– Jeg har spist tomatsuppe til middag

Sandra Borch møter Universitas i Kunnskapsdepartementets lokaler. Det har gått i ett for henne etter at hun nøyaktig én uke tidligere tok over stol og nøkkelkort fra forgjengeren Ola Borten Moe, men hun har klart å finne en halvtime til oss. 

Utenfor venter en svart bil, som skal kjøre henne til flyplassen umiddelbart etter intervjuet, for at hun skal få helgen hjemme i Troms. Det prøver hun å få til så ofte hun klarer.

– Vi får vel starte med å gratulere deg med ny jobb! Har du funnet deg til rette her?

– Takk! Denne ene uka føles som to måneder. Jeg føler vi har fått gjort veldig mye på kort tid. Dagene er lange nå i starten, men det er spennende å sette seg inn i alt sammen, forteller statsråden.

Fortsatt ikke helt på plass

Hun har måttet prioritere hardt, og å gjøre kontoret hjemmekoselig har hun ennå ikke hatt tid til. Det meste av personlige effekter står fremdeles i pappesker på gulvet.

– Er det noe interessant i de eskene?

– Ja, hele livet mitt fra landbruksdepartementet er pakket ned i de eskene. Der har jeg alt fra vernesko til Felleskjøpet-dress. Og så er det vel to esker bare med sko.

– Det var et litt uvanlig syn, skyter kommunikasjonssjef Anders Lundell inn fra sidelinjen og fortsetter:

– Plutselig lå det noen sånne motorsag-greier strødd rundt på kontoret. Det er ikke så vanlig her.

– Det er en overgang å gå fra fjøs til universiteter, høyskoler, fagskoler og studier. Jeg tar med meg masse gode erfaringer fra tiden som landbruksminister, og mange av dem får jeg sikkert bruk for her også, sier Borch.

Vemodig overgang

Ola Borten Moe annonserte sin tilbaketrekning fra rikspolitikken 21. juli, etter at det kom for dagen at han har brutt regjeringens habilitetsregler ved å eie aksjer i Kongsberg Gruppen samtidig som regjeringen inngikk en milliardkontrakt med selskapet som de også er medeier i. 

De tidligere nevnte pappeskene på kontorgulvet vitner om at Borch har god trening i å fylle sko, og statsminister Jonas Gahr Støre har full tiltro til at hun klarer å fylle også Moes sådanne. 

Samtidig er Borch tydelig på at hun helst skulle tatt over departementet under andre omstendigheter.

– Jeg skulle ønske det med Ola ikke skjedde. Han er en fantastisk flink, dyktig og kunnskapsrik politiker. Men han gjorde rett i å gå av. Det var ingen annen utvei.

Klar for kamp

Borch sier at hun er klar for å gjøre alt hun kan for regjeringen, og ikke minst for høyskole- og universitetssektoren og studentene.

– Ja, nå er du jo politisk ansvarlig for alle landets 300.000 studenter. Men for ti år siden var du en av oss. Hvordan var din studietid?

– Jeg hadde noen flotte studieår på Universitet i Tromsø. Jeg bodde på studentbolig, og tilbragte mye tid på universitetet. Men også med medstudentene mine – det var et veldig godt miljø der i Tromsø, forteller den tidligere jusstudenten Borch.

– Det er en tid jeg liker å se tilbake på, og savner litt innimellom, legger hun til.

Ola Borten Moe valgte å beskrive seg selv som en «halvstudert røver», og var ofte i konflikt med studentene. Det er lett å tenke at den velstuderte Borch vil være mer fintfølende overfor studentenes behov, men hvor mye forstår hun egentlig av norsk studentliv? 

Mens hun tok graden sin var hun lokallagsleder, internasjonal leder, organisatorisk nestleder og leder i Senterungdommen, i tillegg til å være kommune- og fylkestingsrepresentant for Senterpartiet. Mye av dette på samme tid.

– Fikk du i det hele tatt tid til å drikke øl?

– Ja! Jeg vet hva det vil si å være student. Det var kviss på Meieriet på torsdager, og uteliv i helgene. Også det beryktede Isbjørnballet, som jusstudentene i Tromsø mener er det viktigste som skjer på hele studiet.

– Hva foregår der?

– Nei, det er hemmelig. Det får bli mellom oss jusstudenter.

Har spist vegetarmat

Vi spør Borch hva hun liker å gjøre på fritiden, og hun forteller at hun gjerne går turer i skog og mark. Hun liker også å trene, og forteller at det gir henne en «mental pause» fra rikspolitikken. Noe annet vi vet hun liker, er kjøtt.

– Tidligere i år sa du til Dagbladet at det ikke er middag hvis det ikke er kjøtt eller fisk. Var det mest politikk, eller faktiske matpreferanser?

– Det var nok mest at Dagbladet lette etter en god overskrift.Den uttalelsen handlet om at jeg er opptatt av norsk matproduksjon – uansett om det er kjøtt, fisk eller grønnsaker. I går spiste jeg faktisk tomatsuppe med makaroni.

– Det skulle jeg til å spørre om. Tomatsuppe med makaroni, det teller som middag?

– Det var i hvert fall kveldsmat, ler Borch.

– Kan lunsj være kjøttfri?

– I dag spiste jeg kylling, men det var hos statsministeren. Da tar man det man får. 

Det er ikke overraskende at en landbruksminister fra Senterpartiet er opptatt av norsk matproduksjon. Noe av entusiasmen for kjøtt har imidlertid forfulgt henne inn i Kunnskapsdepartementets kontorer: Mange forskere er kritiske til den nye ministeren, og viser til at hun ikke alltid tar for god fisk (eller kjøtt) det vitenskapen kommer frem til. 

Blant annet har hun kritisert kostholdsrådene, som utarbeides på bakgrunn av internasjonalt anerkjent medisinsk og helsevitenskapelige forskning.

– Bør vi ikke lytte til det forskerne på feltet sier når det gjelder hva vi spiser?

– Jeg har aldri betvilt kostholdsrådene. Det jeg har sagt er at jeg skulle ønske det var flere aspekter som var tatt inn i anbefalingene. Vi politikere må tørre å løfte politiske debatter, og her handlet det om hva slags matproduksjon vi skal ha i Norge.

Vil ha internasjonale studenter

Ola Borten Moe stod for en linje innen forskning og utdanning som splittet sektoren på flere punkter. Det ble blant annet rabalder rundt statsrådens ønske om mer norsk språk i akademia – enkelte jublet, mens andre var svært kritiske. Ikke minst har mange reagert på innføringen av studieavgift for utenlandske studenter, hvilket rammer studenter fra utviklingsland hardt.

– Står du ved disse avgjørelsene?

– Ola har ført regjeringens politikk; jeg har vært med på å utforme disse beslutningene i regjering. Jeg er opptatt av å ha god dialog med studentene, og hadde et veldig fint møte med studentorganisasjonene i forgårs. Mitt mål er å være studentenes stemme inn i regjeringen.

– Khrono har publisert tall som viser at det er enda færre internasjonale søkere i år enn forventet. Ser du for deg å gjøre noe for å gjøre det enklere for studenter utenfor Europa å komme til Norge?

– De tallene er ikke noen overraskelse for meg. Det samme skjedde i Sverige da de innførte studieavgift. Likevel mener jeg det var helt riktig beslutning. Vi trenger imidlertid internasjonale studenter til Norge, og norske studenter i utlandet, sier Borch og legger til:

– Så blir det viktig å få på plass stipendordninger for studenter fra utviklingsland som ønsker å ta en hel grad i Norge. Det har jeg allerede vært i dialog med utviklingsministeren om. 

Persona grata?

I en regjering som generelt sliter med å fenge velgerne, har Senterpartiet fått hard medfart i Kunnskapsdepartementet. Ola Borten Moe ble erklært persona non grata (uønsket) av studentparlamentene i Oslo og Bergen, og kritikken har haglet fra forskerhold. 

Blant de krasseste kritikerne finner vi Tore Wig i Morgenbladet, som hevder forskning og høyere utdanning har gått fra å være en «stille mus» til en «feit kalkun», som rovdyr à la Borten Moe og Borch skjønner de kan slå politisk mynt på å angripe. 

Det stod på trykk bare en uke etter at Borch hadde fått nøkkelkort og kode til sitt nye departement. 

Hva om vi legger godviljen til?

– Har du noen løfter til studentene?

– Jeg skal være studentenes talsperson i regjering. Jeg skal gjøre mitt beste, men vi kommer sikkert til å være uenige om enkelte ting. Men jeg er opptatt av å ha en god dialog.

– Ola Borten Moe ble erklært persona non grata ved universitetene i både Oslo og Bergen. Klarer du å unngå det, tror du?

– Det er ikke opp til meg å vurdere, men jeg skal gjøre min beste jobb på dette feltet. Dette er et felt jeg kjenner bedre enn jeg kjente landbruket da jeg gikk inn i det. Det blir en viktig jobb for meg å være studentenes representant i regjeringen, og å bidra til å belyse utfordringene og mulighetene studentene opplever i hverdagen, avslutter Borch.