Frykter amerikanske tilstander

Inne i Eilert Sundts hus på Blindern møter Universitas Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Denne uka har Wig gått hardt ut mot Senterpartiets ledelse av universitets- og høyskolesektoren. Han skriver i Morgenbladet at styringen kan føre til amerikanske tilstander hvor høyresiden mener universitetene er «et vepsebol for woke». I tillegg mener Wig at vi om fire år vil kunne våkne til fronten av en krig om universitetenes rolle som selvstendige samfunnsinstitusjoner. 

Kortsiktighet og symbolisme

Før det nye skoleåret har det kommet endringer i den politiske ledelsen av universitets- og høyskolesektoren. Ola Borten Moe (Sp) måtte gå av som statsråd etter brudd på regjeringens habilitetsregelverk. Han hadde investert til sammen nesten 900 000 kroner i Kongsberg Gruppen; et selskap staten er deleier i. 

Nå er det Sandra Borch (Sp) som har tatt over stafettpinnen som nybakt forsknings- og høyere utdanningsminister. Wig ser imidlertid mørkt på situasjonen.

Han mener Borten Moe prioriterte kortsiktige, symbolske politiske tiltak som har skapt konflikt med sektoren, med formål å vinne politisk gunst og flere velgere. Wig tror dette vil fortsette med Borch og at akademia skal bli for politisert og polarisert. 

– Dette er en stor og viktig samfunnssektor som politikerne skal bestemme over. Jeg er ikke redd for ministre som ønsker å styre, men at det blir mer tilfeldig og populistisk innblanding i sektoren, sier han.

Frykter amerikanske tilstander

Tendensene i Norge ser han i andre land, som i USA og Danmark: Sektoren politiseres og brukes for å oppildne egne politiske velgere gjennom symbolske, kortsiktige tiltak heller enn å føre en konstruktiv og grundig politikk som tar sektoren fremover. Dette gjør at Wig frykter en fremtid der akademias rolle som «dannelsesskapende kunnskapsbærer», som et demokrati trenger, neglisjeres. 

Statsminister Jonas Gahr Støre takket imidlertid Ola Borten Moe av som en handlekraftig minister. Wig er derimot ikke like imponert. 

– Jeg synes hans tid som minister bærer preg av en mindre interesse for å vinne noe for sektoren, og mer av å vinne symbolske politiske slag, der han konstruerer problemer som ikke finnes, som med internasjonalisering og språk.

Ola Borten Moe sto bak innføringen av skolepenger for internasjonale studenter som kommer utenfra EU/EØS og Sveits. I tillegg innførte han tiltak for å få mer norsk språk inn i akademia. Blant annet med krav om å kunne norsk på B2-nivå innen tre år for internasjonale forskere med fast stilling.

På spørsmål om hvilke forskjeller han ser nå kontra tidligere regjeringers styring av sektoren, trekker Wig frem at politikerne før ønsket internasjonalisering. Nå ser han en tydelig endring.

– Nå er det mer fokus på at internasjonalisering er et problem og at akademia ikke bidrar til samfunnet, sier Wig.

Politisk mynt

Fordi stadig flere skal gjennom høyere utdanning, blir politiske skillelinjer viktigere i sektoren, ifølge Wig. Han mener politikerne bruker dette for å hente stemmer fra velgerne. Likevel vedgår han at ikke alt fra politisk hold er feil.

– Noe av kritikken er helt legitim. Hvor mye skal man akademisere profesjonsutdanninger; hvor skal man ha læresteder? Slike spørsmål skal diskuteres. Det jeg frykter er at noen av konfliktene skal ta utgangspunkt i feiloppfatninger om forskning og akademia, sier Wig.

– Hvordan tenker du at det politiske Norge bør forholde seg til norsk akademia, da?

– Man må vektlegge internasjonal forskning og fagfellevurdering, at man søker å drive med veldig god forskning, og at det er et premiss for alt som foregår på universitetet, inkludert i formidlingen og undervisningen, svarer Wig.

Kunnskapsdepartementet har blitt forelagt kritikken fra Wig, men ønsket ikke å kommentere den.