Passelig gøy

Fin fyr 

Artist: Fløi

Sjanger: Indie

Bandet Fløi er kanskje oslobasert, men er likevel umiskjennelig bergensk: I bandnavnet, men også musikalsk, ettersom de spiller en lett fordøyelig blanding av indie pop/rock det er lett å forbinde med vestlandshovedstaden. 

Deres nye (og første) EP består av seks låter som alle på ulike måter dreier rundt livet som noe og tjueåring. Vi finner låter om alt fra motgang i arbeidslivet («Kastes ut») til spekulasjoner rundt hvem den mystiske mannen på baren er («Sherlock»). 

Generelt beskrevet er tekstene enkle og lett tilgjengelige. Det musikalske bildet er lystig og lettbeint, dominert av fengende gitarriff og en god dose romklang. Fin fyr er altså på ingen måte dårlig! Dessverre er den heller ikke spesielt spennende. 

Låtene er som nevnt lette og tilgjengelige, men etter gjentatte lyttinger også litt kjedelige. Det blir litt for glatt og friksjonsløst, jeg savner motstand, og også kanskje litt særpreg. EP-ens seks låter ligner hverandre, og ligner også veldig mye annet. Musikken kan dekkende beskrives med at den «kanskje minner litt om The Strokes». Da er det fort å havne i glemmeboken. 

Samtidig er det kvalitetsforskjeller også låtene i mellom. EP-ens høydepunkt er «Fri som fuglen», som både er fengende og allsangvennlig. Dette til tross for at den merkverdig nok har rappet koringa fra Pitbull og Christina Aguileras «Feel this moment» (Eller kanskje heller på grunn av dette?). 

Et tilsvarende bunnpunkt er «Tapt generasjon». Denne er nevneverdig mindre fengende enn resten av EP-ens låter, og dreier også om en tematikk (smarttelefonens negative innvirkning på unge) som kanskje oppleves i overkant forslitt. 

Alt i alt leverer Fløi finfin radiomusikk, som fungerer godt som bakgrunnsmusikk, men som kanskje likevel ikke er det man brenner etter å legge til som neste i køen.