Studieavgift: Universitetsstyret hadde sitt andre møte for året på tirsdag. Da vedtok de blant annet at studenter utenfor EØS og Sveits må betale skolepenger fra høsten av.

Skolepenger for utenlandske studenter:

Utdanning til en halv million

Universitetsstyret ved UiO har vedtatt studieavgifter for studenter utenfor EØS og Sveits. Fra høsten kan de måtte bla opp i dyre dommer for utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Etter at regjeringen valgte å innføre skolepenger for internasjonale studenter, skal universitetene og høgskolene nå ta fatt på prissettingen av de ulike studiene.

Dette er vedtaket:

- Universitetsstyret vedtar innføring av studieavgifter for studenter fra utenfor EU/ EØS og Sveits ved UiO fra og med studieåret 2023/24.

- UiOs opplegg for studieavgifter skal gjennomføres på grunnlag av de varslede endringene i universitets- og høyskoleloven.

- Universitetsstyret vedtar den foreslåtte prismodellen for studieavgifter til UiOs studieprogram.

- Dette gir følgende prisliste for studieåret 2023/2024:

• Studier i kategori F – 130.000 per år

• Studier i kategori E – 160.000 per år • Studier i kategori D – 180.000 per år • Studier i kategori C – 260.000 per år • Studier i kategori B – 380.000 per år • Studier i kategori A – 500.000 per år

- Universitetsstyret gir universitetsdirektøren fullmakt til å foreta justeringer i prismodellen.

- Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å fastsette lokalt regelverk om studieavgift.

Kilde: Universitetsstyret ved UiO

Tirsdag vedtok derfor universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) innføring av studieavgifter for studenter utenfor EØS og Sveits. Prislisten deles inn i seks kategorier, og studenter kan måtte regne med å betale mellom 130- og 500.000 kroner hvert år, avhengig av hvilket studieprogram de velger.

Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi vil bli de dyreste, mens lavere grader innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, i tillegg til økonomi og administrasjon, vil være blant de rimeligere alternativene.

Løftebrudd

I oktober i fjor la regjeringen frem et forslag i forbindelse med statsbudsjettet om at studenter utenfor disse områdene må betale skolepenger.

Under et studentpolitisk møte i samme måned var forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe klar på at Norge ikke kunne være det eneste landet i verden som tilbyr gratis utdanning, og viste blant annet til land som USA, England og Australia.

Bruddet med deres egen regjeringsplattform og valgløfter resulterte i sterk kritikk fra flere hold. Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), omtalte det da til Universitas som «et brudd på et fundamentalt prinsipp om at norsk utdanning skal være gratis».

ANSA-president Anna Handal Hellenes sa bestemt at dette ville «lukke dørene for internasjonalisering».

Ser til nabolandene

Innføringen av studieavgifter kommer i kjølvannet av en reduksjon i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren. Det totale kuttet ligger på rundt 75 millioner kroner i år. UiOs andel vil ligge på rett over 12 millioner kroner.

I sakspapirene skriver UiO imidlertid at «det ikke er noen direkte sammenheng mellom beregningsgrunnlaget for departementets kutt og institusjonenes mulighet for inntjening». Kunnskapsdepartementet foreslår at Norge bruker tilsvarende regler som i Sverige og Danmark, som sier at studieavgiften minimum skal dekke kostnadene av de ulike utdanningene.

Kristin Clemet, nåværende styremedlem i universitetsstyret ved UiO og tidligere utdannings- og forskningsminister, sa at departementet anslår et frafall av internasjonale studenter på cirka 70 prosent etter innføringen av studieavgifter, men at det sannsynligvis vil normalisere seg.

– I Sverige tok det ti år før antall studenter var det samme som før. I Danmark tok det bare to, sa hun på møtet.

Videre i vedtaket står det at universitetsstyret gir universitetsdirektøren fullmakt til å foreta justeringer i prismodellen.

Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker var i møtet på tirsdag tydelig på at UiO burde få en større grad av autonomi. Han ønsker at kostnadskategoriene blir myket opp, noe som ifølge ham vil gjøre at fokuset fremover kan rettes mot både kvalitet og internasjonalt samarbeid.

Hakk i hæl

Atle Faye er kommunikasjonssjef ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). Han skriver i en e-post til Universitas at de for tiden gjør en vurdering av hvilke kostnader en innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil medføre.

«Det er ennå ikke fastsatt en konkret studieavgift for Khio. Den korte tiden fra politisk vedtak om skolepenger, til ordningen skal innføres, skaper tidspress for institusjonene, og gjør også situasjonen svært utfordrende for studenter som søker om opptak», fortsetter han.

De dyreste studiene ved UiO vil ligge på rundt en halv million i året. Vil dere være i det samme sjiktet?

«Hva det vil koste, vet vi ikke ennå. Det er det man internt jobber med å finne ut av. Det vi kan si generelt, er at utdanning innen de praktisk-estetiske fagene er dyre, ettersom utdanningen er veldig praksisnær og studentene er avhengig av tilgang på scener, utstillingsrom, materialer og verksteder.»

Faye forteller at kommende studenter vil bli orientert om at det politisk er fattet et vedtak om å innføre en slik studieavgift, og at de vil få informasjon om et eventuelt beløp så fort som mulig.

Oslomet kommer til å følge Kunnskapsdepartementets krav om å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits fra høsten i år. I likhet med UiO vil studieavgiften hos dem variere basert på studie. I en e-post til Universitas skriver Silje Fekjær, prorektor ved Oslomet, følgende:

«Studieavgiften for å ta en master på Oslomet vil variere fra 185.400 til 373.550 kroner for denne studentgruppen, avhengig av hvilket studieprogram de får opptak på».

Powered by Labrador CMS