Det lukter flesk

Om litt over ett år går nordmenn til valgurnene. Mye kan skje før den tid, men de politiske partiene har allerede startet kampen for å få deg over på deres side. Den lange valgkampen har begynt. Vær på vakt. 

Studenter har ikke tradisjonelt sett vært en viktig velgergruppe for de store partiene. Vi er dårlige til å faktisk møte opp på valgdagen, problemene våre er flyktige. Om tre-åtte år er vi ferdige med denne fasen av livet. Da kan vi begynne å bry oss om voksenting, som eiendomsskatt, arbeidsgiveravgifter og fergepriser. Andregangsvelgerne, gruppen de fleste studentene tilhører, er notorisk dårlige til å komme seg opp av sofaen, eller ut av lesesalen. Derfor har ikke de politiske partiene brydd seg noe særlig. Men det er i ferd med å endres. 

Statsministeren har fått seg Tiktok. Videoene av ham som heller dårlig halvliter på dårlig halvliter under Øyafestivalen er neppe tenkt for å nå Trude på 66 eller Lars på 42. AUF inviterer influencere til Utøya for å undersøke hvordan de kan få tilbake gutta. Erna lager saft og søker sin indre trad-wife. 

5. august gikk Tonje Brenna ut med en gladmelding til studentene. Studiestøtten skal knyttes til 1,5 G! Det betyr at studiestøtten knyttes til det grunnbeløpet som brukes i beregningen av pensjoner fra folketrygden. Grunnbeløpet reguleres til forventet lønnsvekst. En studiestøtte som faktisk følger med i samfunnet har studentbevegelsen kjempet for i mange år. Det høres nesten for godt ut til å være sant. Og kanskje er det det også. Forslaget må fremdeles godkjennes på Aps landsmøte, og Brenna vedkjenner at det er et dyrt tiltak. Populært blant studentene, men hvis det fører til at Arbeiderpartiet taper på andre fronter, kan du banne på at et dyrt tiltak for en gruppe som ikke kommer til å tenke på dette om fem år er noe av det første som ryker.

I forrige uke skrev Aftenposten om studenter som føler seg utrygge i Oslo. Et homofilt par ble knivstukket på Tjuvholmen, en kvinne ble slått ned av tre menn under et arrangement tilknyttet Pride. Begge hendelsene etterforskes som hatkriminalitet. At hatkriminaliteten mot skeive har økt, er hjerteskjærende og et problem som må tas på største alvor. Vi skal verne om det skeive miljøet. Men hatkriminalitet må ikke brukes for å så splid. Det løser ingen problemer. Å spille opp kriminalitet i Oslo for politisk vinning er et eldgammelt triks i boka. Ikke gå i fella. Selv om ungdomskriminaliteten har økt, er det totale bildet at antallet anmeldelser per 1000 innbyggere går ned. Voldelige enkelthendelser som ikke er motivert av hat, gjør ikke Oslo til en utrygg by. De problemene Oslo faktisk har løses ikke av at byens studenter er unødvendig redde. 

Og med det kan vi erklære den lange valgkampen for åpnet.