Emma (20) stemmer mot strømmen

Studenter flest foretrekker de rødgrønne partiene. Det kommer fram i en meningsmåling utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) i sommer. I meningsmålingen fikk regjeringspartiene Høyre, Venstre og Krf, sammen med støttepartiet Fremskrittspartiet, en oppslutning på bare 35,2 prosent. Til tross for at de rødgrønne har overtaket i studentmassen, ønsket 24 prosent å ha Høyres Erna Solberg som statsminister, mot 23 prosent for Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre.

En mulig forklaring på at norske universiteter og høyskoler har blitt rødgrønne bastioner, er ifølge valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning at unge er svært opptatte av klima og miljø. Han peker på at det er et tema partiene på venstresiden oppfattes som å ha eierskap til.

– Det er et tydelig mønster at studentene stemmer rødgrønt, som henger sammen med generelle politiske trender. Trenden nå er at unge er ganske radikale. Klima- og miljøsaken er svært viktig for de unge, noe som kommer de rødgrønne partiene til gode, særlig SV, MDG og Rødt, sier Bergh til Universitas på telefon.

Mindre valgdeltagelse

Bergh sier også at velgeratferden henger sammen med utdanningsnivå.

– Statistikken viser at de med høyere utdanning er mer tilbøyelige til å stemme på rødgrønne partier og partiet Venstre på høyresiden.

– Hva kan de borgerlige partiene gjøre for å tiltrekke seg flere studenter?

– Vi ser at utdanningspolitikk er saker som Høyre og Venstre vinner på, hvor de kan appellere til unge velgere. En troverdig klima- og miljøpolitikk kan også appellere til de unge.

Bergh viser også til at valgdeltakelsen blant unge gjennomgående er mindre enn i andre grupper.

– Unge velgere er ikke alltid så tilbøyelige til å stemme. Studenter befinner seg i en overgangsfase i livet der politikk kanskje er mindre viktig. Man er mer frakoblet mange saker enn man blir når man stifter familie, kommer i jobb og begynner å betale skatt. Bare å drive valgkamp rettet mot studenter kan mobilisere flere, og ikke alle studenter tilhører venstresiden.

Les også: –⁠ Jeg ønsker å være en stemme for oss unge

– Høyre er mer realistiske

Emma Hylland Mediås (20) studerer internasjonale studier ved UiO, og er valgkampmedarbeider for Unge Høyre. Universitas møter henne på Nesodden videregående skole, der hun arrangerer stand for ungdomspartiet.

Mediås har selv følelsen av å være i mindretall.

– Jeg har absolutt inntrykk av at det er et flertall som stemmer rødgrønt. Det ser man også i valget til Studentparlamentet, der venstresidens lister stort sett er vinnerne.

Ved valget til Studentparlamentet ved UiO i 2021 sikret Venstrealliansen, Grønn liste og A-lista, som forbindes med partiene på venstresiden, hele 16 av av 29 mandater.

– Hvorfor stemmer du Høyre?

– Jeg har alltid vært opptatt av miljøsaken. Høyre har en realistisk miljøpolitikk, og ser for eksempel at vi må stenge ned oljenæringen gradvis. Skole har også lenge vært en viktig sak for meg. Elevene vet ofte selv best hva som er best for dem, og skolen kan gjøres mer engasjerende for hver enkelt elev.

– Hvorfor tror du det er blitt sånn at flere unge stemmer på partier på venstresiden?

– Unge er kanskje litt mer idealister enn de eldre. Venstresiden har fått eierskap til klimasaken spesielt blant unge, men Høyre har etter min mening et mer realistisk syn på saken. Man må ha en gradvis omstilling, og satse nok på fornybar energi før man slutter med olje, selv om jeg skulle ønske man kunne ha sluttet med olje i morgen.

Mediås trekker også frem en ulik tilnærming til debatten om sosiale ulikheter i Norge.

– Kanskje er unge på venstresiden jeg møter mer opptatt av at alle skal ende opp som like, mens jeg er opptatt av at alle skal ha like muligheter.

Les også: Kampen om klima­løs­nin­gene

Venstreorientert gruppepress

Haakon Teig (27) studerer idéhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), og er leder i Foreningen for alle konservative studenter (Faks). Han mener det nærmest er en forventning om at studenter skal være på venstresiden, og at det kan skape et gruppepress.

– Det er en generell oppfatning at studenter er på venstresiden, som kan skape et gruppepress som kan påvirke mange i den retningen. Likevel opplever jeg at det er en toleranse blant de aller fleste for at folk har andre meninger.

– Hva tror du er grunnen til at venstresiden tiltrekker flere studenter?

– Studenter er unge, og unge mangler dannelse og erfaring. De ser ikke sammenhenger og begrensninger i like stor grad som de som har levd noen tiår lenger. Mange faller for mer radikale og enkle ideologiske løsninger.

Teig viser til et sitat fra Winston Churchill, Storbritannias tidligere statsminister.

– Det hevdes at Churchill sa noe som at «hvis du ikke er sosialist når du er ung, så har du ikke noe hjerte, og hvis du ikke er konservativ når du er gammel, så har du ingen hjerne.», men man er uansett moralsk ansvarlig for de politiske posisjonene man tar. Å fremme radikal politikk er destruktivt og ondskapsfullt, både på høyre- og venstresiden.

– Noen vil mene at det å se på verden med nye briller kan være positivt, særlig i klimasaken.

– Klimasaken er interessant, for der fremmer mange partier god konservativ politikk. Jeg tar for eksempel stor glede av MDG som sier at man har ansvar for fremtidige generasjoner. Det er helt i tråd med Burkes forståelse av konservatismen. (Edmund Burke, «konservatismens far», var en britisk filosof fra 1700-tallet, journ.anm).

– Det er en del radikale forslag som gir dagens rike store fordeler på bekostning av resten av samfunnet. For eksempel elbil-subsidiering, som fører til at de rike får kjøre i bussfeltet, mens arbeiderklassen ikke får det. Samme med vindmøller som vandaliserer kulturlandskap og kjører over lokalsamfunn uten å tenke på fremtidige konsekvenser. Det er de med penger som tjener på denne politikken, uten at man tenker på fellesskapet.

– Kunne ikke partiene på venstresiden sagt det samme?

– Den konservative forståelsen av fellesskap er en annen enn venstresidens. Venstresiden mener det er staten som skal stå for fellesskapet, mens vi mener det handler om tillit og solidaritet mellom mennesker, lokalsamfunn og nasjoner.

Tror vinden kan snu

Selv om de rødgrønne partiene er vinnerne hos studentene akkurat nå, er Teig overbevist om at vinden kan komme til å snu. Han tror at venstresiden, om den kommer til makten, vil bruke for mye penger på uansvarlig politikk.

– Det kan fort hende at statsfinansene kollapser som følge av en radikal grønn politikk, og da kan det komme en konservativ motreaksjon blant de unge som merker konsekvensene.

Teig tror også kulturen ved universitetene kan utløse en motreaksjon.

– Om man går fra ærlig kunnskapssøken til større ideologisk konformitet ved universitetene, kan neste generasjon fort se hvor ødeleggende vår generasjon har vært. Det er helt greit for meg at universitetene er venstredominerte, så lenge det er rom for mennesker med andre idéer.

Valgforsker Bergh er ikke nødvendigvis enig i at de borgerlige partienes større oppslutning i de eldre velgergruppene handler om at unge er mer idealistiske, eller at man blir klokere med alderen.

– Det er en gammel klisjé at man er radikal når man er ung, og mer konservativ når man blir eldre. Jeg tenker at ulike generasjoner har ulike interesser og livssituasjoner, slik at jeg vil si det har mer med politikkens natur å gjøre at ulike grupper stemmer ulikt og tenker ulikt, enn at man blir klokere med alderen.

Les også: Stemme med hodet eller hjertet?