Foreslår helomvending av opptakssystemet

Dagens opptakssystemet til høyere utdanning skal legges under kniven, og kan potensielt gjennomgå store endringer. Siden forslagene ble presentert i desember, er det nå tilbake fra en høringsrunde. Fremtidens studenter vil trolig gjennom en svært annerledes søkeprosess enn dagens, skal vi tro forslagene.

Utvalget ønsker at en ny modell både skal være rettferdig, effektiv og enkel å forstå. Samtidig vektlegger de et samfunnsmessig behov for å få unge ut i utdanning og videre inn i arbeidslivet så raskt som mulig (se faktaboks). I dag er gjennomsnittsalderen for 22 år når vi begynner å studere.

Splittede meninger

I listen over tiltak som skal sørge for en raskere inngang til høyere utdanning, foreslås det å skrote dagens ordninger med tilleggspoeng som inkluderer alders-, kjønns-, og såkalte militærpoeng etter avtjent førstegangstjeneste.

Forslaget som skaper mest splittelse er anbefalingen om å fjerne muligheten til å forbedre vitnemålet fra videregående. For søkere som ikke når opp i konkurransen om en studieplass, foreslår utvalget å tildele 20 prosent av studieplassene via opptaksprøver, gjennom en såkalt opptaksprøvekvote.

Big business

Andelen som velger å forbedre sine karakterer eller ta påbygg gjennom privatistordninger har nemlig skutt i været de siste tiårene. Ved fjorårets vårsemester avla om lag 36.000 elever en slik eksamen, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Dette er en dobling siden 2009.

Det gir også penger i kassa for privatistskolene. De fire største aktørene hovet inn over en halv milliard kroner i 2021 til sammen, men ikke primært fra såkalte forbedringsprivatister. Tall fra SSB viser at tre av fire tar kun fag som ikke er bestått fra før, som førstegangsprivatister. Studiet med høyest søkertall etter avlagt privatisteksamen er sykepleiestudiet.

Kritisk til forslag

Universitas tok turen til Sonans, landets største privatistaktør, for å møte de som benytter seg av dagens ordning. På campus kryr det av elever som bruker titalls tusen for å forbedre vitnemålet sitt. Dersom forslaget til Opptaksutvalget innføres, er det frykt for at klasserommene her kan stå tomme om noen år.

– Jeg hadde aldri klart å lese uten den støtten og hjelpen som er rundt, sier Viola Holt Iversen (28).

Iversen er en av dem som forbedrer vitnemålet sitt her. Hun ønsker å komme inn tannlegestudiet, og trives med friheten og fleksibiliteten i en privatisthverdag. Iversen og medprivatist Valmir Jakupi (21) er takknemlige for muligheten til å ta opp fag for å komme inn på drømmestudiet.

Hun er skeptisk til forslaget om opptaksprøve, og tror ikke det vil gjøre det enklere å komme inn på studier.

– Når det kun er 20 prosent som får tilbud etter en opptaksprøve, vil det være en liten sjanse for å komme inn på ønsket studium. Kommer man ikke inn, er vel løpet kjørt, da.

Jakupi på sin side er hakket mer optimistisk innstilt.

– Det høres greit ut. Men det er bra å kunne få en ny sjanse ved å ta opp fag.

Iversen får lån fra lånekassen for å finansiere det nye vitnemålet sitt. Hvis en opptaksprøve skal være gunstig, mener hun Lånekassen må kunne finansiere et lignende tilbud for de som skal ta en opptaksprøve.

Positiv til endring

Høringsuttalelsene viser at universitetene er begeistret til en opptaksprøveordning for søkere som ønsker å forbedre sin rangeringsposisjon. Universitetet i Oslo (UiO) støtter forslaget til en slik todelt ordning, og innføring av en nasjonal standardisert opptaksprøve.

Samtidig mener universitetet at ordningen må nøye utarbeides, og ser bekymringsfullt på ringvirkningen en slik ordning kan ha på karakterpress og psykisk helse, skriver de i høringsuttalelsen sin.

Prorektor ved Oslomet Silje Fekjær opplyser til Universitas at de i likhet med UiO er engasjerte i kampen om å endre et system der mange unge i dag bruker en liten formue på å forbedre sitt karaktersnitt.

“Vi er positive til forslaget, blant annet fordi vi mener det er bra om potensielle studenter bruker mindre tid og ressurser på å ta opp fag. Vi mener at utvalgets forslag til generell opptaksprøve kan være en god erstatning, men at en slik rangerende prøve bør utformes bevisst.”

Fekjær legger til at Oslomet per nå ser få andre gode alternativer til en generell opptaksprøve.

Frykter økte klasseskiller

Administrerende direktør ved Sonans Marit Aamold Trysnes er kritisk til forslaget. Hun mener at vi står i fare for å kaste ut babyen med badevannet når det er foreslått hva hun anser som et mindre sosialt og inkluderende opptakssystem.

– I 37 år har privatistordningen, slik vi kjenner den i dag, bidratt til sosial mobilitet og utjevnet noe av den sosiale reproduksjonen i skolen. Det er uheldig at valg man tar på videregående kan få følgelig konsekvenser resten av livet.

– Men gir ikke opptaksprøven elevene en ny sjanse?

– I dag får du støtte fra Lånekassen når du tar opp fag, det gjør at alle har like muligheter. Dersom du ikke får den samme støtten for å øve til opptaksprøven, vil det bli et økende skille mellom de som har midler til å finansiere en slik hjelp, og de som ikke har det, mener Trysnes.

Hun tror at privatundervisning på videregående vil eksplodere når man kun har en eneste sjanse per karakter. Flere har uttrykt bekymring for de svakeste elevene. Dette er også Trysnes opptatt av.

Utvalget har sett på opptakssystemet til Sverige når de har utarbeidet det nye forslaget. I nabolandet kan elever som ikke kommer inn gjennom karakterkravet, avlegge en opptaksprøve.

– I Sverige er gjennomsnittsalderen for når en person starter å studere 25, i Norge er den 22. Hvorfor vi ser til Sverige når vi skal fornye opptakssystemet da, gir liten mening, mener Trysnes.

Dagens alderspoeng tenker Trysnes det kan være lurt å vurdere.

– Du må ta opp mange fag for at det skal gjøre samme uttelling som ett alderspoeng.

Skeptisk

– Vi er positive til mye av det utvalget foreslår, mange av disse endringene kan føre til et enklere og mer forutsigbart opptakssystem.

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam mener derimot en vei inn i utdanningssystemet via en opptaksprøve ikke vil endre problemstillingene i dagens system.

– Vi har vært skeptiske til denne standardiserte opptaksprøven, fordi den viderefører noen av de samme mekanismene som dagens privatistordning. Med en slik prøve er sjansen stor for at man fortsatt vil bruke mye tid og ressurser på å forberede seg på en sånn type test istedenfor.

Når systemet nå skal evalueres presenterer NSO en egen løsning, som åpner for å gjøre en mer helhetlig vurdering av en andel søkere der både erfaring, motivasjon og opparbeidet kompetanse vektlegges.

– En slik løsning vil gi utdanningsinstitusjonene muligheten til å sette av 20 prosent av plassene til kandidater der de vektlegger andre faktorer som kan gjøre dem godt kvalifisert til ulike utdanninger. Disse metodene må være opp til de som kjenner sine fagmiljøer best.

Samtidig påpeker hun at det ikke må foreligge et stort faglig gap mellom søkerne som kommer inn med karakterer, og de som kommer inn gjennom den alternative sideveien.

– Det er mange godt kvalifiserte mennesker som ønsker å ta en utdanning, men som ikke får muligheten til det i dag, fordi de ikke fikk gode nok karakterer. De kan ha andre kvaliteter som gjør dem minst like kvalifiserte, avslutter Godal Dam.