Får lese studentenes e-post

Mandag la Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) fram den reviderte personopplysningsforskriften. Forskriften gir adgang til å «gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse» blant annet når det er «berettigede interesser ved virksomheten». I forskriften står også at «reglene gjelder så langt de passer for universiteters og høyskolers innsyn i studenters e-postkasse».

Advokat Mette Borchgrevink ved advokatfirmaet Steenstrup og Stordrange er spesialist på arbeidsrett og personvern og forklarer at formålet med forskriften var å rydde opp i et villnis av uklarheter.

– Forskriften er ment at skal gi trygge og greie regler å følge i arbeidslivet. Men studenter er nå nærmest slengt på uten noen nærmere spesifisering eller retningslinjer, sier Borchgrevink.

– Så rektor kan altså lese studenters e-post?

– Ja, på visse vilkår kan rektor, eller kanskje mer sannsynlig IT-ansvarlige, gå inn på hjemmeområder eller e-postkasser. Det må enten være på grunn av berettige interesser ved virksomheten, eller mistanke om straffbare forhold som for eksempel fildeling eller videresending av forskning som skal være hemmelig, sier Borchgrevink.

– Må ikke alle overvåkes for at man skal avdekke ulovligheter?

– Mistanke kan komme for eksempel gjennom tips fra andre studenter eller overvåking av brannmurer og serveraktivitet, sier Borchgrevink.

Siden den nye forskriften er så uklar for studenters vedkommende, frykter flere store forskjeller i hvor tett studenter nå kan overvåkes. Professor Dag Wiese Schartum ved avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), tror det kan føre til forskjellig personvernspraksis ved de forskjellige institusjonene.

– Kan en få én tolkning ved Universitetet i Bergen og en helt annen ved UiO?

– Ja, det tror jeg ganske sikkert. Forskriften gir mange spørsmål som alle universiteter og høyskoler selv må ta stilling til, sier Schartum, som er skeptisk til at reglene som skal gjelde for næringslivet også vil gjelde ved høyere utdanningsinstitusjoner, ettersom det er stor forskjell på de to sektorene.

– Kontroll av studentene unødvendig

Skepsisen deles av jusstudent Karen Cecilie Ruud (22).

– Formålet med forskriften er kontrolltiltak i næringslivet som skal sjekke at ansatte oppfyller pliktene sine og holder seg innenfor arbeidsavtalen. Da blir det vanskelig å overføre reglene til studenter. Hvordan skal det gjøres? For studenter er det hele mer av privat karakter, sier Ruud.

– En arbeidsgiver vil gjerne kontrollere arbeidstaker, men det er ingen grunn til å kontrollere studentene, sier hun.

Schartum påpeker at forskriften egentlig ikke gir noen klare svar for studenters vedkommende.

– Det er ganske åpent hva det konkret vil komme til å bety for studentene. Det som trengs er spesifiserte vilkår for at for eksempel universitetsledelsen kan komme inn på hjemmeområder og e-post, for dagens reglement er veldig uklart.

Han mener de diffuse formuleringene der studenter kun er omtalt i en bisetning, skyldes begrenset arbeidskapasitet i FAD under utformingen:

– De har ment at arbeidslivet har vært så viktig at det er her de har lagt inn kreftene. Studenter har bare kommet med på lasset.

Schartum mener departementet må ta stilling til hva som ligger i forskriften sånn at en sikrer felles praksis på tvers av institusjonene. UiO må uansett gå gjennom forskriften og ta stilling til hva den innebærer for institusjonen.

Kanskje ferdig i tide

Arbeidet overfor lærestedene er allerede i gang, ifølge Åste Skullerud, seniorrådgiver i FAD. Hun sier departementet skal samarbeide med Kunnskapsdepartementet (KD) om å utarbeide retningslinjer for hva forskriften, som trer i kraft 1. mars, betyr i praksis.

– Vi vet ikke om vi blir ferdige med retningslinjene til 1. mars, men vi gjør det så raskt som mulig. Om vi ikke er ferdige til da, får vi diskutere konsekvensene, sier Skullerud, som sier de ikke har begynt arbeidet tidligere, fordi de har hatt nok å gjøre med forskriften.

– Hvorfor er den samme forskriften satt å gjelde for både næringsliv og akademia?

– En har ment at de samme reglene kan gjelde for både privat sektor og utdanningssektor.

Udemokratisk prosess

Men ifølge Jon Bing, professor ved institutt for rettsinformatikk, omgår departementene de demokratiske prosedyrene rundt utforming av forskriften når de utformer retningslinjene seg imellom bak lukkede dører.

– På denne måten omgår de høringsrundene der partene kan komme med innspill, sier Bing, som mener det burde ha blitt laget en helt ny forskrift.

– Det å lage retningslinjer, er en dårlig erstatning, og den rettslige statusen til slike retningslinjer er tvilsom.

Bing mener at UiO i første omgang ikke trenger en forskrift:

– Vi har hatt et reglement som regulerer dette siden 1986. Hovedregelen her er at en ikke har tilgang til hjemmeområdene til studenter, med noen unntak.

Lette forståelsen

FAD på sin side, mener derimot at det er liten grunn til å bekymre seg. På e-post skriver kommunikasjonssjef i FAD, Frode Jacobsen, at dette ikke dreier seg om å utarbeide formelle retningslinjer (journ. uth.), som skal supplere eller endre forskriftens anvendelse i undervisningssektoren. Samarbeidet mellom FAD og KD er derfor ingen omgåelse av demokratiske prosesser.

– Det er kun snakk om å utarbeide veiledende informasjon som skal lette forståelsen og dermed anvendelsen av forskriften, siden en del av begrepsbruken er knyttet til arbeidslivet, og ikke automatisk kan anvendes på studenter, skriver Jacobsen.

Det blir med andre ord opp til institusjonene å velge tolkninger.