På tide med bråk
For første gang på tjue år skal debatten atter en gang runge i 70-tallsstudentenes verbale boksering, Storsalen på Chateau Neuf.
– Det blir jo en slags lakmustest da. På hvor politisk engasjerte blindernstudentene er, sier viceformand for Det Norske Studentersamfundet, Fredrik Svensen, og gir med det et spark bak til den menige student.
Ledelsen på Chateau Neuf har høye forventninger til åpningen av Storsalen. For Karen Jo Fields kommer, Teater Neuf spiller og debattpanelet har skytset klart. Men kommer studentene?
– Vel, det blir neppe kø og videooverføring av debatten til Blindern slik som på 1970-tallet. Det tror vi ikke. Men målet er likevel å revitalisere debatten med stor D, sier Svensen.
25. oktober er en stor dag for Studentersamfundet. Å åpne Storsalen etter 20 år i dørgende stillhet, vekker drømmer om frådende studentmasser for en ledelse som til tider sliter med studentenes oppslutning. I beste fall kan Storsalen bringe tilbake en debattkultur som forsvant under jorda på 1980-tallet.
– Derfor er vi utrolig spente, sier leder for Studentersamfundet, Øistein Ø. Svelle.
Mistet hodet
Spør du en hvilken som helst akademisk 50-åring om han husker Storsalen, vil han sannsynligvis få tårer i øynene eller et fårete smil om munnen. Debattene i denne salen var landskjent som en tumleplass for brennende engasjement; blant annet for forfatter Jon Michelet og UiO-rektor Arild Underdal. Studentdebattene den gang satte dagsorden, og sto på ukesplanen til enhver samfunnstopp som hadde noe å si.
Forfatter, spilldesigner og tidligere Grønt Gras-entusiast Christian Vennerød, diskuterte det gode liv med Arne Næss og daværende finansminister Per Kleppe på Chateau Neuf-scenen.
– Det var uten tvil landets viktigste talestol, nest etter Stortingets da, og et veldig livlig debattsamfunn. Store forfattere fremførte banebrytende tanker, sier Vennerød.
På 80-tallet kollapset debattkulturen på Chateau Neuf, og Storsalen har siden den gang vært utleid til et privat teater. Vennerød karakteriserer begynnelsen av årtiet for høyt hår som et sort kapittel for et studentengasjement der «studentene mistet hodet fullstendig».
– Det hele munnet ut i surrealistisk propaganda fra Arbeidernes Kommunistpartis (AKP) side, det var helt forferdelig. Debatten ble til krangel og roping av slagord, som gikk på bekostning av fruktbar meningsutveksling, sier Vennerød.
Trekkplaster
1970-tallet står likevel igjen som en glorifisert storhetstid for Studentersamfundet. Studentene i Prosjektforum, som arrangerer debatten, ønsker å vekke glemte tradisjoner til live.
– Engasjement finnes. Det er bare blitt vanskeligere å vekke det. Debatt på Chateau Neuf kjemper mot en flom av andre tilbud, sier prosjektstudent Kjersti Arntsen.
– Er det derfor Karen Jo Fields er trekkplaster?
– Dessverre har det blitt slik. Men vi håper at debatten kan sette i gang en ny debattkultur blant studentene. Vi vil få debatten ut av eiffelbeinstårnet og rette søkelyset mot de store problemstillingene. Vi vil ha Storsalen fra 70-tallet tilbake, sier Arntsen.