Vil ikke ha norskkrav

6 av 10 faramsistudenter ved Universitetet i Oslo (UiO) har flerkulturell bakgrunn. I forrige uke skrev Universitas at ansatte ved Farmasøytisk institutt ønsket å innføre karakterkrav på 4 i norsk for farmasistudiet. Årsaken til forslaget er at flere forelesere og andre ansatte opplever at studentene har faretruende dårlige norskkunnskaper. Imidlertid får forslaget liten oppslutning både fra fakultetsledelse og UiO sentralt.

– Det er, og har alltid vært, uaktuelt å innføre et slikt karakterkrav for farmasi. Instituttet passer på å gi oppfølging til de som trenger det, men utover dette stilles det ingen krav, sier Knut Fægri, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

Unikt problem

Monica Bakken, studiedirektør ved Universitetet i Oslo, sier at ledelsen er kjent med utfordringene på farmasi, men at de ikke kjenner til at denne utfordringen finnes på andre institutter.

– Saken har ikke vært diskutert sentralt, fordi fagmiljøene selv må ta en vurdering på hvilke utfordringer de møter på, sier Bakken.

Hun forteller videre at universitetet er inne i en høringsrunde knyttet til nasjonal opptaksforskrift fra Kunnskapsdepartementet (KD). I forbindelse med dette forskriftet kan de ulike fakultetene fremme hvilke problemer eller krav de eventuelt måtte ha overfor ledelsen, som eventuelt bringer kravene videre til KD.

KD er skeptiske

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), er ikke udelt positiv til et karakterkrav i norsk.

– Dette er selvsagt en sak som UiO må ta stilling til selv, men utover dette vil jeg signalisere en viss skepsis til karakterkrav. Det er i dette tilfellet snakk om faglig sterke studenter, som det virker som kan integreres ved hjelp av enkle tiltak underveis i studiene. Å skape bedre kommunikasjon ved hjelp av gruppearbeid er et eksempel på et slikt tiltak.

– Aldri noe sentralt ønske

Leder ved Farmasøytisk institutt, Karen Marie Ulshagen, sier at instituttet sentralt aldri har hatt noe ønske om å innføre karakterkrav i norsk, og at det aldri har blitt fremmet noen vedtak om dette fra Programrådet. Hun sier også at hun aldri har hørt at noen har opplevd norskkunnskapene ved instituttet som et problem, men at de få studentene som sliter med norsken får den hjelpen de trenger.

– Vi tilbyr de som ønsker det å ta en prøve, og et påfølgende norskkurs. Dette er en ordning som vi har hatt i flere år, og det nye momentet i saken dreier seg kun om hvem som skal få dette tilbudet. Og det gjelder altså et fåtall, sier Ulshagen.