FPØ-gutten er endelig her

Cambridge har ham. Yale har ham og Oxford har ham. I 2020 kom statsministerskolen til Norge, og vi fikk ham, vi óg. Mest sannsynlig har han satt seg omtrent midt i forelesningssalen. Det hender han noterer, men først og fremst sitter han godt tilbakelent, med armen over seteryggen på nabosetet. Med innøvd bevegelse drar han håret både opp og bak, før han strekker hånda i været, – rister ørlite på håndleddet så gullklokka forsvinner innunder ermet. Det kremtes.

I 2017 rapporterte Universitas om HF-gutten med munndiaré, i 2022 om SV-gutten. Om de to har formert seg i de dype labbene på Blindern, eller om UiO har fått beskjed om at vi går en tid med hyppige statsministerbytter i møte er uklart. Resultatet er uansett den enda mer snakkesalige, enda mer ambisiøse, enda mer beleste FPØ-gutten.

Som oftest går han i skjorte og genser, men tro ikke at FPØ-gutten er en snobb. Nei, nei, nei! Han kan også troppe opp i forelesning i shorts og fotball t-skjorte. Han hadde kanskje 6.3 i snitt ut av Elvebakken videregående, men ingen er mer mann av folket enn ham. Men FPØ-gutten er travel, og forelesningene må brukes til å finslipe et par egenskaper for videre bruk:

Nummer én: en politiker må ikke nødvendigvis lytte til eksperter. Han må først og fremst kunne late som. I likhet med HF-gutten rekker FPØ-gutten opp hånda for å sjekke om oppfatningen hans stemmer, og kanskje dra inn det siste poenget fra URIX-episoden han hørte på bysykkelen på vei fra «kollektivet» (red.anm pappas ekstraleilighet), på Adamstuen. Er det noen som er god på å trekke lange linjer er det ham! Stemmer derimot ikke FPØ-guttens oppfatning kan han rekke opp hånda både to og tre ganger til. Dette er god trening til både Dax-18 og Arendalsuka. FPØ-gutten gir seg ikke før alle motstandere er felt, inkludert foreleser. Det er kanskje taletid på Stortinget, men ikke i Auditorium 1.

Nummer to: forelesning er en ypperlig anledning til å snakke til folket. FPØ-gutten får virkelig testet evnene sine til å snakke tydelig og rolig, øvd på formuleringer allmuen vil forstå, og prøvd ut ord han selv ikke vokste opp med i vokabularet sitt, som «liksom» og a-endinger. FPØ-gutten vet selvfølgelig at valgdeltakelsen er langt høyere blant universitetsutdannede. Det er dette som er publikumet å satse på.

Og sist, men aller viktigst: pausen. Det er kanskje bare 526 0000 minutter til neste stortingsvalg, men FPØ-gutten vet at forelesningspausen er muligheten til å tilbringe 15 av dem med de øvrige befolkningslagene, de som ikke kom inn på UiOs elitestudium.

Her finnes kanskje studenter uten hytte eller de med kun én forelder. Kanskje kjenner de noen med foreldre med ekte arbeiderjobber, slike FPØ-gutten bare har lest om i PPE1000: sveisere, malere og veibyggere – hva nå enn yrkestittelen deres er. Kanskje er FPØ-gutten så heldig at han er på seminargruppe med noen som har foreldre som er sykepleiere og lærere! Disse kan refereres til i fremtidige debatter når han må forsvare renteøkninger, men likevel fremstå som en likanes type: selvfølgelig har FPØ-gutten forståelse for at ditt og datt er tøft for den gjennomsnittlige nordmann. Han har bare aldri kjent på det selv.

Så takk Gud og Svein Stølen for at vi har fått statsministerskolen til Blindern. På Science Po får ikke vår fremtidige landsfader møtt ekte barn av venner av tanter av arbeidere. Det får han heldigvis hos oss.