På Stortinget: Innvandringsgruppa i Juss-buss har rettspolitisk uke og diskuterer den såkalte \«Listhaugpakka\», med Aksel Jakobsen og Kjell Ingolf Ropstad (Krf).

Bred front mot Anundsen-krav

Justisdepartementets politikk-nekt til Juss-buss møter motstand i Justiskomiteen og fagmiljøet.

Publisert Sist oppdatert

Dette er Juss-buss

  • Drevet at jusstudenter som tar et år fri fra studiene for å jobbe
  • Tilbyr gratis rettshjelp til utsatte grupper i samfunnet
  • Får ca. 5200 henvendelser i året
  • Omtrent all støtten til Juss-buss får de fra Justisdepartementet
  • Fikk 4,7 millioner av Justisdepartementet i år
  • Å drive rettspolitisk arbeid står i vedtektene til Juss-buss
  • louisabo@universitas.no

I forrige uke fikk Juss-buss (se faktaboks) beskjed av Justisdepartementet om at de vil miste driftsstøtten sin dersom pengene brukes til rettspolitisk arbeid. Regjeringens støttepartier og Arbeiderpartiet reagerer sterkt på kravet.

Kari Henriksen (Ap), medlem av justiskomiteen, sa på fredag at kravet til Anundsen kan være i strid med stortingets føringer.

Dagligleder for Juss-buss, Hanne Hareide Skårberg sier at kravet er en direkte føring på Juss-buss sin aktivitet.

– Jeg oppfatter det nesten som om at det er på grensen til sensur av oss som organisasjon fordi vi har vært veldig kritiske til de beslutningene som Anders Anundsen og kompani har gjort.

Les saken: Arbeiderpartiet: Regjeringen knebler kritiske stemmer

Må endres

Venstres partileder Trine Skei Grande mener at regjeringen må trekke tilbake kravet.

– Regjeringen kan ikke bare bruke pengene som de vil. Pengene må brukes slik Stortinget har bevilget dem. Dette må regjeringen fikse, sier Skei Grande.

Partilederen sier at det er Stortinget som har vedtatt bevilgningene til Juss-buss og fram til nå er Stortingsflertallet enige om at midlene kan brukes til rettspolitisk arbeid.

– Jeg forstår regjeringens krav om at pengene skal gå til rettshjelp, men de svakeste trenger også noen som kan snakke for seg. Det er her det er viktig at organisasjoner som Juss-buss jobber med rettspolitisk arbeid. Rettspolitikk og rettshjelp henger sammen, sier Skei Grande.

Les statssekretær Vidar Brein-Karlsens svar på kritikken: Dette handler hverken om knebling eller sensur

Daglig leder i Juss-buss: Hanne Hareide Skårberg filmer alle politikere hun har møte med denne uken, hvor de forteller hvorfor det politiske arbeidet Juss-buss gjør er viktig.

I disse sakene har Juss-Buss kritisert regjeringen

  • Midlertidig ansettelse
  • Fengselspolitikk
  • Narkotikapolitikk
  • Åpning av norsk fengsel i Nederland
  • Statsbudsjettet – innspill til rettshjelpsordningen
  • «Listhaugpakka»

Fastsatt

Kjell Ingolf Ropstad (Krf) er andre nestleder i justiskomiteen. Han mener at Stortingets intensjon bak tildelingen til Juss-buss kommer tydelig frem.

– Formålet med støtten er jo å «sikre rettssikkerhetsarbeid og rettshjelpsvirksomhet» som det står i statsbudsjettet. Uansett om man vil vri og vende på begreper er poenget at vår intensjon er å hjelpe flest mulig. Juss-buss sitt arbeid med rettshjelp, også opp mot politikere, er viktig for å få hjulpet flest mulig.

Ropstad vil ikke umiddelbart karakterisere Anundsen krav som i strid med Stortingtingets vedtak, men setter spørsmålstegn ved intensjonen

– Vi har i alle fall ikke hatt noe mål om å stoppe det viktige påvirkningsarbeidet til Juss-buss.

Anundsen avfeier kritikken

Justisminister Anders Anundsen avfeier kritikken.

– Presiseringen i tilskuddsbrevet er ikke i strid med Stortingets føringer, men er nødvendig for å sikre at Juss-buss bruker statlig midler i tråd med ordningens bestemmelse.

Ifølge Anundsen er det hans ansvar å sørge for at rettshjelptiltakene bruker pengene som er tildelt i tråd med ordningens formål.

– Det er litt rart å være vitne til en slags kampanje fra Juss-buss sin side som later som om tilskuddet egentlig skal kunne gå til vanlig organisasjonsarbeid, når de må vite bedre, sier Anundsen.

Fnyser av kritikk: Justisminister Anders Anundsen mener at han ikke har gjort noe galt ved å endre kravene til Juss-buss. Foto: Henriette Dæhlie

Statsråden understreker at det er tilskuddsordningen som bestemmer hva pengene skal gå til, ikke Juss-buss. Til tross for Justisdepartementets nye føringer sier Anundsen positiv til Juss-buss som en kritisk stemme.

– Jeg synes det er bra at Juss-buss og andre driver rettspolitikk og er en kritisk røst, men også kritiske røster må forholde seg til de klare formål denne tilskuddsordningen har.

– Yttergrensa av loven

Mads Andenæs er professor ved Det juridiske fakultet (slektninger av Andenæs har jobbet i Juss-buss, red. anm) sier at kravet i tildelingsbrevet til Juss-buss er på yttergrensen til det som er lovlig.

– Det er særlig uheldig når departementet vil kontrollere meningene til et studentdrevet initiativ. Det er klart at tildelingsbrevet er politisk initiert. I Norge, hvor så mye av sivilsamfunnets virksomhet er støttet av staten, er det uhyre betenkelig når støtten brukes til menings-kontroll.

Professoren mener at pengene som er tildelt Juss-buss kan brukes til rettspolitikk fordi det er en del av organisasjonens målsetting.

– Juss-buss’ rettspolitiske virksomhet ligger klart innenfor deres hovedoppgave.

Les Juss-buss sitt svar til Brein-Karlsen: Han fremstiller det som om rapporten avdekker at Juss-buss nedprioriterer ren rettshjelp til fordel for rettspolitisk arbeid

Powered by Labrador CMS