamener med varighet inntil 3 timer og 60 min utvidet tid på eksamener som varer i 4 timer eller mer”, skriver han videre.

Det gis normalt ikke utvidet tid på lengre hjemmeeksamener på bakgrunn av pollenallergi. Tilrettelegging på slike eksamener krever mer tungtveiende grunner.