Internasjonale studenter mer enn halvvert

Sidsel Roalkvam er senterleder på Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo. Med seg har hun Gudrun Cecilie E. Helland, studieleder på SUM. De har nylig gjort seg ferdig med introduksjonsdagen for senterets ferske kull.

På dette tidspunktet har vanligvis åtte-ni selvfinansierende utenlandske studenter utenfor EU/EØS og Sveits kommet for å starte på masterprogrammet Development, Environment and Cultural Change. Foreløpig har det bare dukket opp tre.

– Vi sendte tilbud til mange flere selvfinansierende internasjonale studenter enn det vi pleier å gjøre. Vi tenkte rett og slett at flere ville si nei, sier Helland.

Bekymret for utviklingen

Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS og Sveits har skapt store reaksjoner i utdanningssektoren. I fjor kalkulerte regjeringen en nedgang i antall studenter på omkring 70 prosent, basert på tall fra nabolandene Danmark og Sverige. Nye tall fra Khrono viser at prosentandelen nærmer seg 80.

Roalkvam mener at det er mange sider ved skolepengeinnføringen. Til tross for at det er helt nytt i Norge, er hun bekymret for den videre utviklingen.

– Det betyr masse for norske studenter å sitte i et internasjonalt klasserom, og det skal være mulig for studenter fra det globale sør å komme og studere. Innføringen bryter med en grunnleggende solidaritetstanke, mener hun.

– Tidligere hadde vi et kvoteprogram hvor studenter fra land i sør kunne søke og få stipend. Dette forsvant for noen år siden. Etter det har det aldri kommet noe tilsvarende, supplerer Helland.

Bedre enn forventet

Begge er likevel optimistiske etter gårsdagens introduksjon. De fryktet lenge at ingen ville dukke opp. Studentene på senteret er fra 18 forskjellige land, og rundt halvparten av disse er fra Norden.

– Norge har frem til nå vært et av få land som ikke krever skolepenger for internasjonale studenter. Hva tenker dere om det?

– Jeg er fundamentalt imot skolepenger. Gratisprinsippet er noe av det viktigste med høyere utdanning. Vi er veldig opptatt av solidaritet. Det vi har snakket mindre om er hva dette kan bety for selve kvaliteten på utdanningen. Vi skal gjøre det vi kan for å fortsette å tilby god utdanning, men i diskusjoner rundt bærekraft, klima og utvikling er internasjonale perspektiver veldig viktig, mener Helland.

– Dette er noe høyere utdanninger og studenter må stå sammen om. Vi blir mer selvsentrerte, men utfordringene vi har blir ikke mindre globale av den grunn, legger Roalkvam til.

Håper på god dialog

Roalkvam er tydelig på at innføringen av skolepenger fører til en endring i relasjoner. Hun synes det er viktig å bruke mulighetene det norske utdanningssystemet gir, og håper at blikket løftes i enda større grad fremover.

– Man må se på utfordringene vi har, og ta på alvor hva vår sektor kan levere i de enorme endringene vi må inn i. Enten vi vil eller ei.

Begge håper at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch kommer sektoren i møte på en bra måte, og sørger for at støtte- og stipendordninger blir prioritert.

– Utveksling er vel og bra, men det er noe med relasjonene og kompetansen som bygges over tid. Det er helt klart lettere å knytte sterkere bånd når alle er nye, poengterer Helland.

Som forventet

Nylig kom Khrono frem til at 332 internasjonale studenter starter på nasjonale gradstudier ved norske universiteter og høyskoler i høst. I fjor var tallet 1533, ifølge informasjonen avisen har innhentet fra studiestedene i Norge.

Det er i tråd med hva regjeringen forventet, skal man tro statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

– Vi vet fortsatt ikke om prosentandelen stemmer. Studiestarten må gjennomføres, og fristen for semesterbetaling har ikke utgått. Men det er omtrent som forventet, forteller han til Universitas.

– 70 prosent og 80 prosent er jo relativt ulike tall?

– Det er en betydelig nedgang. Vi har samtidig sett i nabolandene at det kom en stor nedgang det første året, før det gradvis går oppover igjen, fortsetter han.

Greier ut stipendordninger

Hoel sier at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) jobber med stipendordninger, men at det foreløpig ikke er tatt en beslutning om det vil bli noe av. Heller ikke når det eventuelt vil komme.

– Det er først og fremst et budsjettspørsmål, forklarer statssekretæren.

På spørsmål om det finnes en smertegrense som gjør at det blir en reversering i politikken, svarer Hoel at Kunnskapsdepartementet ikke har satt noen grense. Det vil imidlertid overraske stort om nedgangen blir enda større.

– Dette er en ordning som har bredt flertall på Stortinget, og jeg har liten tro på at det blir gjort om, sier han.

Pilen peker oppover

Hoel forteller at det i dag brukes rundt 40 milliarder på universiteter og høyskoler. Av de pengene brukes omkring én milliard på internasjonale studenter utenfor EU/EØS og Sveits. 

Han er klar på at Norge har tilpasset seg normalen i Europa når det kommer til skolepenger.

– Vil dette få konsekvenser for det internasjonale samarbeidet?

– Det internasjonale samarbeidet er stort, omfattende og ønsket. Vi har blant annet gjort unntak for studieavgift for søkere utenfor EU, EØS og Sveits som kommer på utveksling. I 2022 var tallene på innreisende utvekslingsstudenter på det høyeste noen gang. Den internasjonale studentmobiliteten går riktig vei, slår han fast.