Ny studentlov: Dette betyr den for deg

Denne uka ble regjeringens nye lovforslag for universiteter og høyskoler vedtatt. Loven påvirker studiehverdagen til 300 000 studenter. Regjeringen øker blant annet straffen for grov fusk fra ett til to år. 

Leder for Norges studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther, kritiserer lovforslaget. Hun mener at politikernes gode intensjoner ikke er nok for å sikre studentenes rettssikkerhet. 

– Loven i dag er litt bedre, men den er fortsatt full av hull, sier NSO-lederen. 

Lik behandling

Stortingsrepresentanten Lise Selnes (Ap) har ledet forsknings- og utdanningskomiteens arbeid med den nye loven.

Selnes er glad for å få på plass en oppdatert lov for sektoren. Den strammer blant annet inn bruken av midlertidige stillinger, sørger for å bevare og utvikle norsk som fagspråk og styrker studentenes rettssikkerhet, ifølge Selnes. 

– For oss er det grunnleggende viktig at studenter blir behandlet likt, sier Selnes til Universitas og refererer til de nye fuskereglene.

Hun hevder loven gjør at alle norske universiteter og høgskoler må samordne fuske-reglene sine. 

– Jeg vil også ta initiativ og invitere dem til dialog om det, sier Selnes.

Mer norsk og flere faste stillinger

I tillegg strammer loven inn bruken av midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler og lovfester at den muntlige undervisningen som hovedregel skal foregå på norsk. 

– Det er bra, fordi de fleste norske studenter skal inn i et norsk arbeidsliv etter endte studier, hvor arbeidsspråket er norsk, sier Selnes. 

– Hvorfor skal vi prioritere norsk over engelsk i undervisning, når mange studenter ender med å jobbe i internasjonale selskaper? 

– Engelsk er selvsagt veldig viktig. Likevel er norsk et veldig lite språk i verden, og det loven understreker er at akademia har et særlig ansvar for å ta vare på norsk fagspråk, sier Selnes til Universitas. 

– Helt på jordet

NSO-lederen, Oline Sæther mener at loven kommer til kort. Hun peker på at den ikke definerer hva grov fusk er, men likevel øker straffen for dette fra ett til to års utestengelse fra utdanningsinstitusjonen. 

I en kartlegging som VG foretok, kommer det frem at det er nettopp denne straffen studenter oftest ilegges ved anklager om fusk.

Sæther er sterkt imot at straffen økes.

– Det er helt på jordet å åpne slusene for at universitetene og høyskolene kan bruke to år med utestengelse når terskelen for ett år er alt er lav, sier hun.

Sæther mener at studentene heller har behov for dialog om fusk, for å ha klart for seg hva fusk er. I tillegg stiller hun seg spørrende til hva studenten lærer av å bli utestengt i to år fra studiet. 

I stedet mener NSO-lederen at annullering av eksamen er langt mer hensiktsmessig som reaksjon på fusk, enn to års utestengelse. 

Mener loven burde vært trukket

Stortingspolitiker Himanshu Gulati (Frp) er langt på vei enig med NSO-lederen. Gulati har tidligere bedt regjeringen trekke loven. Gulati mener fuskedefinisjonen ikke er god nok.

– Vi må skille mellom misforståelse, bagateller, mindre feil og åpenbar juks når man skal sanksjonere fusk, sier Gulati til Universitas. 

Han reagerer også på at studenter har blitt utestengt fra universiteter og høyskoler, før klagen har blitt behandlet ferdig. 

– Straff skal ikke iverksettes før studentens klage er ferdigbehandlet, mener Frp-politikeren. 

Ap: Universitetene vet best 

På spørsmål om hvorfor straffen for grov fusk økes, men mangler en definisjon på hva grov fusk er, svarer Selnes følgende: 

– Vi har hatt god dialog med NSO og ledelsen på universitetene under behandlingen av lovforslaget. Grunnen til at vi ikke definerer fusk i loven, er fordi vi mener at det er de vitenskapelige ansatte på universitetene som er best kvalifiserte til å avgjøre hva som regnes som fusk innenfor deres respektive fagfelt, svarer hun og legger til:

– På høyere utdanning er det forskjellige fag og ulike eksamener som krever individuell tilnærming for å vurdere fusk. 

Selnes forklarer også at den nye loven gjør det mulig for studenter som anklages for fusk å fortsette studiet frem til klagebehandlingen er gjennomført.